Her er en oversikt:
Senior, baneskyting
Skytterne er inndelte i klasser etter tidligere resultater. De skyter på 200 m, og er delt inn i klassene 1-5, der klasse 5 er eliteskytterne. Det er klassene 3-5 som kjemper om kongetittelen.
Alle skyter 25 skudd i sin innledende skyting. De 15 første blir betegnet som klasseskyting, eller mer populært «15-skudden».
Den består av 5 liggende skudd på 1,5 minutter, deretter 5 stående på 3 minutter, og til slutt 5 knestående på 2 minutter. Deretter skytes 10 skudd – 3 stående, 3 knestårende og 4 liggende – i én serie på 3 minutter. Denne serien har fortsatt betegnelsen «grunnlaget» etter et tidligere skyteprogram der denne serien kom først.
De beste – cirka 20 prosent av alle – får skyte mesterskapsomgangen, som blant skytterne bare kalles «omgangen». Av disse skal de 15 beste skyte i Kongelaget til slutt.
Disse skal skyte fem og fem, slik at de fem beste skyter til slutt. Da blir skytterkongen kåret.
Omgangen består av 10 skudd liggende på 75 sekunder, der geværkolben må berøre bakken og sikringen være på når standplasslederen kommanderer «ild». Dette kalles ferdigstilling.
Ved poenglikhet mellom de fremste, blir det én omskyting. Da skytes omgangen på nytt. Det er vinneren her som blir skytterkonge eller skytterdronning, og det er også denne skytingen som avgjør prinse- og prinsessetittelen.
Ender omskytingen uavgjort i poeng, telles innertiere for å kåre vinneren.
En dronning kåres bare hvis en kvinne går til topps. Da kåres ingen konge. I så fall blir nest beste kvinne prinsesse, og beste mannlige skytter prins.
Klasse 2 har samme programmet, med unntak av grunnlaget, som består av 6 skudd knestående og 4 liggende. Skytterne i denne klassen skyter ikke omgangen.
Samlagsskyting
Dette er Landsskytterstevnets stafett. De 49 kretsene – som her heter samlagene – stiller hvert sitt firemannslag, der hver skytter skyter et grunnlag, altså 3+3+4 skudd, i løpet av 3 minutter.
De beste går videre til en avsluttende cupskyting for å kåre vinneren.
Feltskyting
Denne foregår i en løype ute i terrenget. Skytterne skyter på forskjellige figurer og på forskjellig avstand. De må gå et stykke mellom hver skyting.
Den innledende skytingen består av 30 skudd, fordelt på 5 skytinger á 6 skudd. Minst én av skytingene skal foregå knestående. Det telles treff og innertreff. Skyttere med like mange treff, rangeres etter innertreff.
De beste går også her til finalen. Der skytes to nye serier etter samme oppskrift som i den innledende skytingen. Totalt skyter dermed finalistene 42 skudd, og vinneren kan smykke seg med NM-tittelen.
Stangskyting
Man skyter ikke mot en stang. Skytingen heter egentlig Oberst Georg Stangs minneskyting. Den består i å skyte så mange treff som mulig på to forskjellige figurer i løpet av 2 x 25 sekunder. Det startes i ferdigstilling. Første figuren – «Småen» – skal være på en avstand mellom 125 og 175 meter, den andre – en fjerdedelsfigur – mellom 200 og 250 meter.
Felthurtigskyting
Her er det også om å gjøre å være rask. Det dreier seg om å treffe tre forskjellige figurer i løpet av kortest mulig tid. Den siste figuren skal være lengst unna. Skytteren skal stå med sikret våpen og med geværkolben i bakken – militært sagt «ved foten gevær» – når han får klarsignalet. Deretter kaster han seg ned og begynner å skyte. Den som treffer det tredje målet kortest tid etter at det er kommandert «ild», vinner. Derfor kalles øvelsen «stuper'n».
Aldersbestemte klasser
Det er også mange aldersbestemte klasser på et Landsskytterstevne. Disse skyter stort sett på 100 m. Ute i felten har de et lettere program, såkalt finfelt.
Generelt skyter de yngste og de aller eldste bare liggende, mens de litt eldre juniorene og de litt yngre veteranene også skyter knestående.
De yngste klassene er rekrutt, eldre rekrutt og junior. Veteranene er delt inn i V55 (som skyter på 200 m), V65 og V73.
