Pansaras mann kom aldri hjem fra Qatar – nå er han ett av mange uoppklarte dødsfall i VM-landet

– Jeg husker han sa: «Pass godt på deg selv. Jeg kommer hjem om to år.», forteller Pansara B. Kami (41).

Hun snakker om mannen sin, Nar Bahadur, som i august 2019 forlot Nepal for å jobbe som asfaltarbeider i Qatar.

Han snakket sjelden om hvordan han hadde det i Qatar. Han nevnte at han syns det var varmt et par ganger, men klagde ikke.

Pansara så aldri mannen sin igjen. Han kom tilbake i en kiste.

Hun vet fortsatt ikke hva mannen døde av eller om han noen gang ble obdusert.

– Tusenvis av uoppklarte dødsfall

Intervjuet med Pansara er gjort av Danmarks radio i midten av mars i år.

Torsdag kom en ny rapport fra Amnesty. Den slår fast at Pansaras historie er langt fra et enkelttilfelle.

– Det er klare bevis for at Qatar over tid har sviktet i å forhindre og etterforske dødsfall blant migrantarbeidere. De plasserer tusenvis av uavklarte dødsfall i løpet av de siste årene i en veldig problematisk kontekst, står det i konklusjonen Amnesty-rapporten.

Rapporten har tatt for seg dødsfall, mangel på obduksjoner, mangel på utbetaling av erstatning og mulige dødsårsaker i Qatar i løpet av de siste ti årene.

Til tross for nye regler i Qatar, roper organisasjonen et høyt varsko knyttet til situasjonen i landet.

Tallene viser at totalt 15.000 utenlandske statsborgere har dødd i Qatar i perioden fra 2010 til og med 2019.

Men diverse undersøkelser viser at opptil 70 prosent av disse aldri blir obdusert.

Amnesty har blant annet hentet tall fra Qatar’s Planning and Statistics Authority (PSA).

– Den store skandalen i dette

En stor andel av dødsfallene får hjertestans eller akutt hjertesvikt som dødsårsak.

– Det er den essensielle påstanden og den store skandalen i dette. Grunnen til det høye tallet er ganske enkel: De gjør ikke noen undersøkelser knyttet til dødsfall blant arbeidere. De gjør ikke obduksjoner eller andre kartlegginger, sier Nick McGeehan.

Han er direktør og en av grunnleggerne i menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare og har bidratt i Amnestys arbeid med rapporten.

En av ekspertene i rapporten påpeker at de fleste mennesker dør av hjertestans, og at det vesentlige er hva som forårsaker denne hjertestansen.

– Det vi kan si med sikkerhet er at vi snakker om mange tusen uoppklarte dødsfall siden Qatar ble tildelt VM i 2010. Det er i seg selv ille nok. Hvor mange av de dødsfallene er relatert til varme, overarbeid eller andre ting? Vi kan ikke si noe med sikkerhet, sukker McGeehan.

– Legger bare liket i en kiste

Myndighetene i Qatar opplyser til NRK at de har god kontroll på slike statistikker og at de ikke vil la seg vippe av pinnen av det de kaller «en organisasjon som prøver å diskreditere arbeidet vårt».

McGeehan er ikke overbevist.

– I altfor mange tilfeller legger de bare liket i en kiste og sender den hjem. På grunn av at det ikke finnes noen dødsårsak, er det heller ikke noen forsøk på å finne ut om overarbeid eller hete var involvert, forteller McGeehan.

Mener lovendringene ikke er nok

Rapporten peker på en lang rekke uheldige omstendigheter, blant annet på en mulig sammenheng mellom varme og dødsfall.

En studie som i 2019 så på dødsfall blant nepalske migrantarbeidere viser at en stor andel av dødsfallene skyldtes heteslag.

Studien konkluderte med at 200 av 571 dødsfall kunne vært unngått om arbeiderne hadde hatt bedre forhold, bedre tilgang på hvile, drikke og kulde.

