Slik skal Norge bli enda mer suverene

Norge herjer i verdenscupen med 9 seirer av 10 mulige og 24 pallplasser av 30 mulige i sesongåpningen.

NRK.no har imidlertid skrevet om den russiske overlegenheten på juniornivå. Norge er kun fjerde beste juniornasjon de tre siste årene, og Russland har større forsprang enn på flere tiår.

Men vil den norske dominansen vare?

Ja, mener Torbjørn Skogstad, leder i langrennskomiteen i Norges Skiforbund.

Han har hatt verv i langrennsmiljøet i en årrekke, og nå leder han komiteen som styrer norsk langrenn.

Langsiktige mål

Skogstad forklarer at langrennsledelsen ikke er bekymret over svakere juniorresultater, fordi de stoler fullt og helt på den nylige fornyingen av den norske treningsmodellen. Han trekker frem tre faktorer som kan gjøre Norge enda sterkere i langrenn i fremtiden:

• Det har vært en omlegging av junior- og rekruttarbeidet som skal få flere talent til å blomstre – til rett tid.
• Det er og blir opprettet nye regionlag som skal ivareta flere talent, altså de nest beste, enda bedre.
• Den norske bredden i langrenn er i en egen klasse.

For å illustrere det siste punktet: Da Finn-Hågen Krogh tok sin første verdenscupseier søndag, deltok 206 seniorer i Skaninavisk Cup på Lillehammer.

– De fleste av dem er jo nordmenn, og det er altså uten verdenscupløperne. Bredden er den store forskjellen fra andre nasjoner, sier Skogstad til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under videovinduet.

Norge har kun ett junior-gull de tre siste sesongene. Skogstad forklarer at det er flere årsaker, blant annet manglende høydesamling før Erzurum i 2012, men resultatene er også noe forventet:

– Den aller viktigste årsaken er at vi har gjennomført et treningsfilosofiprosjekt, hvor det er lagt ned mye forskning på hvordan de beste har trent de siste 50 årene. I tråd med det, har det vært en større bevisstgjøring av at du skal bruke tid på å bli god – det er sjelden du er på topp før du er 25-26 år, sier Skogstad og fortsetter:

– Derfor har vi også valgt å satse bredere på juniorene. Vi har hatt større lag og mer åpne samlinger sammen med skigymnas. Vi er veldig bevisst på å ta ett steg av gangen, og målet er å være god når du er senior, sier Skogstad.

Treningsfilosofiprosjektet, som ble ferdigstilt i 2011, endte opp med en fornying av den kjente Utviklingstrappa, som igjen er en del av Den norske langrennsboka.

NTNU-forsker Øyvind Sandbakk ledet prosjektet og ga ut en fornyet versjon av Utviklingstrappa i 2013.

– Det er vanskeligere å definere hvem som blir god som senior. Utviklingstrappa sier noe om hvilke forventinger man har til treningsarbeidet på de forskjellige utviklingsnivåene. Det har gjort oss mer bevisste på hvor mye vi skal trene i forskjellige aldre. Og ikke minst har vi først og fremst fokus på å være best som senior, sier Skogstad, som samtidig understreker at juniorene stiller i VM for å vinne.

Utvider regionlag for de nest beste

Norges Skiforbund har med støtte fra Veidekke AS startet satsingen med regionlag, som drives av de ulike kretsene: Team Trøndelag kom på beina i 2011, før Nord-Norge, Innland og til slutt Oslofjord ble startet det siste året.

Når Team Vest starter neste år, har skiforbundet et lag i hver landsdel for å fange opp talent som ikke får plass på landslag eller privatlag.

– Det vi ser, er at det tar tid for de aller fleste å blomstre. Der synes jeg langrennskomiteen har vært veldig forutseende da det har blitt etablert fire regionale lag som tar vare på unge seniorløpere. Vi ser at det gir gode utslag allerede, sier skipresident Erik Røste til NRK.no.

Silje Theodorsen (20) er ett eksempel. 20-åringen vant blant annet gull på sprinten under ungdoms-OL i 2012, men siden hun ikke fikk plass på landslag, har hun satset videre i Team Nord-Norge.

