Messebycupen var navnet på en nyskapning som ble formalisert i 1955. Og ideen kom fra en Sveits-basert italinerer ved navn Otorino Barassi.

Etter krigen ble fotballens popularitiet utnyttet til å få fart på den internasjonale handelen, som hade ligget brakk under krigen.

For å promotere de mange handelsmessene ble det spilt en rekke privatkamper mellom lag fra slike messebyer - eller "free trade cities".

Dette burde formaliseres, mente Barassi. Og med støtte fra Sir Stanley Rous, generalsekretær i det engelske fotballforbundet, fikk han det til.

Kunne ha lag fra flere klubber

I 1955 startet den første. Turneringen var svært ulik dagens europaliga på flere måter.

• Den begrenset deltakerne til byer med handelsmesser
• Den holdt seg strengt til regelen "one city - one team"
• Den tillot en deltagende by å sette sammen lag med spillere fra ulike klubblag i byen
• Kampene skulle så langt mulig legges til de forskjellige byene samtidig med at messene ble holdt
• Turneringen gikk over tre sesonger
• Finalen ble spilt over to kamper, hjemme og borte

Barcelona vant de to første

Den første finalen ble spilt mellom Barcelona og London. Barcelona stilte med 10 spiller fra FC Barcelona og en fra Espanyol, London hadde spillere fra 11 klubber.

Første kampen på Stamford Bridge endte 2-2, returen på Nou Camp ble vunnet av Barcelona med hele 6-0.

I den neste turneringen ble seriespillet erstattet av en cup-konkurranse, og samtidig kortet ned til to år. Barcelona vant den også, nå med 0-0 borte og 4-1 hjemme over Birmingham. Begge lagene var denne gangen reine klubblag.

Den tredje utgaven av messebycupen ble spilt over én sesong, noe den alltid gjorde seinere.

Her er det verd å merke seg at Barcelona spilte både i messebycupen og serievinnercupen samme sesong.

Det gikk ikke bra. De gikk riktignok til finalen i serievinnercupen i 1961, men tapte for Benfica. Og i messebycupen ble de slått av skotske Hibernian fra messebyen Edinburgh i kvartfinalen.

Da forsto Barcelona at de hadde gapt over for mye.

Fire engelske seire på rad

Fra 1962 gikk man bort fra konseptet "one city - one team", og tillot inntil tre lag fra hver messeby.

Interessen og statusen for turneringen økte, og i 1965 mønstret 48 klubber på - det var mye for en europeisk fotballturnering på 60-tallet.

Messebycupen i sin daværende form kom til sin slutt i 1971, etter at engelske lag (Leeds, Newcastle, Arsenal og Leeds igjen) hadde vunnet de fire siste finalene.

Da fant UEFA ut at både begrensingen med ett lag fra hver by og tilknyttingen til handelsmesser hadde utspilt sin rolle. De innførte UEFA-cupen, og Messebycupen ble umiddlebart lagt ned.

Hjemme- og bortefinale

UEFA-cupen tillot flere lag fra de store europeiske fotballbyene. Utvelgelsen ble basert på ligatabellene, ikke på om byen arrangerte handelsmesse eller ikke.

UEFA-cupen var lenge den tredje viktigste av europacupene, og den eneste uten en finale som én kamp på nøytral bane.

Finalen ble spilt som hjemme- og bortekamp på de to finalelagenes baner.

Cupmestrene inn i UEFA-cupen

Formatet sto seg til 1997. Det året ble cupvinnercupen lagt ned, og landenes cupmestre fikk plass i UEFA-cupen.

Antall lag ble dermed mye større, og UEFA-cupens status ble også kraftig styrket. Fra 1998 ble også finalen spilt som én kamp på nøytral bane.

Fremdeles var cupen en rein knock-out-turnering med hjemme- og bortekamp. Men i sesongen 2003-2004 ble det innført et enkelt seriespill etter første runde av turneringen.

Og i 2009 ble den siste finalen i UEFA-cupen spilt. Ukrainske Sjakhtar Donetsk fikk æren av å bli den siste mester.

I 2009-10-sesongen innførte man grupper og seriespill etter noenlunde samme mønster som mesterligaen hadde hatt siden 1992, men med flere lag. Da fikk den navnet europaligaen.

Atletico Maddrid ble første mester etter å ha scoret seiersmålet mot Fulham i kampens 116. minutt i 2-1-seieren.

Nå skal Braga og Porto slåss om å bli den andre. Det som er sikkert, er at det blir portugisisk mester.