I mai i år innførte myndighetene i Qatar et nytt lovverk som skulle sørge for at migrantarbeiderne i landet slapp å jobbe utendørs i løpet av de varmeste tidene i året. Mellom 10.00 og 15.30 i perioden fra 1. juni til 15. september, skal man i utgangspunktet ikke jobbe utendørs i Qatar.

– Ikke i nærheten av å være nok

Det nye lovverket ga også arbeiderne mulighet til selv å velge når de skulle ta pauser hvis de ble for varme.

– De kalte det et banebrytende regelverk, men likevel er det ikke i nærheten av å være nok. Vi er midt i en klimakrise nå og gulf-statene er et av de varmeste stedene på jorda. Hvis du skal ha en så stor konstruksjonssektor så må du være sikker på at arbeiderne dine ikke faller om og dør av varmen, sier McGeehan.

Til tross for at Qatar nå har utvidet lovverket for å unngå varmeoverbelastning, såkalt «heat stress», for sine arbeidere, mener Amnesty og flere eksperter i deres rapport, at risikoen knyttet til arbeid i varmen fortsatt er altfor høy.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) var delaktige da det nye regelverket ble innført. I mai snakket NRK med Max Tunon, sjefen for ILO-kontoret i Qatar. Han mente at denne selvreguleringen fungerte godt.

– Det skjer på noen steder, men det skjer ikke på alle. Da vi gjorde en undersøkelse på stadionanleggene, så vi at det var noen holdninger hos toppsjefene som smittet nedover helt til arbeiderne.

– Det er en lav andel som jobber på stadionanleggene til VM?

– Det er definitivt sant. Det er en forskjell mellom bedriftene - de som har investert i sikkerhet og de som ikke har det. Det vi prøver å fremsnakke er at det er en felles interesse av å snakke sammen og hjelpe hverandre, forklarte Tunon.

Qatar reagerer sterkt på anklagene

Myndighetene i Qatar trekker også frem en lang rekke lovendringer i sitt svar til kritikken fra Amnesty. De siste ti årene har landet gjort flere lovendringer, for eksempel knyttet til arbeid i varmen, retten til å skifte arbeid, minstelønn også videre.

– Reformene har hittil kommet en million mennesker til gode. Realiteten er at ingen andre land har kommet så langt på så kort tid som Qatar, skriver myndighetene i en e-post til NRK.

Også McGeehan, som altså har vært med å skrive rapporten, anerkjenner endringene, men:

– Vi sier ikke at Qatar ikke har gjort noe riktig. Vi sier at når det gjelder dette, gjør de for lite. De må vite at de beskytter de som kommer for å jobbe og skape et liv i Qatar, sier McGeehan.

Myndighetene i Qatar reagerer sterkt på påstandene i rapporten.

– I motsetning til det Amnesty rapporterer, er ulykkes- og dødelighetsstatistikken publisert av Qatar i tråd med internasjonal beste praksis og setter nye standarder for regionen. Amnestys insistering på at Qatar skal gå utover disse standardene er enestående og uberettiget, skriver myndighetene til NRK.

– Skulle ønske ingen dro til Qatar

For Pansara Kami i Nepal er det uansett for sent med endringer i Qatar. Hun har mistet mannen og dermed også inntekt til familien.

Hun omtaler mannen som en aldri var syk. Hun var heller ikke kjent med at han hadde hjerteproblemer.

– Vi hadde en videosamtale på kvelden. Neste morgen lurte vennene på hvorfor han fortsatt lå og sov. De slo på lyset, så fant de han i livløs tilstand. Alle spør hva som skjedde med han. Han var et godt menneske. Ingen har sagt et vondt ord om ham. Han var god mot alle i landsbyen og mot oss, forklarer hun.

– Jeg skulle ønske ingen dro til Qatar, og jeg vil aldri sende mine sønner dit, legger hun til.