Reagerer kraftig på begrunnelsen for Harsem-vraking: – Menn uten forståelse

– Jeg kjenner verken Kathrine Harsem, Ole Morten Iversen eller Espen Bjervig, så for alt jeg vet, kan det hende de hadde andre årsaker til ikke å ta henne ut. Men da får de jo heller si det. Jeg er indignert over at de bruker alder som argument. Er hun 32, så er hun på begynnelsen av den beste tiden som idrettsutøver, sier Knut Jæger Hansen.

Den erfarne friidrettstreneren refererer til saken NRK publiserte denne uka der Kathrine Harsem fortalte om begrunnelsen hun fikk for at hun ikke ble tatt ut til verdenscupavslutningen i langrenn: Landslagsledelsen ville heller gi yngre løpere muligheten.

– Per da ledet jeg norgescupen og hadde to medaljer i NM, og fikk ikke mulighet fordi jeg er for gammel, sa Harsem.

Landslagstrener Ole Morten Iversen bekreftet at alder til slutt ble utslagsgivende for at Marte Skaanes (24) og Hedda Østberg Amundsen (22) ble valgt foran Harsem (32).

– Aldersdiskriminering

Knut Jæger Hansen er ikke den eneste som stusser over argumentasjonen.

– Hvis hun ikke blir satset på fordi hun er for gammel, så er det jo aldersdiskriminering, sier Ingvill Måkestad-Bovim, som ble trent av Jæger Hansen i sin aktive karriere som mellomdistanseløper.

– Veldig merkelig at det blir brukt mot en løper. Det er tynt. Det veldig trist å høre at alder blir brukt som et argument, sier Hilde Gjermundshaug Pedersen.

Begge understreker i likhet med Jæger Hansen at de ikke har nærmere kjennskap til det konkrete uttaket, og uttaler seg basert på det som kommer fram i NRKs artikkel.

Hilde «GP», som hun ble kalt, oppnådde alle sine beste resultater etter at hun gjorde comeback som 35-åring. Hun tok gull i stafett og lagsprint under Oberstdorf-VM i 2005, i en alder av 40 år. Året etter tok hun OL-bronse på 10-kilometeren i Torino.

Forklaringen: Bekymret for etterveksten

– Jeg kjente litt på akkurat denne problematikken før VM i 1999, det året jeg gjorde comeback. Det var diskusjoner under NM på Skrautvål. Jeg var kvalifisert, men noen mente jeg var for gammel. Men jeg fikk vel vist at man kan prestere selv om man er litt oppi åra, sier hun.

Ole Morten Iversen påpeker overfor NRK at han var med i trenerteamet som faktisk valgte å ta ut «GP» til VM i 1999. Konfrontert med kritikken, understreker landslagstrener at han ikke ser på Harsem som «for gammel», slik hun selv oppfatter det.

– Utfordringen i norsk kvinnelangrenn akkurat nå, er at vi har et landslag der stammen er rundt 30 år eller litt over, sier Iversen, og nevner Therese Johaug (32), Heidi Weng (29), Ingvild Flugstad Østberg (30), Maiken Caspersen Falla (30) og Ragnhild Haga (30).

– De har levert resultater som har dekket over at etterveksten mangler. Vi må få fram løpere som kan ta over når disse etter hvert gir seg. Derfor valgte vi å ta ut yngre løpere til Engadin, selv om Kathrine Harsem kanskje kunne gjort det bedre i akkurat de løpene, sier Iversen til NRK.

Hormonelle forskjeller

Knut Jæger Hansen er nå trener for Norges beste kvinnelige langdistanseløper, Karoline Bjerkeli Grøvdal. Han trener også en gruppe yngre utøvere. Han reagerte umiddelbart med et innlegg på sin egen Facebook-side da han leste om Harsem-vrakingen.

«Dette viser at gamle og unge menn uten forståelse for at det er en stor forskjell på kvinner og menn mht. alder og utvikling fortsatt dessverre finnes i idretten. Pga. den store forskjellen i type hormoner vi får i puberteten vil kvinner prestere bedre etter 30 og de har sin gullalder 30-40.»

Han viste til at både Marit Bjørgen og Therese Johaug nådde sitt høyeste nivå etter at de passerte 30 år og påpekte at Grøvdal og Hedda Hynne nå nærmer seg verdenseliten i friidrett etter å ha rundet 30.

