Garmisch-Partenkirchen 1936

Adolf Hitler åpnet de fjerde olympiske vinterlekene.

Det var lagt vekt på at vinterlekene, som sommerlekene, skulle vise Tysklands storhet og styrke.

Den norske troppen overså oppfordringen om å hilse føreren med nazihilsen. Det gjorde Hitler rasende.

Den norske LO-kongressen hadde i 1934 bestemt at ingen fagorganisert kunne delta i konkurranser i Tyskland, Norge eller andre land sammen med idrettsutøvere fra Tyskland så lenge Hitler-diktaturet ble opprettholdt.

Forbud mot skiinstruktører

Dette var det første vinter-OL med alpint. Det var på forhånd bestemt at skiinstruktører ikke kunne få delta i alpint.

Østerrike og Sveits protesterte mot den beslutningen.

For første gang ble det arrangert stafett i langrenn.

Rent bord i skøyter

Lekene i Garmisch-Partenkirchen ble skøyteløperen Ivar Ballangrud store leker.

Han gikk til topps både på 500 meter, 5000 meter og 10 000 meter, mens Charles Mathiesen vant 1500 meter der Ballangrud ble nummer to.

Det ble i ettertid en diskusjon om Ballangrud hadde fått for god tid på 500 meter og at Georg Krog, som ble nummer to, var raskere.

Vant hopp og utfor

Norske deltakere vant tredobbelt i kombinert. Det hadde nordmennene også klart i 1924, 1928 og i 1932.

Birger Ruud, en av tidenes mest kjente og mest populære norske skihoppere, tok gull både i 1932 og i 1936. Hans brødre,Sigmund og Asbjørn, var også gode skihoppere. Begge ble verdensmestre.

Birger Ruud vant også utforrennet, men det var premiering bare i kombinasjonen utfor og slalåm, og der ble han nummer fire.

Første kvinnemedalje

Laila Schou Nilsen ble første norske kvinne med medalje i et vinter-OL, i kombinasjonen slalåm og utfor.

Hun var på topp også i andre idretteer, som skøyter, tennis og håndball. I hurtigløp på skøyter holdt hun en tid verdensrekorden på alle distansene.

Under lekene i 1936 ble OL-ilden tent for første gang.