– Det de driver med er på grensen til ondskap

– Det finnes noen typer... De tror de eier klubben med hud og hår.

Fotballkommentator Kasper Wikestad sukker tungt når han tenker på mange av de dårlige klubbeierne ute i fotballverdenen.

– Noen av dem er «triggerhappy», noen suger klubben sin tom for penger. Mens andre river tradisjoner og historie i fillebiter.

Både Liverpool- og Manchester United-supporterne har vært oppgitt over sine tidligere amerikanske eiere. Pengesterke Abramovitsj ble «hatet» av motstanderfansen. Leeds og Portsmouth rykket ned flere divisjoner etter å ha brukt penger de ikke hadde.

Det finnes mange eksempler.

Og overraskende ofte har nordmenn vært direkte eller indirekte involvert på den ene eller andre siden.

Lovet Maradona og Beckham - fikk Steve Kean (!)

– Blackburn er et av de aller verste eksemplene, utbryter NRKs fotballskribent Thore Haugstad engasjert.

Alt stod egentlig bra til hos Premier League-vinneren fra 1995. Så døde eieren, og indiske Venkey's banket på døra. Problemet til kyllingkjøtt-fabrikanten var at de lovet alt, alt for mye.

Fansen jublet over lovnader om David Beckham, Ronaldinho og Diego Maradona (!). Istedenfor gjorde de ikke stort annet enn å sparke rutinerte Sam Allardyce, som hadde holdt klubben langt opp på tabellen.

Inn plasserte de en førstelagstrener ingen hadde hørt om. Steve Kean tok Blackburn sporenstreks fra en trygg plass i toppserien og rett ned i The Championship.

Det fikk til og med et medlem av det britiske parlamentet til å protestere høylytt.

Siden har det gått slag-i-slag, med stadige managerbytter. Henning Berg fikk bare sitte i 57 dager.

Sommeren 2014 måtte inderne gå ut og ta selvkritikk for dårlig ledelse, men Venkey's ser imidlertid ikke ut til å ha lært mye. I dag er Blackburn mye nærmere ned- enn opprykk i mesterskapsserien.

Melket klubben for penger - peker nese til fansen

Men enda verre har det gått med Blackpool, som sjarmerte Premier League-fansen med leken fotball sesongen 2011/12.

Det ble med ett år i toppdivisjonen. Så solgte Oyston-familien unna alle de beste spillerne og tok gevinsten selv.

– Dette er én av tidenes dårligste eiere. Oyston har tatt ut absolutt alt av verdier, og stukket Premier League-milliarden i egen lomme. Det de driver med er grådighet, og på grensen til ondskap, sier Kasper Wikestad.

Som tilsvar på slagordet «Oyston out» gikk styreleder Karl Oyston til anskaffelse av nummerskiltet «0Y5I 0UT» på bilen sin.

– Det var bare for å rekke fansen den siste fingeren, sier Wikestad, irritert på supporternes vegne.

Ødela klubbsjela - ombestemte seg

Det er flere nordmenn enn Henning Berg som har jobbet under vanskelige arbeidsforhold. I 2014 sa Ole Gunnar Solskjær som kjent opp jobben i Molde fotballklubb og satte sine bein i Vincent Tans (63) vepsebol, Cardiff City FC.

Til tross for den eksentriske forretningsmannen fra Malaysia hjalp klubben opp til Premier League, var Tan lenge en forhatt mann i Cardiff. I 2011 bestemte han seg for å skifte både draktfarge og klubbemblem.

Blå «ulykke» ble til «lykkerødt» for overtroiske Tan. Samtidig ble fuglen i det blå emblemet forandret til en rød drage.

– Mange gadd ikke følge Cardiff lenger. Da de rykket opp klaget de mindre ekstreme supporterne over at de ikke kjente igjen klubben de vokste opp med, forteller Thore Haugstad, som bodde i den walisiske hovedstaden.

Vincent Tan sto lenge urokkelig imot Bluebirds-fansens protester. Men etter en prat med sin gamle mor, gikk likevel klubben tilbake til blått halvveis ut i forrige sesong.

At malaysieren ombestemte seg på dette punktet forandrer likevel ikke faktumet at han er en av de vanskeligere eierne å ha som sjef. Det fikk Norges største fotballstjerne føle da Tan gav han sparken bare måneder tidligere.

