– Forslaget skal fortsatt gå gjennom andre særforbund og kretser. Jeg tror det stopper der, sier en nøktern Moen til NRK.
Idrettstyret har gitt sin støtte til Norges Friidrettsforbunds forslag om å oppheve det såkalte høydehusforbudet, altså forbudet mot bruk av simulert høyde.
Det er et stort skritt mot å få forslaget vedtatt på Idrettstinget i mai, men det er altså særforbundene og idrettskretsene som avgjør saken.
Skeptisk
Moen mener tiden er overmoden for å fjerne det særnorske forbudet, men langdistanseløperen tviler sterkt på at forslaget får flertall.
– Jeg tror det skal mye til. Det er lite stemning for at forbudet skal fjernes. Det går litt på at de ikke ønsker særbehandling, eller at det blir for tidlig fokus på toppidrett i grasrotidretten, sier Moen.
Visepresident Vibecke Sørensen pekte blant annet på at norske utøvere skal ha like vilkår som konkurrentene.
– Når Idrettsstyret nå sier at vi støtter friidrettsforbundets forslag om å oppheve forbudet, så er det fordi vi mener vi har utarbeidet gode verdier og gode treningskulturer. Denne organisasjonen er moden for oppheve et særnorsk forbud, sa visepresident Vibecke Sørensen etter vedtaket.
Betent debatt
Flere trenere og utøvere har lenge tatt til orde for å tillate bruk av simulert høyde i Norge. Den klareste og mest profilierte stemmen har vært Gjert Ingebrigtsen.
– Det handler først og fremst om at vi skal ha samme regler som resten av verden. Om norske utøvere skal ha samme mulighet til å forberede seg før og etter konkurranse som konkurrentene fra andre land, sier Ingebrigtsen til NRK torsdag.
Hvilke praktiske konsekvenser en oppheving av forbudet vil få, vil han ikke gå i dybden på før Idrettstinget har gjort en beslutning.
Ingebrigtsen-brødrene er for tiden i Spania for å trene i høyden.
Systematisk bruk av høydetrening regnes som en av hovedårsakene til den norske suksessen i kondisjonsidretter som langrenn, skiskyting, padling og løping.
Vedtaket: Gråsone
Det gjeldende forbudet mot bruk av simulert høyde lydert som følger:
«Det er ikke tillatt å benytte såkalte høydehus eller andre innretninger eller midler for kunstig manipulering av innåndingsluftens sammensetning eller trykk i den hensikt å oppnå konkurransemessige, treningsmessige eller restitusjonsmessige fordeler.»
Dette er begrunnelsen:
«Idrettsbevegelsen vil dø som samfunnsbevegelse i sin nåværende form hvis vi ikke rensker opp i konkurranseidrettens gråsoner. Vanlige folk har ingen forståelse for norske idrettslederes og utøveres ekstreme utnyttelse av alle såkalte lovlige midler for å vinne. Det er uhyre viktig av flere grunner at idretten tar stilling og er klar og tydelig når det gjelder etiske grenser for hva man tillater at våre utøvere utsetter seg for. Det er tid for å stoppe opp, og idrettsverdenen må på alle plan vise vilje til å rydde opp og gjenreise tilliten til idrettens egen verdi og omgivelsene rundt den.»
I 2019 bekreftet Idrettsforbundet overfor NRK at det i realiteten ikke foregår noen kontroll av om regelen blir fulgt. Det inngår nemlig ikke i dopingreglementet.
Skiforbundet ikke tatt stilling
Under koronapandemien blusset debatten om høydehus opp igjen. Da argumenterte friidrettslege Ove Talsnes blant annet for risikoen knyttet til å reise opp i høyden, men det ble likevel ikke innvilget et unntak fra forbudet.
Selv om NIF-styret nå stiller seg bak forslaget, er det fortsatt opp til Idrettstinget å avgjøre saken.
Norges skiforbund er blant forbundene som ikke har tatt stilling til saken. Skipresident Erik Røste opplyser til NRK at temaet skal diskuteres på et skistyremøte i mai, sammen med de øvrige sakene som skal behandles på Idrettstinget.