«Oppslag som dette i 2021 gjør meg oppgitt på mine trenerkollegaers vegne,» fastslo han.

NRK gjengir innlegget med Jærger Hansens tillatelse, og han utdyper gjerne.

– Alder bør absolutt ikke telle negativt, spesielt ikke på jentesida. Kvinner blir generelt mye bedre når de blir eldre. Det er et tydelig kjønnsperspektiv her som jeg tenker er viktig, sier Jæger Hansen.

Mener kvinner trenger mer tid

Hans hovedpoeng er at kvinner og menn av fysiologiske årsaker utvikler seg i ulikt tempo.

– Jenter og gutter er omtrent like gode til en viss alder. Så kommer de i puberteten. Da begynner guttene å produsere testosteron. Du kan legge dem om kvelden, og så står de opp neste dag og løper fortere enn dagen før uten å ha gjort noe spesielt for det, sier han, og fortsetter resonnementet:

– Jentene begynner å produsere østrogen. Det er positivt for mye, men negativt med tanke på å løpe fort eller gå fort på ski, fordi du blir tyngre uten at muskelmassen nødvendigvis blir tilsvarende mye større. Gutters relative styrke øker naturlig, men det gjør ikke jentenes relative styrke. Det gjør at veldig mange kvinner opplever en stagnasjon i slutten av tenåra og inn i 20-åra. Kroppen trenger tid til å tilpasse seg en slik endring.

Han påpeker at mange kvinnelige friidrettsutøvere derfor setter sterke personlige rekorder i tenåra – som de ikke klarer å forbedre før mot slutten av 20-åra, hvis de fortsatt holder på da.

Frykter at jenter tar snarveier

Treneren er opptatt av at jenter som vil bli gode i idrett ikke skal bli stresset av det som skjer med kroppen i puberteten. Han har sett eksempler på jenter som prøver å kjempe mot den naturlige kroppslige utviklingen ved å spise for lite.

– Selv om vekta uansett går opp, er det viktig å spise nok i den alderen, så de ikke får andre problemer når de blir gamle nok til å fortsette den sportslige utviklingen, sier han.

Dette kan Hilde Gjermundshaug Pedersen skrive under på. Som lovende langrennsjunior opplevde hun press om å holde vekta nede. Hun lot seg ikke presse.

– Det var et slankepress jeg ikke taklet. Jeg kastet meg ut i skiorientering i stedet. Der fikk jeg utvikle meg med den kroppen jeg hadde i mange år, ble gjennomtrent, og tror det ble min forse. Du må være tålmodig nok, sier hun.

Ingvill Måkestad Bovim er utdannet ernæringsfysiolog, og står bak formaningen om at unge idrettskvinner må stimuleres til ikke å ta snarveier.

– De må være tålmodige og trene og restituere godt. Det å spise nok for å tåle treninga er helt enormt viktig, sier hun.

– Må tas ekstra godt vare på

Knut Jæger Hansen påpeker at frafallet er større blant jenter enn gutter i denne alderen. Det er ut fra et slikt perspektiv han mener det blir feil å vrake en 32-åring på grunn av alderen.

– Jeg antar at mange slutter fordi de ikke opplever framgang. Derfor blir det ekstra viktig å stimulere kvinner til å fortsette så lenge som mulig. De få som holder på til den alderen da de virkelig kan bli gode, må vi ta ekstra godt vare på. På jentesida skal vi prioritere dem som har holdt på. Alder bør absolutt ikke telle negativt, fastslår han.

Ole Morten Iversen bestrider overhodet ikke den fysiologiske forskjellen Jæger Hansen beskriver. Hans treningsfilosofi er også at løperne skal gå de såkalte stegene og matches forsiktig og gradvis, slik at de ikke er utbrent før de når toppen.

Derfor forstår han også at det er kontroversielt å bruke alder som argument i et uttak.

– Men i langrenn har vi i de siste årene sett eksempler på løpere som legger opp i midten av 20-årene rett og slett fordi de ikke får sjanser i verdenscupen, der nåløyet er ekstremt trangt. I den situasjonen vi nå er i, med en meget god generasjon som snart er borte, må vi gi en ny generasjon muligheten. Vi må tenke noen år framover, fastslår Iversen.