Denne sesongen debuterte hun i verdenscupen på Lillehammer.

– Styrken til Norge er at vi har veldig mange utøvere på et høyt nivå, og det forsterkes gjennom regionlagene, og ikke minst privatlag, som tar seg av utøvere som detter ut av landslagene, sier NTNU-forsker Øyvind Sandbakk ved Senter for toppidrettsforskning.

Få flest mulig opp

Sandbakk har altså stått i bresjen for videreutviklingen av Utviklingstrappa, som i dag er Norges Skiforbunds «bibel», for å bruke komitéleder Skogstads ord.

Den inneholder råd og veiledning for å få en best mulig utvikling som langrennsløper.

– Hvordan utvikler du topputøvere fra de er ganske unge til de er på toppnivå? Det favner jo mange ulike egenskaper: Fysisk utvikling, teknisk utvikling, psykososial utvikling og så videre. Da prøver vi å gi råd på veien – hvilke kapasiteter du skal ha fokus på i ulike alderstrinn. Slik at flest mulig har sjansen til å nå et høyt nivå som senior, sier Sandbakk.

– Det er ingen motsetning mellom å være tidlig god og Utviklingstrappa, men det er noen som er tidlig ute, mens andre starter seinere eller har en slakere utviklingstrapp. Da trenger du noen flere år, og når du har regionlagene, vil du kunne ta et trinn før du er aktuell for landslagene, fortsetter forskeren.

– Viktig å modne sakte

Tidligere VM- og OL-mester Vegard Ulvang, som i dag leder langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS), har selv bidratt med sine erfaringer i treningsfilosofiprosjektet.

Han forklarer juniorresultatene med at Norge trener grunnleggende annerledes enn rivalen i øst.

– Russerne går tidligere inn i en såkalt toppidrettssatsing, og de har et tidligere nasjonalt opplegg hvor de blant annet tas ut av skolen, og da blir dem tidligere gode, sier Ulvang til NRK.no.

– Vi har en flott modell i Norge, og jeg tror det er viktig å modne dem sakte. Det tror jeg også gir en høyere topp. Så til alle talent: Gjør ferdig videregående, gå på skole og så kommer resultatene etter hvert, fortsetter han.

Også Ulvang tror man må regne med at Norge «vil dominere i mange år». Han trekker først og fremst frem bredden i den norske langrennssatsingen.

I et norsk juniormesterskap er det over 1000 deltakere. I Tyskland, som har i overkant av 80 millioner innbyggere, er det under 100, ifølge Ulvang.

– Konsekvensen av norsk dominans er langsiktig. Det er ingenting som tyder på at storeslem i Davos begrenser interessen helgen etterpå. Tvert i mot tror jeg spenningen blir større mot VM, og ikke minst mot Tour de Ski. Og der har vi én seier på åtte år, så vi vinner ikke alt, sier Ulvang.

Revolusjon i ressursbruk

Forrige uke skapte Jürg Capol og FIS overskrifter da det ble kjent at forbundet ønsker å utjevne konkurranseforholdene i langrenn.

Capol ønsker blant annet å begrense pengebruken til de største nasjonene. Ressursene er selvsagt noe av bakteppet for Norges posisjon i langrenn i dag.

Artikkelen fortsetter under videovinduet.

Komitéleder Torbjørn Skogstad påpeker at det har vært en enorm utvikling siden OL i Vancouver i 2010.

– Da hadde vi akkurat nok til å drifte landslag, og vi hadde én person som hadde ansvar for utvikling, anlegg og så videre, sier Skogstad.

– Nå har vi satt inn ressurser for å følge opp blant annet skigymnas, juniormiljø og regionale lag. I den tankerekken kan vi fort bli enda sterkere.

Samtidig understreker Skogstad at den aller største ressursen ligger i frivillighetsarbeidet i klubber og kretser, som igjen gir Norge den største bredden.

Og dermed er Norge i posisjon til å dominere langrennssporten – også i fremtiden.