Bjørnens overmann vil slanke bort 95 kilo for OL-comeback

12 år etter at han sjokkerte en hel verden ved å beseire Alexander Karelin fra Russland i OL-finalen i bryting, går den amerikanske bryteren Rulon Gardner for en ny overraskelse: han vil komme seg til OL igjen.

Om han klarer det, gjenstår å se. Mange kilo må bort. Men større under har skjedd.

Ett av dem sto han for selv.

Sydney, sommeren 2000:

Den fryktede russeren Alexander Karelin har ikke tapt en eneste kamp i sin 15 år lange karriere som proff-bryter. Han har tre OL-gull og syv VM-gull på rappen. Ingen har tatt poeng mot ham på over seks år. Han blir kalt «Alexander den Store», «Den russiske bjørnen» og «Løftekranen fra Sibir». Eller bare «Eksperimentet» - fordi han rett og slett så umenneskelig sterk ut.

Nå skal han ta sitt fjerde OL-gull. Rulon Gardner, en enkel bondesønn med en 5. plass som beste resultat i et internasjonalt stevne, er motstander. De to møttes tre år tidligere. Karelin vant 5-0, etter å ha kastet digre Gardner veggimellom. Tre ganger landet 130 kilosruggen Gardner på hodet etter Karelins signaturløft (se faktaboks til høyre).

– Det er som å bryte mot en hest. Han er så sterk. Han kan kvele deg, sa Gardner senere.

Men nå, i Sydney, er det altså ny kamp. Gardner skal moses, igjen. Der Gardner kanskje ser litt for velfødd ut, ser Karelin ut som han er hugget i stein. Gardners kone Stacy frykter for sin manns liv.

Poengsjokk

Men Gardner selv har aldri følt seg roligere. Karelin prøver gang på gang å kaste ham i bakken. Hver gang smetter eller kjemper amerikaneren seg fri, og ingen tar poeng i løpet av den tre minutter lange førsterunden.

Dermed skal myntkast avgjøre hvem som får velge utgangsposisjon foran neste runde. Karelin får velge, og låser deretter sin motstander bakfra. Men klarer han å kaste den digre amerikaneren rundt? Nei, Gardner er ikke til å rikke. Etter 30 sekunder har Gardner fortsatt hendene i bakken. Han får ett poeng. Publikum gisper. Skjer dette på ordentlig? Kan man virkelig ta poeng mot Karelin?

Svaret på begge spørsmålene er selvsagt ja. Karelin har gått to kamper tidligere samme dag, Gardner bare én. Den russiske maskinen begynner etter hvert å bli sliten, og Gardner står imot alle angrep.

«USA! USA!» brøles taktfast fra tribunene.

Med få sekunder igjen av kampen reiser Karelin seg fra matta. Han tar to steg tilbake. Det blir helt stille i salen. Ingen vet hva som skal skje. Så gir han opp. Han har tapt. Den uslåelige har tapt.

Trodde ikke på mirakelet

Brølet fra tribunene er overveldende. Alle til stede vet de har sett et helt spesielt øyeblikk i idrettshistorien. Og Gardner, som var så rolig og behersket under kampen, vet han er mannen bak sensasjonen.

Han fisker til seg et amerikansk flagg, skriker, hyler, slår hjul, hever armene i triumf og tar en salto. Løper seiersrunder.

– Jeg trodde ikke egentlig at jeg kunne slå ham. Mange har sagt til seg selv at «jeg kan ta ham», for så å rett og slett bli klemt sønder og sammen, sa han etterpå.

Men denne dagen var det han som knuste Karelins vanvittige statistikk. Russeren la opp etter OL. Legenden var ferdig.

Det var ikke Gardner. Han tok VM-gull året etterpå, i Paris. Så startet problemene.

TV-program for overvektige

Han falt i en elv om vinteren i 2002, og var savnet i nesten ett døgn. Da han ble funnet var han nedfrosset og måtte amputere en tå.

Han kom riktignok tilbake og tok OL-bronse i 2004, men etterpå har det gått skikkelig skeis: han la opp, opplevde flere skillsmisser, fikk pengeproblemer, var involvert i ulykker med både fly og motorsykkel, og har blitt veldig overvektig.

Han var også med i NBC-realityserien «The Biggest Loser», som handler om overvektige mennesker. På det meste var Gardner oppe i 215 kilo. Det er nesten 90 kilo mer en matchvekten fra Sydney-tiden, og 95 kilo mer enn maksgrensen som gjelder i London-OL.

«Du er død om 10 år»

Han fikk en egen burger oppkalt etter seg, som var så stor at den måtte stekes i en pizzaovn. Restauranten som laget 2,3 kilosburgeren ga premie til alle som klarte å spise den i løpet av 20 minutter, sammen med tilbehør. Gardner brukte åtte og et halvt minutt.

– Jeg kjente ikke meg selv igjen. «Du er død om 10 år. Om du stifter familie, må noen andre oppdra dine barn», sa jeg til meg selv.

Det hjalp. Han har virkelig tatt seg selv i nakkeflesket. Gardner har ikke nøyd seg med en vanlig slankekur. Han skal til OL i London. Det har han bare bestemt seg for.

Må presse vekten mer

Og folk som kjenner ham godt, mener han kan klare det, ifølge New York Times, som har laget en stor reportasje på ham.

40-åringen trener hardt igjen. Han må ned til 120 kilo. Nå veier han rundt 145.

– Jeg oppfører meg som en som er ung, men ser gammel ut. Hvor mange andre 40-åringer ruller rundt med andre menn? spør Gardner selv.

Gal nok

Han trener vanvittig hardt nå. Det var i fjor sommer at han begynte å leke med tanken på et comeback. Nå er er altså OL målet.

– Han er veldig unik. Han lever et godt liv, og drikker ikke. Og så har han en helt utrolig indre driv. Se på alt han har vært gjennom! Han er 40 år, men er kanskje den som jobber hardest i hele treningssenteret, sier trener Fraser.

Det er flere grunner til at han vil gjøre comeback. Men hovedgrunnen er at han er en smule gal, ifølge hans trener Steve Fraser - som ser Gardner trene hardere enn noen gang før hver eneste dag.

– Han er jo gal nok til å tro at han kan vinne igjen.