Hopp til innhold

Slår alarm om dette OL-grepet: – Stor risiko for feil

Terrortruslar og sikkerheitsutfordringar pregar Paris kort tid før OL. Men Amnesty meiner franske myndigheiter går altfor langt i overvakinga av OL-byen.

France Macron

KAMERAINSPEKSJON: Her blir president Emmanuel Macron presentert for eit kamera som skal overvake Paris under OL.

Foto: Christophe Petit-Tesson / AP

68
dager
23
timer
14
minutter
48
sekunder

– I samband med OL har Frankrike vedtatt ei lov som risikerer å gjere leikane til eit massivt angrep på retten til privatliv, seier Frank Conde Tangberg.

Han er politisk rådgivar i Amnesty Noreg og har i lang tid følgt menneskerettsutfordringar knytt til store idrettsevenement.

Det er under 100 dagar igjen til sommarleikane startar i Paris, men Amnesty er ikkje spesielt imponert over jobben Den internasjonale olympiske komiteen (IOC) og myndigheitene i Frankrike har gjort innanfor dette feltet.

Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver ved Amnesty International.

KRITISK: Frank Conde Tangberg.

Foto: Amnesty International

Amnesty peikar blant anna på utfordringar knytt til masseovervakinga som er planlagd under leikane. Franske myndigheiter vedtok i 2023 bruken av KI-videoovervaking i ein periode under OL og fram til mars 2025.

– Legg til rette for brot

Ved hjelp av kunstig intelligens og algoritmar blir bilda frå overvakingskamera og dronar analyserte i sanntid. Dette skal hjelpe myndigheitene med å oppdage unormal eller mistenkeleg åtferd og spesielle hendingar.

Emmanuel Macron, president i Frankrike, blei nyleg avbilda smilande da han inspiserte dronar og kamera saman med medlemmer av ein overvakingsbrigadane til Paris-OL.

Tangberg smiler ikkje.

– Retten til privatliv er éin av fem fokusområde i IOCs menneskerettslege rammeverk. Korleis forheld dei seg til lova i Frankrike, og har dei bede om nokon mildnande tiltak for å sikre respekt for retten til privatliv?, spør han.

Anti-Olympics demonstration in Paris

DEMONSTRASJON: Her ligg ein demonstrant med eit skilt med følgande tekst: «Algoritmisk overvaking godkjent for OL: Politistat 1, Demokrati 0.»

Foto: STEPHANIE LECOCQ / Reuters

Tangberg og Amnesty meiner også at franske myndigheiter gjennom masseovervakinga risikerer å legge til rette for brot på andre rettar slik som ytrings- og forsamlingsfridom, i tillegg til retten til å ikkje bli diskriminert.

– Vi har sett at dette er ein type teknologi som kan uforholdsmessig ramme marginaliserte grupper – gjerne personar med mørkare hudfargar. Ein kan spørje seg sjølv kva som er ei normal åtferd blant idrettssupporterar? Det er ein stor risiko for feilmargin her når ein bruker denne typen teknologi.

  • Sjå kva franske myndigheiter svarer lenger ned i artikkelen. IOC har ikkje svart på NRKs førespurnader.

Vurderer å flytte OL-opninga

Torgeir Waterhouse, teknologi- og sikkerheitsekspert, forstår bekymringa til Amnesty. Han beskriv det heile som ein «klassisk problemstilling»: På den eine sida er det ein god tanke å sikre befolkninga. På den andre sida har også innbyggarane rett på personvern.

– Her står myndigheitene i Paris og Frankrike i ei vanskeleg avveging. Det er ei tydeleg og grunngitt bekymring at myndigheiter både her og andre stader kan gå for langt i å bruke data, seier han.

Torgeir Waterhouse, partnar i rådgjevingsselskapet Otte

EKSPERT: Torgeir Waterhouse er teknologi- og sikkerheitsekspert i Otte.

Foto: Hans Kristian Thorbjoernsen / Hans Kristian Thorbjoernsen

Sikkerheitssituasjonen i Frankrike har fått mykje merksemd den siste tida. Nyleg avslørte Emmanuel Macron at dei vurderer å flytte opningsseremonien på grunn av sikkerheit og risiko for terror.

For vel ei veke sidan tvinga terrortruslar myndigheitene til å auke sikkerheita da Paris Saint-Germain tok imot Barcelona i Meisterligaen.

I tillegg til kameraa og dronane, vil 20.000 soldatar og 40.000 politi og militærpoliti sikre leikane.

Emmanuel Macron

KREVJANDE SIKKERHEITSSITUASJON: Emmanuel Macron og Frankrike tar truleg grep og flyttar opningsseremonien i OL. Her ser han ein showkamp i fekting tidlegare i månaden.

Foto: YOAN VALAT / AFP

Har ikkje franske myndigheiter trass alt rett til å ta større sikkerheitsgrep under det største idrettsstemnet i verda?

– Det er klart at ein stor idrettsmeisterskap vil krevje sikkerheitstiltak. Det har Amnesty stor forståing for. Sikkerheit er ein menneskerett, men spørsmålet er om det er nødvendig og forholdsmessig. Her meiner vi at det ikkje er bevist at det er det, seier Tangberg og legg til:

– Ein skal vere varsam med denne typen teknologi og bruke det der det er nødvendig, forholdsmessig og sørge for at det er i tråd med reglar for vern av personvern.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø seier til NRK at han ikkje er bekymra for masseovervakinga i Paris.

