Bildet var arrangert av Billedbladet Nås fotograf Bjørn Fjørtoft på banketten etter Brendens gull på 15 km i 1956, og gikk verden rundt i en tid da tabloid-journalistikken lå langt inne i framtida.
Nett-TV
Bildegalleri:
Tryslingen Hallgeir Brenden sørget for OL-gull både i 1952 og 1956, på en tid da norsk langrenssport fremdeles sleit med å komme på beina igjen etter krigens og okkupasjonens herjinger.
Favoritt som holdt
Allerede i OL i Oslo i 1952 var Brenden er stor langrennsløper. Han var blant de norske favorittene, og skuffet ikke. På 18 km - som var OL-distanse for siste gang det året - vant han med mer enn et halvt minutts forsprang på sølvvinneren.
Det kom godt med for norsk langrenn, som hadde slitt med å komme tilbake etter krigen.
Den store OL-dagen
Det skjedde forøvrig på én av de virkelig store norske dagene i norsk OL-historie - mandag 18. februar 1952.
I løpet av 54 sekunder denne mandagsettermiddagen tok Hallgeir Brenden gull på 18 kilometer og Simon Slåttvik i kombinert. Og seinere på dagen tok skøyteløperen Hjalmar Andersen gull på 1500 meter.
Seinere under lekene gikk han også på Norges sølvlag i stafetten.
Han var også en løper som studerte teknikk for å lære og alltid bli bedre. Det blir beskrevet slik i en artikkel i Østlendingen:
Hallgeir Brenden på vei mot OL-gullet på 18 km i Oslo i 1952
Foto: Aktuell / SCANPIXI løypa kom han med en motbakketeknikk som var ny. Da Olympiafilmen rullet over alle kino-lerreter utover våren og sommeren etter triumfen, ble det alltid beundrende latterbrøl når Brenden LØP som et ekorn opp kneikene, der andre sterke løpere GIKK med trauste, kraftige tak.
Og videre:
På sin første tur til Finland ble han og nordmennene slått av finner som hadde en helt annen fart på flatene. Hallgeir så at det handlet om teknikk, og brukte øynene flittig.
Da han kom hjem til Tørberget, gikk han opp et godt spor på ei stor myr. Så fikk han låne med seg kjøkkenklokka av mor si, for den hadde stor sekundviser. Den satte han på en stubbe, og så begynte eksperimenteringen. Med flere ulike teknikk-variasjoner tok han tida på test-distansen, til han var sikker i sin sak. Så begynte treningen på de nye detaljene. Mange sekunder ble vunnet.
Norsk lyspunkt
Fire år seinere gikk OL i Cortina d'Ampezzo i Nord-Italia. Det ble tidenes dårligste vinter-OL for Norge til da. Men Brenden ble et lysende unntak og tok den ene av Norges to gullmedaljer. Han vant 15-kilometeren, også denne gangen over halvminuttet foran nummer to.
I sitt siste OL, i Squaw Valley i 1960, ble det ikke noen individuelle medaljer på Brenden. Men han gikk nok en gang på stafettlaget som tok sølv, mindre enn et sekund unna gullmedaljen.
Ingen VM-suksess
I VM ble det merkelig nok aldri suksess for 50-tallets store løper. Han deltok i tre av dem - Falun 1954, Lahti 1958 og Zakopane 1962. Alle gangene var han med på stafettlaget som endte på fjerdeplass. Individuelt var 19.-plassen på 30 km i 1958 det beste.
I Holmenkollen ble det tre seirer på 15 km, og i NM ble det 12 titler til 1950-tallets beste norske langrennsløper.
Gull også i friidrett
Men Brenden gav seg ikke med det. Han var også en meget god friidrettsmann. Tryslingen representerte Tjalve i friidrett, og var med på å vinne Holmenkollstafetten. På banen tok han NM-gull på 3000 m hinder to ganger, og ble første nordmann som løp distansen på under ni minutter.
Det skulle bare mangle at han ikke fikk Egebergs Ærespris - den ble han tildelt i 1952.
Tryslingene visste å sette pris på Brenden. Han fikk etter hvert sin statue, laget av skulptøren Skule Waksvik. Den står foran rådhuset i byhda, og ble avduket 16. februar 2002 - to dager før 50-årsjubileet for Brendens OL-gull i Oslo.
Hallgeir Brenden døde i september i fjor, 78 år gammel.
Les også:
