Norges sølv-oppførsel refses – mener det skader omdømmet

– Vi kan ikke være fornøyd med sølv. På herrestafetten er målet å vinne. Det er kanskje den viktigste dagen å vinne, og når vi ikke klarer det er det skuffende, konstaterer landslagstrener Eirik Myhr Nossum.

Russerne var allerede i gang med feiringen da Johannes Høsflot Klæbo gikk over målstreken til sølv. Det samme var franskmennene. De skjønte at Maurice Manificat umulig kunne miste bronsen inne på stadion.

Klæbo krysset målstreken, nesten unnskyldende, og skled bort til de tre lagkameratene. De fremsto nesten likegyldige.

– Bortskjemte på suksess

Da de tre medaljelagene gjorde seg klar til å ta bilde i målområdet, var Klæbo ikke å se. Kontrastene mellom det norske laget og gull- og bronsevinnerne var både synlig og hørbare.

– Se på den franske gleden over bronse. Se på den tyske sølvjubelen i går. Den type oppførsel underbygger bare omverdenens inntrykk av norske løpere som bortskjemte på suksess og i overkant privilegerte. Og gjør at enda færre får lyst til å hylle oss neste gang vi lykkes. Sånn vil vi ikke og skal ikke ha det, sier NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt.

Han mener det viser en manglende respekt for OL og for et sølv som alle andre enn Norge ville vært en triumf.

– Uansett skuffelse er det en plikt å vise god sportsånd og stille opp, selv om man ikke lykkes helt.

– Medalje er helt greit det, men herrestafetten hadde vi som mål å vinne. Og det klarte vi ikke, konstaterer landslagstrener Eirik Myhr Nossum.

– Var ikke i nærheten

Johannes Høsflot Klæbo forsøkte å gå Norge inn i gullkampen, men merket raskt at det ble vanskelig å hente snaut 50 sekunder på Sergej Ustjugov. Han forklarer førstereaksjonen slik:

– Jeg tror det handler litt mer om at det er en forventning fra alle som kikker på TV-en at du skal vinne dette gullet. I dag er det rett og slett et lag som er bedre enn oss. Det må vi være de første til å erkjenne, sier Klæbo til NRK.

– Vi var ikke i nærheten. Så enkelt er det. Da er sølv det nest beste, og det skal vi være veldig godt fornøyde med, sier Klæbo, som nå står med gull, sølv og bronse i Beijing-OL.

Drømte om mer

– Vi hadde vel kanskje drømt om et OL-gull, men så ser vi kjapt at vi ikke er gode nok til det. Da har jeg ikke noe å klage på. Det er en knallbra prestasjon med sølv i OL. Det var nesten terningkast seks, men det ble ikke stang inn i dag, sier Hans Christer Holund etter stafetten – og fortsetter:

– Vi er rett og slett ikke gode nok.

Kontrasten var stor fra den umiddelbare skuffelsen til de norske løperne og den enorme gleden blant de russiske utøverne.

Før, under og etter intervjuene tok de selfies, oppdaterte sosiale medier og ringte hjem. Aleksandr Bolsjunov møtte NRK med et par norske gloser.

– «Tusen takk», «vær så god», sier russeren på klingende norsk.

Ingen av dem hadde rukket å slite ut smilebåndene etter den overlegne triumfen.

De brøt ut i latter da Bolsjunov blir spurt om hvilke planer han har for resten av OL – etter å ha tatt gull på 30 kilometer med skibytte, sølv på 15 kilometer klassisk og gull på stafetten.

Den eneste som kunne minne om en nordmann, der og da, var Ustjugov.

– Jeg er enkel, forklarer ankermannen til NRK.

Men også han viste følelser etter målgang. Ustjugov har ventet åtte år for muligheten til å bli olympisk mester. Når han først ble det, ville han dele æren med Aleksej Tsjervotkin, Bolsjunov og Denis Spitsov, som gikk de andre etappene for Den russiske olympiske komité.

Stigende norsk stemning

– Når vi har fått summet oss litt så er vi fornøyde med OL-sølv. Vi legger lista høyt, sier Pål Golberg til Discovery etter medaljeseremonien.

Det samme mener Hans Christer Holund, som etter to fjerdeplasser, hadde grunn til å smile:

– Stemningen er stigende. Det er alltid stort å ta medalje i et OL.