3. desember 2013 kom 43 år gamle Rikard Olof Norling til Bergen som en tidlig julegave - nærmest en frelser. Svensken hadde akkurat vunnet Allsvenskan med Malmö FF, og forventningene i «Vestlandets hovedstad» ble unisont skrudd opp i skyene.
2013 hadde endt med en skuffende 8. plass og sparking av trener Rune Skarsfjord. Nå var Bergens-ordfører Trude Drevland blant de som høylytt proklamerte at i 2014 skulle gullet endelig «hem».
- Les også: Rikard Norling har fått sparken
Men slik skulle det ikke gå...
Men først fikk den svenske treneren «fritt» bruke penger. Først hentet han Erlend Hanstveit hjem fra Helsingborg. Så kom angriperen Jakob Orlov fra Gefle for fire millioner kroner - noe flere mente var overpris. Neste spiller inn dørene på Stadion var landslagsspiller Vadim Demidov.
Hevet forventningene
Da treningskampene rullet i gang på La Mange var optimismen på topp.
– Det som har grepet meg mest, er den enorme energien som finnes i laget og rundt omkring, fortalte Rikard Norling i et langt intervju med NRK fra treningsleiren.
– Vi vil vinne, og vi vil utvikle oss både individuelt og kollektivt, fortsatte han offensivt.
Man skal ikke se på resultater i treningskamper, men Bergens stolthet tapte så tre strake kamper på rad: Sandnes Ulf (3-4), Sogndal (0-1) og Start (1-3).
Norling var imidlertid optimistisk som aldri før.
– Hvem som vinner gull? Jeg må svare Brann på det spørsmålet, uttalte svensken.
Mediene ikke så positive
Mens mange forventet gullet «hem» i Bergen var ikke riksmediene like positive til Norlings revolusjon. VG og Aftenposten tippet Brann på femteplass, TV 2 på sjuendeplass, mens Dagbladet og NRK hadde Brann på sjette.
– Det logiske er kanskje et sted rundt der, men vi satser på å gå hele veien, svarte Norling.
Bergens Tidende trodde på en tredjeplass.
Startet svakt
Så var det plutselig april og seriestart. Det startet med tap for Sarpsborg og Stabæk i de to første kampene.
– Jeg har begynt å dissekere kampen, kikket på den og sånt. Det finnes noen ting vi trenger å gjøre bedre, innrømte Norling. Men optimistisk var han fortsatt.
Etter fem kamper hadde imidlertid Brann bare fire poeng. Og etter halvspilt sesong lå laget under nedrykksstreken. Der ble de liggende stort sett resten av sesongen.
– Som att träffa en ny kärlek
Ettersom Jakob Orlov ikke innfridde Norlings forventinger fikk treneren åpne sjekkheftet på nytt i august, da han rappet Marcus Pedersen foran øynene på Tor Ole Skullerud, Kjell Inge Røkke og Molde.
– Det var som att träffa en ny kärlek, sa en oppglødd Rikard Norling da overgangen var klar.
– Nå skal vi ikke sende forventningene i taket. Men det er klart at dette er bra for oss. Det er bra for spillergruppen, det er bra for klubben og fansen. Det føles veldig positivt. Men det skal jobbes hardt fremover, og mye av ansvaret for å få det til å fungere ligger på meg. Potensialet ligger der, så det skal bli spennende fortsatte han.
Også Azar Karadas gjorde comeback i den røde drakten denne sommeren.
Men verken Pedersen eller Karadas kunne hindre at - i et år med stort sett nedturer - kvalifiseringsplassen bare så vidt ble berget i siste serierunde. For å holde seg opp i det gode selskap trengte Brann «bare» å slå ut bruntrøyene fra Mjøndalen, over to kamper - det hørtes enkelt ut på papiret.
Det var det i praksis ikke...
«Bergens stolthet» greide bare uavgjort på Stadion, og i Buskerud ble det tap. Gullet kom ikke «hem». Krisen var et faktum. Brann var klare for 1. divisjon.
Hadde fortsatt ambisjoner
Illsinte supportere måtte holdes borte fra Norling etter Mjøndalen-kampen. En stor kontrast til hyllesten ett år tidligere. Men «frelseren» fikk fortsette, og virket fredet av Brann-styret.
Opprykk skulle Rikard Norling fikse med at spillerne skulle trener mer, samt mer fleksibilitet i spillestil.
– Jeg kom hit med ambisjoner om å bli en bra norsk trener. Det har jeg ikke vært, men jeg har fortsatt ambisjoner om det, sa Norling før møtet med 1. divisjon.
Krise på årsmøtet
Nå var bordet istedenfor dekket for en ny krise - helt utenfor Norlings makt denne gangen.
Når nytt styre og styreleder skulle velges på Branns årsmøte gikk det galt. Kjell Tennfjord ble først valgt, før han senere på samme møte valgte å trekke seg.
Klubben gikk 1. divisjon i møte uten styreleder, daglig leder, sportssjef og økonomisjef.
Nærmer seg 2. divisjon
Likevel var alles opplagte målsetning for klubben 2015-sesong klar. Brann, Bergens stolthet, skulle rett opp til eliteserien igjen.
Men slik går det neppe... (?)
Etter ti kamper, eller én tredjedel av sesongen, ligger laget på 9. plass i nest øverste divisjon - kun seks poeng over nedrykksstreken og hele sju poeng bak kvalifiseringsplassen.
Etter 5-1-tapet for Levanger tirsdag forsto Rikard Norling at klubben hadde fått nok. Først visste ikke svensken hva han skulle si. I dag mente han arbeidsgiveren burde ta grep.
Det gjorde de også.