Det er krig i snookerverdenen. Motpartene er de to som har vært viktigst for sporten de siste tretti årene: Stjerna Ronnie «the Rocket» O'Sullivan og Barry Hearn, sjefen for verdens snookerforbund. Snooker-VM startet i helgen i Sheffield i England, og nå er det full konflikt mellom de to.
Hvem er Ronnie O'Sullivan? spør du kanskje. Edwin Ingebrigtsen, leder for Oslo snooker og kommentator på Eurosport, har forklaringen.
– O'Sullivan er den største stjerna i snooker. Han startet som sportens største talent, og ble bare bedre og bedre, og på sitt beste er det ingen som er i nærheten av ham. Det er knyttet trøbbel til Ronnie, og han har en livsstil som ikke helt er forenlig med snooker. Han har vært rappkjefta til tider og han er litt en Petter Northug-type, sier Ingebrigtsen til NRK.no.
– Han er blitt større enn sporten
Nå truer superstjerna med å legge opp – og forklaringen er sammensatt. Som han uttalte til et fremmøtt pressekorps 1. påskedag:
– Jeg ringte Barry for noen uker siden og sa at han og jeg var ferdige med hverandre. Jeg liker Barry, men jeg vil ikke bli mobbet og truet lenger, sa han.
– Jeg har gitt 25 år av mitt liv til denne sporten, og jeg tror det er nok. Kast meg ut, for jeg trenger deg ikke, Jeg har fått nok trakassering de siste seks sju årene, og kommer til å la advokatene ta seg av det fra nå av sa han.
De siste månedene har O'Sullivan nektet å svare ordentlig på intervjuer, etter at han ble straffet med bøter etter en kjefterunde i februar. Når han nå blir intervjuet har han enten svart i enstavelsesord, sunget Oasis' Wonderwall eller snakket som en robot, alt for å unngå å svare på journalistenes spørsmål. Da svarer han bare ærlig, og da blir han bare straffet, mener han selv.
– Dette har vært en krangel som har vart i mange år. Han får mange sanksjoner mot seg av forbundet, for han sier mye i intervjuer som ikke forbundet liker. Han klager på dommeren, han banner og forsvarer andre som klager, sier Ingebrigtsen.
Han mener snookerforbundet ved Barry Hearn nå har et behov for å markere seg overfor ham fordi de føler han er blitt større enn sporten.
– Ingen er større enn sporten, og jeg kan trekke likheter til det Alex Ferguson gjorde da han sendte Beckham ut av klubben i 2003. O'Sullivan har vært i trøbbel mange ganger før, men nå mener forbundet han bør jekke seg ned, sier han.
– O'Sullivan mener Hearn står for maktmisbruk og mobbing?
– Man kan ikke ta ham helt seriøst på alt han sier, for han har ofte et ganske annet virkelighetsbilde. Han liker å terge autoriteter, sier Ingebrigtsen.
Kjemper for ytringsfriheten
Og terging er bare fornavnet. I vinter har O'Sullivan startet en ytringsfrihetskamp, etter en hendelse i januar. Han hadde akkurat slått rival Marco Fu i kampen om The Masters, sportens mest prestisjefylte turnering. I Eurosport-studio etter seieren var han derimot langt mer opptatt av å klage på dommeren, og på en fotograf som hadde beveget på seg på feil måte under spillet.
– Du (fotografen, journ.anm.) er et jævla mareritt, kompis. Du skjønner åpenbart ikke at du skal ligge unna spillernes synsfelt når de skal støte, sa han til fotografen etter kampen.
Der sto også et snes journalister, som øynet muligheten til en ny konflikt. Det medførte en bot for banning, og et nytt raseriutbrudd – denne gangen mot sportens mektige leder, Barry Hearn. Og denne gangen i bloggform, der O'Sullivan freser mot mangelen på ytringsfrihet.
Avhengighetsforhold
Innlegget og konflikten føyer seg inn i en lang og intrikat rekke. De to, Hearn og O'Sullivan har et svært komplisert forhold, preget av gjensidig avhengighet. O'Sullivan er en fargeklatt, en slags snookerens Petter Northug, som tiltrekker seg tilskuere og kritikere, men også sponsorer og oppmerksomhet. Hearn har på sin side bygget opp snooker til å bli en verdensidrett. Til alt overmål har Hearn vært manager for O'Sullivan flere ganger, men han har like mange ganger sittet på andre siden av bordet.
Som Hearn selv sier: «Noen ganger har du lyst til å kline ham rett ned, andre ganger vil du gi ham en klem.»
Nå kan det se ut som Hearn mest av alt vil jekke ned sin stjerne. Snooker-VM er i gang, og dette er blitt mønsteret dem imellom, iallfall ifølge O'Sullivan, som mener seg utsatt for en heksejakt. Han mener Hearn timer sine bøter og utspill slik at de ødelegger for hans oppladninger.
Dopbruk, porno, hån og vold
O'Sullivan er frittalende, sammensatt – og trøblete. Første gang han vant Irish Masters ble han fratatt seieren fordi han hadde spist en «pot brownie» og deretter blitt tatt med marihuana i kroppen av dopingkontrollørene.
Hans far, som drev stort innen britisk porno, var hans største støtte i ungdomsårene. Det endret seg da faren ble dømt for drap. Mora tok over pornoimperiet, men ble selv satt inn for skattesnusk tre år senere. Alt har bidratt til O'Sullivans utagering og utrygghet, iallfall ifølge ham selv.
I et langt portrett i det amerikanske magasinet The New Yorker forteller O'Sullivan selv om et liv med relativt tydelige opp- og nedturer.
Om at han egentlig hater snooker – og seg selv. Om oppvigleri, som da han åpent hånet en motstander ved å spille en hel match keivhendt, eller den gangen han skallet ned en dommer.
Eller om da han i 2000 oppsøkte hjelp for hasjavhengighet – og endte opp med å søke hjelp for alle avhengigheter han kunne tenke seg.
Om skilsmissen i 2009, da han måtte flytte på en husbåt og holdt på å legge opp, men også at han kom sterkt tilbake etter å ha oppsøkt en psykiater og deretter vant VM i 2012. Han la opp kort tid etter comebacket – men kunne ikke forestille seg et liv uten snooker – og vant likegodt VM året etter også.
Det er en sammensatt personlighet snooker nå står i fare for å miste. Han er – om han ikke legger opp igjen – på jakt etter sin sjette verdensmestertittel.