Pengene borte fra idretten i Europa: – Boblen måtte sprekke

– Mange klubber har levd i en boble, og den måtte sprekke en gang. Nå har den gjort det for ganske mange, sier idrettsøkonom Harry Arne Solberg.

Om det er en krise på gang i Idretts-Europa kan nok diskuteres, men det ser dystert ut for enkelte.

Fire avlyste golfturneringer

Stadig kommer det nye meldinger om alvorlige økonomiske problemer hos klubber, turneringer og ligaer.

Sist ut avlysningen av Andalucia Masters, som ble den fjerde strake golfturneringen som avlyses i Spania.

Arrangørene har ikke råd på grunn av finanskrisen som herjer landet.

– Finanskrisen kommer på toppen av økonomiske problemer som har bygget seg opp over lang tid. Man kan ikke skylde på finanskrisen i alle tilfellene, men den gjør at flere blir ekstra sårbare, sier Solberg.

Kjøpefesten avsluttet

Spania er et av landene som er hardest rammet av finanskrisen. Det ser ut til å gå utover idretten på flere måter.

Blant annet har tilskuertallene i La Liga så langt vært uvanlig lave. De fleste mener det er fordi folk heller blir hjemme for å spare penger.

Det er kjent at i La Liga sliter de fleste klubbene med gjeld, noe de også gjorde før finanskrisen startet. Noen av summene har vært enorme. Barcelonas gjeld var på et tidspunkt 2,5 milliarder kroner.

Klubbene ser nå ut til å ha tatt den virkeligheten innover seg.

Da overgangsvinduet stengte i høst hadde de spanske klubbene handlet for nærmere 80 prosent mindre enn året før.

Flykter fra håndballen

For håndballen i Spania ser det enda mørkere ut, spesielt på kvinnesiden.

Der flykter spillerne fra den øverste divisjonen. Klubbene har ikke penger og betaler bare ut minimale lønninger.

Selv om den spanske serien i årevis er blitt regnet som en av verdens beste, velger de beste spanske spillerne nå klubber i utlandet.

– På bare to år har alt falt sammen. Vi er tilbake der vi var for 20 år siden. For kvinnene er det rett og slett umulig å leve av håndball i Spania akkurat nå, sier Carmen Manchado, som representerer Spania i det internasjonale håndballforbundet.

Spanias håndballdamer tok bronse i OL.

Stjerneligaen levde over evne

Også i andre land sliter håndballen, og Danmark er nok det beste eksempelet.

Før var det dit stjernene reiste for å spille på de beste lagene i verden, samtidig som de hevet lønninger i millionklassen.

Nedturen startet for et par år siden. I dag er det ikke mye som minner om glansdagene.

Flere klubber er slått konkurs. Sist ut storheten AG København. Der spilte blant andre norske Steinar Ege, samt han som regnes som verdens kanskje beste håndballspiller, danske Mikkel Hansen.

– Det som skjedde i Danmark er uavhengig finanskrisen. Der har man lokket til seg spillere med lønninger som er langt over det man egentlig har hatt råd til i lengden. Problemet er ikke at inntektene er lave, men utgiftene altfor store, sier Solberg.

På desperat sponsorjakt

Denne uken ble det kjent at den tidligere mesterligafinalisten Oltchim Valcea fra Romania er i fare for å bli slått konkurs.

De er på desperat jakt etter sponsorer og investorer som kan redde dem. Men som Romanias landslagssjef uttaler til den rumenske avisen Evz:

– Å investere i håndball betyr ikke nødvendigvis at man vil tjene penger. Det er ikke som i fotball. Håndballen taper penger hele tiden, som når spillerne går gratis når kontraktene utløper.

– Basketballen er død i Hellas

I Hellas er så å si hele landet i dyp økonomisk krise. Det har fotballen og basketballen fått merke.

Klubbkassene er tomme. Mange av de beste spillerne har dratt til utlandet, eller rett og slett gitt seg.

Basketligaen var en gang regnet som Europas beste, men nå har klubbene knapt råd til å spille bortekamper.

Både i fotballen og basketen består nå den øverste ligaen i større grad av juniorspillere og studenter.

– Basketballen er død i Hellas. Innen et par år vil fotballklubber som Panathinaikos og Olympiakos være i samme situasjon, sier Yannis Gagaloudis til Sports Illustrated.

Han spilte for Maroussi, men forlot basketklubben i februar. Han mener de fortsatt skylder ham rundt 150.000 kroner i lønn.

Også Italia er hardt rammet av finanskrisen, noe som har gitt seg lignende utslag som i La Liga. I Serie A ble det også handlet spillere for betydelig mindre enn tidligere denne høsten.

23 fotballklubber granskes

Det er i fotballen de store pengene finnes, og dermed også de store problemene.

23 klubber fikk tidligere i uken beskjed om at Uefa vil etterforske gjelden de har utestående. Uefa vil også holde igjen premiepenger fra disse klubbene, og i verste fall kan de bli fratatt lisens og mulighet til å spille turneringer.

Dette markerer også første gang Uefa tar i bruk sine nye financial fairplay-regler, som skal sikre bedre økonomi i fotballen. Det kan du lese mer om her.

De 23 klubbene det gjelder kommer stort sett fra Øst-Europa. Kroatia, Tyrkia, Romania og Serbia er representert flere ganger. I tillegg finner man Atletico Madrid og Málaga fra Spania, samt Clube de Portugal fra Portugal.

«Fandens dilemma»

Selv om det står dårlig til hos enkelte, skal det sies at for andre går det så det suser. Fotballen i England er like godt stilt som alltid, noe som også gjelder for Frankrike og Tyskland akkurat nå.

– Altså, det handler jo egentlig bare om å bruke mindre enn man tjener, sier Solberg.

– Det høres unektelig ganske enkelt ut. Hvorfor er det så da så mange som roter det til?

– Jeg tror ikke det er fordi de er dumme. Det handler om mekanismene i idretten, om konkurranse mellom klubber og ledere som føler på presset.

Solberg mener spesielt fotballklubbene er fanget i det han kaller «fangens dilemma», og forklarer med en undersøkelse som ble gjort i skotsk Premier League.

– Der så man på klubbens økonomiske situasjon og sammenlignet den med hvor de havnet på tabellen. Klubbene med best økonomi havnet alltid nederst, sier han og utdyer:

– Klubbene vinner på banen ved å overforbruke og kjøpe mer enn de egentlig har råd til. Når de må være fornuftige og spare noen år senere, havner de nederst på tabellen. Sånn havner de i en umulig sirkel.

– Må lære av Uefa

Idrettsøkonomen har én løsning på fotballens problemer, og det er nettopp financial fairplay.

– Jeg tror det kommer til å virke, men det vil ta tid, sier han.

Han mener de andre idrettene har mye å lære av Uefa.

– Uansett hvilken lagidrett det er snakk om, er det tydelig at man trenger noen på toppen som overvåker økonomien, et reguleringsregime. Det bør være veien videre.