Joda, det har vært spennende serieavslutninger før også. To ganger på 80-tallet møttes de to beste til rein finale i siste kamp, og lag har ligget likt i poeng mens de kjempet på hver sin arena. Men det spørs om ikke duellen mellom Vålerenga og Rosenborg i oktober 2004 slår alt.
Svakhetstegn
Rosenborg kjempet for sitt 13. strake seriemesterskap, men viste uvanlige svakhetstegn utover høsten. Vålerenga hadde derimot funnet vinnerformelen på ettersommeren, og knappet inn Rosenborgs forsprang poeng for poeng.
To runder før slutt lå de helt likt både i poeng og i målforskjell. Rosenborg ledet på flere scorede mål. Og da begge vant sin nest siste kamp med 1-0 på bortebane, lå det an til et fotballdrama av uante dimensjoner da serien skulle avsluttes 30. oktober.
Vålerenga skulle ha Stabæk på besøk på Ullevaal, Rosenborg tok imot Lyn på Lerkendal. Begge hjemmelagene var storfavoritter, her var det bare snakk om hvem som kunne pøse inn flest mål. VIF var avhengig av å vinne med ett mål mer enn RBK.
Vekslende ledelse
Vålerenga scoret tidlig, og var en stund seriemester. Så satte Rosenborgs Daniel Braaten og Frode Johnsen inn to raske på Lerkendal, og RBK var mester med "god" margin. For nå måtte VIF score to.
Og de fikk hjelp av byrival Lyn, som reduserte på Lerkendal. Ett mål nå, så var VIF igjen i føringen. Det tok tid mot et gjenstridig Stabæk-forsvar, men Erik Hagen ordnet det til slutt. Igjen var Vålerenga foran.
Gleden ble kortvarig, for denne Frode Johnsen var på ferde igjen: 3-1 i Trondheim.
Og nå nærmet kampene seg slutten.
Bare minutter gjenstod, og Daniel Fredheim Holm satte inn 3-0 til Vålerenga. På Ullevaal begynte man å forberede jubelscenene.
Men det var for tidlig. For i det klokka gikk inn i overtiden på Lerkendal, satte Frode Johnsen inn sitt tredje og Rosenborgs fjerde. 4-1 var akkurat nok til igjen å innta tabelltoppen. Så blåste dommeren av.
Styrtet til TV-skjermen
TV-bildene fra Lerkendal, der spillerne stormet til skjermen på sidelinja for å følge de aller siste sekundene på Ullevaal, forteller alt om den fortettede stemningen.
For da Rosenborgs spillere selv ikke hadde mulighet for å gjøre noe mer, så de Morten Berre slite seg løs fra Stabæk-forsvaret og storme alene mot Jon Knudsen. Da visste Berre at hvis han puttet nå, ville han gi VIF mesterskapet og bryte Rosenborgs lange hegemoni.
Kanskje var det vissheten om dette som avgjorde utfallet. Eller kanskje var det Knudsen som viste sin klasse. Iallfall fanget han nokså lett ballen fra Berre, akkompagnert av tiårets største skuffelses-stønn fra Ullevaals publikum. Seriemesterskapet ble i Trondheim dette året også.
Det ingen visste da, var at det var slutt på Rosenborg-dominansen året etter, og at det var nettopp Vålerenga som skulle bryte den. Men det er en annen historie.
Dette skjedde også i 2004:
1-0 var standardsifrene da Hellas tok et meget overraskende EM-gull. Både i kvartfinalen, semifinalen og finalen avgjorde grekerne med kampens eneste mål. Det gav gull, men neppe særlig mange nye fotballvenner utenfor landets grenser. Som om grekerne brydde seg om det.
Seiling er tradisjonelt en god norsk OL-gren, men i 2004 var det 12 år siden det siste. Da dukket Siren Sundby opp i europajolla si.
Kommunen lovet fest for Liv Grete og Raphael Poirée etter suksessen i skiskytter-VM i Oberstdorf.
