Grøvdals første løp etter skuffelsen i OL resulterte i ny personlig rekord. Det mentale ble en viktig faktor for Grøvdal på 3000-meteren i Paris.
– Jeg er mest fornøyd med hodet mitt den gangen her. Jeg hadde egentlig som mål å være offensiv i starten, men plutselig var jeg bakerst. Og da begynte jeg å tenke «å nei, er det fortsatt den følelsen her?», sier Grøvdal til NRK.
– Men jeg klarte å beholde roen, og jeg merket at kroppen begynte å svare mer underveis.
SPURT: Grøvdal hadde krefter igjen på oppløpet.
Foto: Lise Åserud / NTBOg kroppen svarte spesielt godt på avslutningen. Grøvdals tid var under to sekunder bak norgesrekorden til Grete Waitz på 8.31,75, men det la ikke en demper på humøret til 31-åringen.
For med hennes nye tid på 8.33,47 passerte hun Ingrid Kristiansen og er nå Norges nest raskeste kvinne på 3000 meter igjennom tidene.
– Det betyr masse. Det er jo pers for min del, og det er bedre enn Ingrid. Jeg er fornøyd med den tida her. Formen min er god nok til å springe under 8.30 nå, så vi får se om vi får til en 3000-meter til den sesongen her, sier Grøvdal til NRK.
– Litt rusten
NRKs kommentator Jann Post påpekte at det gikk litt sakte på den andre tusenmeteren, og lurte på om Grøvdal var litt for snill med seg selv der.
– Hva sier du om det?
– Ja, men jeg følte meg tung og slet med farten i starten. Sånn kan det ofte være, og det føltes ut som jeg var rusten etter OL og måtte komme inn i det. Men da jeg kom i mål, var jeg jo mindre sliten enn jeg var i starten. Jeg kunne nok gått 200 meter før enn det jeg gjorde, sier Grøvdal.
– Det var et merkelig løp for min del, men jeg er egentlig superfornøyd. Det er ikke mange sekundene jeg er bak her. I starten synes jeg det gikk skikkelig fort, og jeg slet med å henge på.
Fra før har Grøvdal norsk rekord på to distanser på bane. 3000 meter hinder og en engelsk mil. Hun satte også ny rekord på 3000 meter på Bislett Stadion tidligere i år, men rekorden ble ikke godkjent.
Norgesrekorden til Waitz ble satt 17. juni 1972 og får nå stå litt til.
