Prøve-VM i Vikersundbakken vekker minner for skihopper og rørlegger Ivar Harry Nilsen. I 1980 skrev han seg inn i bakkens historie da han som sporkjører hoppet lenger enn vinneren av selve rennet.
– Da jeg fløy over tilskuerne som sto på 150-metersmerket forstod jeg at det kom til å bli et langt hopp, sier Ivar Harry Nilsen til NRK.no.
Han landet ikke før 166-metersmerket. Vinneren hoppet 160 meter.
Som sporkjører kjørte han opp sporet i hele ovarennet og fikk derfor større fart enn hopperne i rennet. Likevel var hoppet en stor prestasjon.
– Du må være en habil skihopper for å hoppe 166 meter, selv med stor fart, sier tidligere sportssjef i hopp, Jan Erik Aalbu, som kjenner Nilsen fra hoppmiljøet i Bærum.
– Landingen var så hard at jeg slo kneet i haka. Haka sprakk og jeg fikk hjernerystelse. Legen lappet meg sammen og ba meg ta det litt med ro, minnes Nilsen.
Han tok det litt med ro. Det vil si, han sto over det neste hoppet, men så trasket han opp igjen og hoppet tre ganger til. Da han landet etter det siste hoppet besvimte den daværende 30-åringen på sletta.
– Etter det andre hoppet oppdaget legen meg og spurte hva i all verden jeg drev med. «Du ba meg ta det litt med ro, og det gjorde jeg da jeg sto over ett hopp», svarte jeg.
– Er det mulig?
I dag brukes fres til å kjøre opp sporet, på 80-tallet brukte man Ivar Harry Nilsen.
Han var ikke den beste skihopperen, men han var stabil. Derfor ble han brukt som både sporkjører og prøvehopper etter at han la opp som aktiv skihopper på starten av 1980-tallet. Fallet i Vikersundbakken var det eneste i karrieren som prøvehopper.
I dag er han 61 år og like engasjert i hoppsporten som den gang. Under helgens prøve-VM i Vikersund er han en av 1000 frivillige.
– Du ble aldri overrasket hvis du møtte Ivar Harry Nilsen i en hoppbakke, sier Jan Erik Aalbu.
Aalbu vokste opp i hoppmiljøet i Bærum med Nilsen som en slags mentor. Ivar Harry Nilsen fulgte nøye med på de yngre hopperne og Aalbu husker godt dagen da forbildet hoppet Vikersundbakken ned.
– «Hva har skjedd? Er det mulig å hoppe så langt?» var de umiddelbare kommentarene fra oss unggutta, forteller Aalbu.
Ettertraktet
Det lange svevet gjorde at hele hopp-Europa la merke til nordmannen. Arrangører fra hele kontinentet kontaktet Norges skiforbund på jakt etter Nilsen som prøvehopper. Han var en av verdens beste.
– Det var moro. Jeg fikk hoppe i alle de store skiflygingsbakkene, blant annet i Planica, Kulm og Oberstdorf.
Da han i 1986 dro til skiflygings-VM i østerrikske Kulm fikk han sin tøffeste oppgave som prøvehopper.
Etterlyst av speaker
Rennet utviklet seg til et mannefall. Med kort mellomrom falt fem hoppere stygt. De ble alle fraktet til sykehus og arrangøren fortvilte. Da rennet var i ferd med å bli en katastrofe spraket det i høytalerne på sletta:
«Wo ist der Norweger?»
– Ingen andre prøvehoppere turte å hoppe så jeg ble sendt utfor. Da jeg satt på bommen skrek jeg ned til treneren min og spurte hva jeg skulle gjøre for å unngå å falle slik som de andre.
– Drit i det, bare hopp! Gjør som du pleier så går alt bra, fikk jeg til svar.
Ivar landet trygt til stor applaus fra publikum.
– Imponerende
Han var en over gjennomsnittet ivrig skihopper og ga seg ikke som prøvehopper før han var 45 år.
– Jeg er imponert over at han holdt på så lenge, sier tidligere skihopper Odd Hammernes som var aktiv samtidig som Nilsen. Hammerseng deltok blant annet i Innsbruck-OL i 1976.
– Det var i hvert fall ikke innsatsen det sto på hos Ivar Harry, minnes hopplegenden Per Bergerud som også hoppet sammen med Nilsen.
Ivar Harry Nilsen har ikke hoppet på ski siden han sluttet i 1995, men det kribler fortsatt i hoppkroppen når han ser monsterbakken i Vikersund.
– Hadde bakken kommet for 20 år siden hadde jeg hoppet i den på dagen. Den er så flott og nå er skiflyging tryggere enn noen gang, sier Ivar Harry om hoppbakken som i dag har et ovarenn bare 20 meter kortere enn hoppet hans i 1980.