– Verden har syv underverker, men det finnes et eget i cricket

«Han var rett og slett den beste slagmannen og den mest suverene idrettsmannen noensinne. Han var bedre i cricket enn noen andre har vært i noen sport».

Slik lyder The Independents beskrivelse av cricketspilleren Sir Donald Bradman fra Australia.

Hvordan kan man slå fast noe sånt?

Det finnes jo mange idrettsutøvere som regnes som suverene enere. Usain Bolt er utvilsomt verdens raskeste, Tiger Woods fremsto i sin storhetstid som uslåelig på golfbanen og Magnus Carlsen er akkurat nå i en egen klasse blant sjakkeliten.

Det som skiller disse fra Sir Donald Bradman, er at det finnes andre som har vært nesten like gode.

• Se semifinale i T20-VM i cricket fra 14.45 på NRK1 eller NRK.no. her: Sri Lanka - Vestindia

Makeløs statistikk

Bak Bradman, derimot, både var og er det et nærmest et hav ned til de nest beste. Det er fortsatt ingen som har kunnet måle seg med hans prestasjoner, 87 år etter han startet sin aktive karriere, 65 år etter han la opp og 13 år etter han døde.

Derfor lever historiene om Bradman fortsatt i beste velgående.

– Verden har syv underverker, men det finnes et eget i cricket. Det er legenden Don Bradman, sier Yousuf Gilani, NRKs cricketekspert.

I disse dager spilles T20-VM i cricket, som delvis sendes på NRK, men heller ikke dagens spillere har vært i stand til å oppnå resultater i nærheten av den avdøde australierens.

• Les også: Dette bør du vite om cricket

Det er først og fremst denne statistikken som gjør Bradman helt unik:

Han scoret i snitt 99,94 runs pr kamp i tradisjonell cricket (testcricket). I alle typer kamper var gjennomsnittet på 95,14 runs - altså et snitt fra hver kamp han spilte gjennom hele sin lange karriere.

En helt makeløs prestasjon, som de fleste tviler på noensinne blir slått. For en vanlig cricketspiller vil det nemlig være bra å klare en slik score nå og da. Bradman klarte det i utallige kamper over nesten to tiår.

Til sammenligning har de beste slagmennene ellers hatt et gjennomsnitt på 60-80 runs over tid, men også lavere score enn dette regnes som bra.

– De andre stjernene i vårt århundre har vært store spillere, men de er ikke i nærheten av «The Don». I en testkamp kan spillere gjerne komme opp mot hundre, men ikke kontinuerlig over mange år slik han gjorde. Han var en enestående poengsanker som vi ikke har sett maken til, sier Gilani.

Trente alene

Helt siden Bradman la opp har eksperter prøvd å finne ut hvordan han kunne være så suveren - og hvordan man skal avle frem en ny spiller av hans kaliber.

Begge deler har vist seg vanskelig å finne svar på.

De fleste har landet på at Bradman rett og slett var et eksepsjonelt naturtalent. Hans egne beretninger om hvordan han startet cricketkarrieren bygger forsåvidt under den teorien.

– Jeg ble aldri trent eller fortalt hvordan man skal holde en cricketkølle, skriver Bradman i selvbiografien sin.

I boken gir han en svært enkel treningsmetode han fant opp som barn mye av æren for suksessen han fikk senere.

Han brukte nemlig å stille seg opp ute i hagen utenfor familiens gård i Bowral, Australia, og slå en golfball mot en vanntank med en cricketkølle.

– Golfballen kom tilbake i stor fart og bare å treffe den med den runde stubben var ingen enkel oppgave. Denne ganske primitive ideen var noe jeg gjorde mest for underholdningen, men når jeg ser tilbake forstår jeg at det må ha utviklet koordinering av hjerne, øye og muskler som tjente meg så bra i viktige kamper senere, skriver Bradman.

England fant opp Bradman-taktikk

Han begynte etter hvert å spille for et lokalt lag, og som 12-åring klarte han sin første «hundred», altså hundre runs. Som 14-åring sluttet Bradman på skolen og begynte å jobbe for en lokal eiendomsmegler, men han fortsatte hele tiden å spille cricket.

Faktisk var han også et stort talent i tennis, men sjefen han satte til slutt foten ned og ba ham velge mellom de to idrettene. Han mente de tok for mye tid, som Bradman heller kunne bruke på arbeid.

Sjefen fikk uansett ikke nytte av unggutten i så veldig mange år.

Som 18-åring ble han nemlig omsider oppdaget og fikk tilbud om å spille for New South Wales. Det tok ikke lang tid før han landslagsdebuterte for Australia, hvorpå han ble den yngste spilleren noensinne til å klare en «hundred» på internasjonalt nivå.

Bradman ble senere kjent for sin angrepshissige og underholdende spillestil, noe som gjorde ham fryktelig populær i cricketmiljøet. Bradman var så god at erkerivalene på England fant opp en forsvarstaktikk som de så å si kun brukte mot ham, men den fungerte selvsagt ikke alltid mot den suverene australieren.

På banen gikk han alltid foran, virket aldri å bli stresset og uttalte flere ganger at han var takknemlig for at han sjelden ble nervøs i forbindelse med kamper. Kapteinrollen virket å drive ham.

– En god kaptein må være en fighter. Selvsikker, men ikke arrogant, fast, men ikke sta. Man må kunne ta kritikk uten at det forstyrrer en, for en kaptein vil få det - ofte ufortjent også, uttalte han en gang.

Vanskeligere i dag

Noe supermenneske var Bradman riktignok ikke. Han spilte mange dårlige kamper, blant annet 86 med score på under 20.

Det sier også noe om hvor suveren han var på sitt beste, ettersom han likevel klarte å opprettholde sin imponerende statistikk gjennom sin 18 år lange karriere.

At Bradmans rekordresultater blir vanskelige å slå, skyldes ikke bare at han var dyktig. Sporten har også utviklet seg siden han var aktiv. Det finnes andre måter å spille på og flere av utøverne holder et høyt nivå, noe som gjør det vanskeligere for dagens enere å briljere på samme måte.

– Både de som kaster og slagmennene har utviklet seg, så også Bradman hadde nok møtt noen utfordringer i dag. Teknikken har endret seg i cricket, slik alle idretter utvikler seg over tid, sier Gilani, og legger til:

– Men tilfellet med Bradman var uansett noe helt spesielt. Talentet hans er det ingen tvil om. Alle som er interessert i cricket fortsatt får høre om ham.

– Lever videre etter sin død

Bradman la opp i 1949. Etter karrieren skrev han flere bøker om cricket, var politisk aktiv og ble blant annet slått til ridder i hjemlandet. Privat holdt han sammen med ungdomskjæresten og senere kona frem til hun døde i 1997.

Bradman beholdt sin enorme popularitet hele livet og fikk utallige utmerkelser.

Hjertetrøbbel gjorde imidlertid at han i perioder måtte trekke seg tilbake fra rampelyset, som han uansett flere ganger hevdet at han ikke trivdes spesielt godt i.

– For meg, som en privat mann og borger, har jeg alltid foretrukket å tenke på meg selv som bare en enkel Don Bradman, gutten fra Bowral, uttalte han.

NRK-ekspert Gilani forteller at Bradman fortsatt er et navn som ofte snakkes om i cricketmiljøet.

– Han har legendestatus. Blant mange store cricketstjerner fra flere nasjoner, er han den som topper listen. Han har lagt igjen spor i hele cricketmiljøet, og lever på en måte videre etter sin død, sier han.