– Systemet vi har i dag var kjempebra da det ble vedtatt i 2006. Intensjonen var kjempegod. Men nå er tiden moden for å evaluere og justere, sier Monsen til NRK.no.
Som de fleste vet, går de 30 beste videre fra prolog til kvartfinale i langrennssprint. Plasseringen i prologen avgjør hvilken av de fem kvartfinalene man havner i – og også i stor grad hvilken semifinale man havner i.
Bare hvis man havner i kvartfinale 3, er det uvisst hvilken semifinale man eventuelt går til. Vinner man kvartfinale 3, går man til semifinale 2. Blir man nummer 2 i kvartfinale 3, går man til semifinale 1.
Tapte med vilje
Konsekvensen av dette så vi under NM på ski. Der lå Finn Hågen Krogh an til å vinne kvartfinale 3. Da bremset han opp rett før målstreken og slapp forbi seg en løper.
Se episoden i videovinduet øverst i saken.
– Med tanke på finalen er det best å være i semifinale 1. Da får man mest hvile. Den muligheten ser jeg med en gang jeg kommer i heat 3, forklarte Krogh til NRK.no etter løpet.
Og her er vi ved sakens kjerne:
Dagens oppsett tar utgangspunkt i at løperne som gjør det best i prologen, skal få enklest mulig motstand i henholdsvis kvart- og semifinale. Derfor kan nummer én og nummer to i prologen ikke møtes før i selve finalen. Og derfor er det andremann, ikke førstemann, i kvartfinale 3 som møter prologvinneren i semifinale 1.
- Dagens kvartfinale-inndeling er urettferdig og må endres, sier sprinttrener Arild Monsen
Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix– Urettferdig
Problemet er at det trolig ikke er mest avgjørende hvem man møter i heatene. Det som betyr noe, er å gå i så tidlige heat som mulig – for å få lengst mulig restitusjonstid til neste heat.
Legger man det til grunn, får man i dagens system bedre betalt for å bli nummer 30 i prologen enn å bli nummer to eller tre. Ender man på andre- eller tredjeplass i prolog, er man i en av de to siste kvartfinalene og den siste semifinalen.
– Det er urettferdig, fastslår Arild Monsen.
Han synes det er vrient å definere hvor stor fordelen er av å gå i kvartfinale 1 og semifinale 1.
– Men hvis man ser på restitusjonstiden, så kan jo den variere fra 16 til 32 minutter mellom kvart- og semifinale ut fra hvilket kvartfinaleheat man havner i. Og restitusjonstiden mellom semifinale og finale kan variere fra 14 til 25 minutter. Og i en ekstrem syreøvelse som sprint, er det ingen diskusjon om at hvert minutt teller, sier han.
– De beste skal få mest hvile
Monsen vil ikke gå i detalj på hvordan han ser for seg et nytt system.
– Detaljene må vi diskutere politisk etter sesongen. Men vi må finne et system som premierer dem som er lengst framme i prologen. De skal ha lengst hviletid. Sånn er det ikke i dag, og derfor må vi tenke helt nytt, fastslår han.
Én mulighet kan være å plassere de to beste i prologen i kvartfinale 1 og de to neste i kvartfinale 2. I så fall vil de fire beste i prologen, hvis de også presterer i kvartfinalen, havne sammen i semifinale 1.
Som kjent går bare to løpere direkte videre fra hvert heat, men Monsen er likevel ikke bekymret for at de beste skal eliminere hverandre før finalen.
– Det er derfor vi har lucky loser-systemet som gjør at to løpere kan gå videre på tid. Hvis for eksempel de fire beste i prologen går sammen, har de gode forutsetninger for å klare det, påpeker Arild Monsen.
Størst utslag i herreklassen
Dagens system gjør størst utslag i herreklassen, ettersom damene går først.
De som går femte kvartfinale for damer, får hvile gjennom alle fem kvartfinalene for herrer. De som går siste semifinale for kvinner, får hvile gjennom begge herresemifinalene. De som går femte kvartfinale for herrer, får altså bare hvile gjennom to kvinnesemifinaler.
Dette gjør at det i kvinneklassen uansett er mer restitusjonstid enn i herreklassen. Herreklassen avvikles rett og slett på kortere tid.
Eventuelle endringer må vedtas i langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) til våren.
