Verdensmester reagerer: – Hvis vi skal holde på sånn, kan vi bare legge ned antidopingarbeidet

Kammerherre Egebergs Ærespris ble opprettet i 1919 av Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921). Den regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse.

Pokalen ble ifølge Idrettsforbundets hjemmeside satt opp for å fremme allsidig idrett.

– Jeg blir jo veldig rørt når jeg står og hører på begrunnelsen. Det er en pris som er det aller største å få i norsk idrett. En pris jeg setter utrolig stor pris på. Det er på grunn av den historien den har, sier Johaug til NRK.

– Ikke dømt for juks

Det var ventet at tildelingen ville vekke reaksjoner på at Johaug nå får denne prisen. I statuttene heter det nemlig også at «kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier». Som kjent har Therese Johaug sonet en dopingdom på 18 måneder etter å ha testet positivt på det anabole steroidet klostebol i 2016.

Juryleder Børre Rognlien hadde forberedt et svar også på dette.

– Komiteen har vurdert sak og konklusjon fra CAS. Hvis Johaug hadde vært dømt for doping i betydningen av å ha forsøkt å jukse seg til bedre prestasjoner, ville hun ikke ha vært aktuell for Egebergs Ærespris. Johaug er imidlertid verken tiltalt eller dømt for forsøk på juks. Hun er tiltalt og dømt for brudd på dopingreglementets krav til aktsomhet fra utøveren, det er et krav som ligger på utøver, sa den tidligere idrettspresidenten i den direktesendte tildelingen på NRK.

– Komiteen mener imidlertid at uaktsomheten alene ikke kan diskvalifisere Johaug som en god rollemodell. Det er en avgjørende og prinsipiell forskjell på uaktsom handling og handling med forsett, sier Rognlien.

Kritisk verdensmester: – Har et selvstendig ansvar

Det er imidlertid ikke nok til å stilne kritikken. Blant dem som reagerer, er Olav Lundanes.

Kjapt etter tildelingen la han ut følgende ytring på Twitter:

Mannen med ti VM-gull i orientering utdyper overfor NRK:

– Jeg mener at det å være et godt sportslig forbilde er å forstå antidopingreglene. Og jeg forstår at Johaug var irritert og ute av seg på den pressekonferansen, men å bruke et år på å innrømme skyld, det synes jeg er veldig upassende. Hvis vi skal holde på sånn, kan vi bare legge ned antidopingarbeidet.

– Så du synes med andre ord hun ikke oppfyller kravet i statuttene om å være en god rollemodell?

– Ja, absolutt. Jeg synes det å forstå at du har ansvar for det du har i din egen kropp, det er veldig viktig for idretten at man forstår det, sier Lundanes.

Hevdet sin uskyld

Han viser til følgende uttalelse Johaug kom med på pressekonferansen 13. oktober 2016, da det først ble kjent at hun hadde testet positivt.

– Jeg vil fortelle alle hva som har skjedd. Jeg skal sitte her rakrygget og si hva som har skjedd, for jeg har null skyld, sa en gråtkvalt Johaug.

Første gang hun erkjente ansvar offentlig, var i en dokumentar som ble sendt på TV 2 i november 2017. Der sier hun:

– Jeg følte, i min gitte situasjon, at jeg tok ansvar ved å forhøre meg med landslagslegen, slik jeg har lært at jeg skal gjøre. Spesielt når vi er i utlandet, og at vi ikke skal handle på egen hånd. Men menneskelige glipper skjer. I ettertid ser jeg jo at det til syvende og sist er mitt personlige ansvar, sa langrennsstjernen.

Dette mener Lundanes var altfor sent.

– Det jeg reagerer på er at hun ikke tok ansvar for det hun hadde gjort, og forsto at reglene er sånn at det må vi utøvere gjøre, vi kan ikke bare skylde på legen. Det er det året uten å ta ansvar jeg reagerer på.

– Prisen taper seg

– Så i dine øyne kan du få Egebergs Ærespris selv om du er dømt for en dopingforseelse, hvis du ikke har gjort det forsettlig, men da må du erkjenne skyld?

– Ja. Alle tror på historien, og det er klart at feil må vi akseptere at folk kan gjøre, så jeg synes ikke det er en «deal breaker».

– Hva gjør dette med ditt syn på statusen til Egebergs Ærespris?

– Jeg synes den taper seg veldig. I mine øyne er det med å være et godt forbilde like viktig som det andre, og det synes jeg de har bommet på, sier Olav Lundanes.

Børre Rognlien svarer følgende på kritikken fra Lundanes i en sms til NRK: «I forhold til Egebergs Ærespris er saken avsluttet. At mange har ulike synspunkter er ikke uventet, og det er lov. Men komiteen har sagt sitt.»

Adresseavisens sportskommentator Birger Løfaldli er bekymret for signaleffekten av tildelingen

– Hun fortjener det helt klart ut fra den hun har prestert sportslig, men jeg er skeptisk til å dele ut prisen. Det handler om signalene Norge sender ut til resten av verden med den historikken Johaug har og det hun har vært igjennom, sier Løfaldli til NRK.

Også NRKs kommentator Jan Petter Saltvedt er kritisk. Les hans kommentar her.

Johaug: – Skal ikke påvirke meg

Johaug sier selv at hun er forberedt på at det vil komme kritikk mot tildelingen.

– Jeg forventer at det er folk som er kritiske til at jeg har fått den prisen her, og mange som unner meg å få denne prisen her. Jeg har bare vært på løpebanen og i skisporet, og konkurrert, og hatt enorm glede av det. Jeg står ikke bak denne utdelingen her.

– Hva vil du si til kritikerne?

– Jeg har ikke noe å si. De skal få lov til å mene det de vil mene. Jeg har en enorm glede i å trene, konkurrere og drive på med idrett. Enten om det er med joggesko eller om det er langrennsski på føttene.

– Du har stått i en mye større storm enn det her, blir det bare en bagatell det som kommer nå?

– Det skal ikke påvirke meg noen ting. Jeg har vært ute en vinterdag før, og velger å ta med meg de folka som unner meg godt og som gleder seg på mine vegner. De som ikke gjør det, skal få lov til å mene det de vil. De tar jeg ikke inn i livet mitt, sier Johaug til NRK.

Sportslig unik

Johaugs sportslige kvalifikasjoner er det ingen som diskuterer. Hun fikk sitt store gjennombrudd som langrennsløper da hun som 18-åring tok VM-bronse på 30-kilometeren i Sapporo i 2007. Senere i karrieren har hun tatt ti VM-gull, sju av dem individuelle.

I OL-sammenheng har hun gull på stafett, samt en sølv og en bronse individuelt. Hun har også vunnet 75 verdenscuprenn, Tour de Ski tre ganger og verdenscupen sammenlagt tre ganger.

De to siste sesongene har 32-åringen fra Dalsbygda gjort seg kraftig bemerket i friidrett. I 2019 ble hun norgesmester på både 10.000 meter og terrengløp.

I år løp hun 10.000 meter under «Impossible Games» på Bislett på 31.40,69. Det er den nest beste tiden i Europa og den niende beste tiden i verden i år. Bare tre norske kvinner har noen gang løpt raskere på distansen.

– Hun tok tre VM-gull i langrenn og to NM-gull i friidrett i samme sesong, så prestasjonene er helt unike også i Egeberg-sammenheng, sier Børre Rognlien, som sitter i juryen sammen med Brit Pettersen Tofte og Odd-Roar Thorsen.