Mener regelverket må endres: – Vil alltid måtte slite med vektpining

– Regelverket må endres for at vi skal ha noe mulighet for å redusere det syke vi ser av utslag i denne idretten.

Det sier professor Jorunn Sundgot-Borgen. Hun jobber med idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole og har forsket på kvinnehelse, vektregulering og spiseforstyrrelser. Hun sier at Maren Lundby gjør det eneste rette når hun står over den kommende sesongen.

– Det er en veldig voksen og fornuftig avgjørelse. Det at hun er ærlig og åpen om begrunnelsen er ekstremt viktig for toppidretten. Hun hjelper mange ved å være så tydelig. Maren vil alltid stå som en av de aller flotteste rollemodeller kvinneidretten har, sier Sundgot-Borgen.

Lundby er ærlig på at det er vekta som gjør at hun ikke føler at hun kan være med å kjempe i toppen i årets sesong. Sundgot-Borgen mener at så lenge reglene er silk de er i hopp i dag, vil noen alltid slite.

– Skal en prestere i hopp på internasjonalt nivå så må en ha de riktige genene som gjør at kroppen er «laget» for å passe inn i regelverket. Har en ikke det og regelverket forblir, vil en utøver som genetisk sett ikke er «laget» for hopping alltid måtte slite med vektpining, forteller professoren.

Regelverket i dag sier at man minimum må ha en BMI på 21, samt at man veies uten hoppsko for å få hopperne til å legge på seg. Om man ikke oppfyller kravene kappes skiene etter en tabell for å gi mindre sveveflate.

«Et sted må lista ligge»

NRK-ekspert Johan Remen Evensen synes det er synd at Maren Lundby ikke kommer til å stille i hoppbakken, men mener regelverket som det er nå er så bra som man får det.

– Hadde man justert reglene for de tyngre utøverne, så hadde det til slutt blitt en fordel for de tyngre utøverne. Det ville gått utover de som har en optimal kropp for hopp. Med dagens regelverk har man fått fjernet de verste eksemplene, mener Remen Evensen.

Opp gjennom historien har hopperne fått kritikk for å ha vært for tynne. I 1999 ble en hel verden sjokkert da de så et bilde av den tyske stjernehopperen Sven Hannawald i badebukse. Den 183 cm høye hopperen veide kun 54 kg.

Remen Evensen måtte selv kjempe seg ned i vekt da han skulle prøve å kjempe i toppen av resultatlista.

– Jeg hadde for mye muskelmasse, fordi jeg tidligere hadde drevet med turn, og da ble jeg for tung. Sånn er toppidretten.

Hopperen som i sin tid satte ny verdensrekord, sammenligner hopp med andre idretter som bryting og basketball, der både vekt og høyde spiller en viktig faktor.

– Det er bra at Maren er sunn og frisk, men det betyr ikke at kroppen hennes er fasit. Om man skulle gjort om på regelverket hadde andre slitt med å komme opp i vekt. Et sted må lista ligge, sier Evensen.

Ga seg tidlig

Sundgot-Borgen forteller at det er mange som er i samme situasjon som Lundby, at man rett og slett har feil vekt for idretten man driver med.

– Med utgangspunkt i ulike studier ser vi at det er store forskjeller idrettene imellom og variasjonen er stor. Mellom 10 og 60 prosent sliter med vekt- og eller forstyrret spiseadferd. Det variere fra idrett til idrett, sier Sundgot Borgen

– Men her trenger vi mer forskning, for det idretten setter inn av tiltak blir ikke målt, og dermed kjenner vi ikke virkningen av tiltakene.

Sportssjef Clas Brede Bråthen erkjenner at regelverket fortsatt kan forbedres.

– Vi jobber hele tiden med å forbedre idretten vår, også tenker vi ikke at det er optimalt sånn som det er i dag. Men vi gjør det vi kan for å forbedre det, og det er et stort system internasjonelt for at færre har disse utfordringene, sier Bråthen.

NRKs hoppekspert forteller at det til slutt kostet for mye for han å legge til rette, for å være i toppen, og ga seg derfor med skihopping da han var 26 år gammel.

– Alder påvirker kroppssammensetninga og forbrenninga og alt det der, så kanskje man ser at flere gir seg tidligere i hopp enn i andre idretter, sier Remen Evensen.