Idrettstinget 2023

TOPPIDRETTSSJEF: Tore Øvrebø.

Foto: Tuva Åserud / NTB

– Som leiar for OL-troppen, så ønsker eg at utøvarane skal vere trygge. Og så reknar eg med at desse arrangørlanda forheld seg til det lovverket dei har i landet sitt og ordnar tinga innanfor dei rammene, seier Øvrebø.

– Ein dystopi med statleg masseovervaking

Teknologiekspert Waterhouse trur Frankrikes nye overvakingslov blir vidareført etter at OL og Paralympics er ferdig.

– Eg trur vi nesten kan føresette at myndigheiter med ansvar for samfunnssikkerheit og individsikkerheit kjem til å ønske å ta i bruk denne typen teknologi. Det handlar om dronar, det handlar om ordinær kameraovervaking, det handlar om bruk av sanntidsanalyse og andre type data. Det må vi rekne med, seier Waterhouse.

Det bekymrar Tangberg i Amnesty.

– Det er viktig at OL ikkje bidrar til å skape ein dystopi med statleg masseovervaking som bryt menneskerettane, seier han.

Overvåkningskamera i Paris

KI-TEKNOLOGI: Ved hjelp av KI på bilda frå overvakingskameraa skal operatørane oppdage unormal åtferd.

Foto: MARTIN BUREAU / AFP

Dette svarer franske myndigheiter

I ei fråsegn til NRK skriv kommunikasjonsavdelinga til det franske innanriksdepartementet at lova gir dei rett til å bruke KI på åtte førehandsbestemte hendingar. Det er alt frå forlaten bagasje og branntilløp til for høg tettleik av menneske og rask publikumsrørsle.

«Dette er eit enkelt støtteverktøy. Det signaliserer ganske enkelt ein situasjon på skjermen, slik at operatørar kan avgjere om dette signalet rettferdiggjer ei innblanding frå sikkerheits- eller nødstyrkar», skriv dei i uttalen.

Myndigheitene understrekar at dei ikkje bruker ansiktsgjenkjenning og at systema ikkje automatisk kan koplast mot personopplysningar.

«Løysingane tillèt heller ikkje at menneskelege operatørar zoomar eller endre retning på skjermane», skriv dei og avsluttar:

«Lista over tenesteleverandørar som kan bruke denne teknologien er også strengt regulert».

Siste nytt

  • To hjertestanser og flere kollapser i svensk storløp

    Flere deltakere er kjørt til sykehus grunnet kollaps i storløpet «Göteborgsvarvet». Løpet omtaler seg selv som verdens største halvmaraton, og 50.000 deltakere står på startstreken.

    23 stykker er sendt til sykehus. Arrangøren bekrefter til NRK at det dreier seg om to hjertestanser.

    – For to av dem er tilstanden alvorlig, sier Fanny Edstam, pressekontakt på Sahlgrenska sykehus til SVT.

    – Det er tydeligvis en del som har undervurdert varmen og at det er såpass varmt, sier Jack Waitz til NRK.

    Han jobbet med eliteklassen i arrangementet med 50.000 løpere på start.

    Det var 25–26 grader og stekende hete i Göteborg lørdag.

    – Det er mange som ikke har drukket nok, sier en sykepleier til SVT.

    – Det er mai, veldig mye pollen i lufta og så kommer den kraftige varmen i tillegg. Det er ikke mange som er vant til det, sier Waitz.

    – Det er et fantastisk opplegg med hensyn til førstehjelp og medisinsk assistanse, veldig imponerende, sier Waitz, som sier rundt 100 stykker jobber med medisinsk hjelp under arrangementet.

    Flere løpere drikker under Göteborgsvarvet
    Foto: BILDBYRÅN
  • Storhamar fullførte snuoperasjonen – klar for sluttspillfinale

    Den ferske europaligamesteren Storhamar gjorde jobben og er klar for sluttspillfinale i håndball etter 32-26 og 2-1-seier sammenlagt mot Sola.

    I finalen venter tre ganger Champions League-mester Vipers, som siden 2017 har vunnet 28 strake sluttspillskamper. Den første finalekampen spilles i Kristiansand førstkommende tirsdag.

    Storhamar ble forrige helg historisk som Norges første tittelvinner i europaligaen, som er nivå to i europeisk klubbhåndball. Rumenske Gloria Bistrita ble slått 29-27 i finalen.

    Sola gikk seirende ut av den første semifinaleduellen 7. mai, før Storhamar svarte og kvitterte til 1-1 og tvang fram en tredje og avgjørende kamp som altså Storhamar vant.

    Storhamars Anniken Obaidli under andre semifinale for kvinner i NM i håndball mellom Storhamar og Sola i Sør Amfi.
    Foto: Beate Oma Dahle / NTB
  • Norsk stoppertalent debuterte i Bundesliga

    Jonathan Vonheim Norbye er 17 år gammel og et av de største stoppertalentene Norge har. Lørdag fikk han debuten for Leipzig da de møtte Eintracht Frankfurt i Bundesliga. Norbye ble byttet inn på overtid i kampen som endte 2–2.

    Nordmannen, som er fra Alta, signerte for den tyske storklubben i fjor sommer.

    Jonathan Vonheim Norbye på Alta IFtrening i Finnmarkshallen.
    Foto: André Bendixen

Sendeplan

Kl. Program Kanal