Du kan være så smart du vil. Du kan gruble over taktikk og strategi i så mange timer du ønsker. Men av og til ligger enkelte spillere på et så høyt nivå at det finnes lite du kan gjøre. Flere av klodens beste trenere har virket hjelpeløse mot Lionel Messi; Sir Alex Ferguson, José Mourinho, Arsène Wenger, og så mange andre.
Nå kan også Pep Guardiola legges til listen.
Guardiola må ha fryktet dette selv. Han var til stede da argentineren trillet ball i hatt med et svimmelt Manchester City-lag på Camp Nou i kvartfinalen. Han gjemte fjeset i hendene og flirte da Messi spilte tunnel på en stakkars James Milner. Det så ut som Guardiola koste seg. Samtidig fantes det alltid en fare for at Bayern ville bli det neste offeret.
Få kjenner Messis kvaliteter som Guardiola. «Det finnes ikke et system eller en trener som kan stoppe en spiller med Messis talent», sa treneren tirsdag. «Slik han har spilt de siste fire-fem månedene, kan du ikke stoppe ham. Han er for god».
Og slik ble det. Barça – verdens beste lag siden januar – dominerte og fortjente 3-0-seieren. Tyskerne hadde lenge en sjanse til å stjele med seg et heldig 0-0-resultat: de hadde overlevd brente sjanser, de hadde hatt en strålende Manuel Neuer. Men mot slutten brast det.
Mot slutten ble Messi for god.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Radikale Guardiola
Dette var alltid en enorm utfordring for Guardiola. Alle visste at Barça ville spille 4-3-3, og med 26 seire på 28 kamper samt Messi, Luis Suárez og Neymar i storform, hadde katalanerne det klart sterkeste mannskapet. Om begge lag hypotetisk sett hadde brukt samme strategi, ville Barça sannsynligvis ha vunnet.
Derfor lå presset på Bayern-sjefen. Slagplanen måtte treffe blink.
Uten skadde Franck Ribéry og Arjen Robben måtte treneren improvisere. Så Bayern gikk ut i et slags 3-5-1-1-system. Den lille, raske høyrebacken Rafinha ble brukt som venstre midtstopper for å temme Messi. Logikken var at når playmakeren skar innover på venstre bein, kunne brasilianeren takle med høyre.
Videre spilte Juan Bernat venstre vingback, men hadde ingen makker på motsatt side. Guardiola brukte en skeiv formasjon. Da Bayern hadde ballen, vandret Thomas Müller ut mot krittlinjen, mens laget beholdt fire sentrale midtbanespillere: Xabi Alonso, Philipp Lahm, Thiago Alcântara, Bastian Schweinsteiger. Uten ball trakk Müller innover for å presse sammen med alenespissen Robert Lewandowski.
Løsningen var mildt sagt uortodoks, men dette er Guardiola. Det eneste forventede ved systemet var at det var uventet.
Mesterlige Messi
Det å stoppe Barça er imidlertid enklere i teorien som i praksis. Helt fra begynnelsen broderte vertene seg gjennom Bayern-laget. Spesielt den aggressive forsvarslinjen ble brutt ofte, og Suárez kom til flere sjanser etter å ha blitt spilt inn bak midtstopperne.
Sannheten var at Barça kunne ledet 2-0 innen 15 minutter.
Innen den tid hadde Guardiola sett nok, og byttet til fire bak. Det stabiliserte kampen, men Barça dominerte ennå og forsvarslinjen var fortsatt dristig. På ett tidspunkt løp Jordi Alba rett i bakrom etter en enkel pasning over forsvaret, og leverte et livsfarlig innlegg. Bayern hadde én god sjanse, etter et angrep hvor Lewandowski headet ned en lang ball til Müller, men var heldige som gikk til pause med 0-0.
Bayern spilte bedre etter hvilen. Men de skapte få sjanser, og Barça tok snart over. Messi falt ned i mellomrommet, slik at det ble fire mot fire. Barças angrep har en helt annen brodd en Bayerns, spesielt uten Ribéry og Robben, og etter en times spill ble Neymar sendt gjennom av Messi, før Neuer avverget mesterlig.
Likevel virket det som et tidsspørsmål før Barça scoret. De truet så ofte, med så stor fart og presisjon. Til slutt ble nøkkelspilleren en liten playmaker, som scoret de to første målene og satte opp det tredje for Neymar.
Det overrasket ingen at det var Messi. Aller minst Guardiola.