– I utgangspunktet skulle ingen fått eie en klubb på den måten. Fotballklubber tilhører fansen, lokalsamfunnet og byen. Man kan kjøpe den administrativt, men ikke dens sjel, argumenterer Kasper Wikestad.

Fra identitetstyven til kontinuitetsbærerne

Det finnes også gode eiere. Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten bragte kontinuitet, suksess og Ole Gunnar Solskjær til Molde.

Men selv gode eiere kan være dårlige eiere. Til og med Røkke og Gjelsten.

Duoen står på manges liste over de «dårligste klubbeierne» i England. I 2000, etter 14 år på øverste nivå, rykket Wimbledon ned under Gjelstens ledelse.

Det verste for fansen var likevel at klubben i 2003 ble flyttet 124 kilometer fra Sørvest-London til Milton Keynes nord for byen. Året etter ble det helsvart da navnet også ble endret til MK Dons.

– Dette er uakseptabelt for oss. Tar du klubben bort fra Sør-London er den ikke lenger Wimbledon. Det vil være slutten på Wimbledon FC, sa Kris Stewart i klubbens uavhengige supporterklubb ifølge BBC.

Han ble ikke hørt.

Dermed stiftet fansen AFC Wimbledon, en fotballklubb som nå befinner seg i League Two, to nivå under MK Dons.

Sinte AFC-fans hevnet seg med massive hærverk på Stadium:mk, i forbindelse med lagenes første møte i 2012.

– Alle «Citys» skal få nytt navn

40 mil lenger nord på balløya befinner Vincent Tans meningsfelle Assem Allam (76) seg. Engelsk-egypteren har siden 2013 jobbet for å forandre navnet på klubben, fra Hull City til Hull Tigers.

– Overlat dette til meg. Som forretningsmann forbereder jeg klubben til å bli en global merkevare. Da behøver vi et kortere navn. Det gjør vi ved å kutte ut meningsløse navn som enten ikke betyr noe eller er vanlige. Jeg kan ikke styre klubben etter supporternes følelser, sa Allam den gangen ifølge The Guardian.

– Navn som City, Town og County er meningsløse. Jo kortere de er jo mer kraftfullt blir det. Tenk bare på Coca Cola, Twitter og Apple. Om jeg eide Manchester City ville jeg forandret navnet til Manchester Hunter.

– Innen få år vil mange klubber følge etter og forandre navnene sine til noe mer interessant. Da vil det være bevist at jeg er en god leder - husk det, slo Hull-eieren fast.

Assem Allam har lovet å foreslå nye navn på alle lag som heter City.

Til dags dato har det ikke dukket opp noen liste. 76-åringen skal imidlertid ha ros for på mange måter å ha reddet klubben fra økonomisk krise, siden han tok over «The Tigers» i 2010.

Bankraneren, leiemorderen, krigsforbryteren og popdronninga

Apropos tigere. Og noe mye, mye verre.

Slobodan Milosevic' bestevenn Arkan, gjorde kanskje ikke FK Obilic-supporterne så sinte.

På 90-tallet hjalp Arkan nemlig klubben opp i øverste divisjon i hjemlandet Jugoslavia, før laget vant serien foran Røde Stjerne og Partizan i 1998. Året etter spilte de uavgjort mot finalist Bayern München i mesterligaen.

Det er merittlisten utenfor fotballen som er skremmende.

Arkan fikk ni barn, med fem forskjellige kvinner. Det var imidlertid hans siste kone, popstjernen Svetlana «Ceca» Velickovic, som arvet både klubb og rikdom da Tigeren ble skutt og drept i 2000.

– Jeg respekterer folk som kjemper, som ikke gir opp og får suksess, fordi livet er en konstant kamp, sa Ceca til The Guardian om sin avdøde ektemann.

Under popstjernens ledelse rykket Obilic raskt ned til sjuende nivå i det serbiske ligasystemet.

Lånte spillere av seg selv - brukte dem ikke

Mye kan også sies om Newcastle- og Rangers FC-eier Mike Ashley, men lojal er han ikke.

Foruten å bruke klubbene sine til å markedsføre sportskjeden sin, gjorde Sports Direct- milliardæren seg i fjor bemerket ved å låne ut fem Newcastle-spillere til den skotske «farmerklubben».

Gael Bigirimana, Haris Vuckic, Kevin Mbabu, Remie Streete og Shane Ferguson ble alle hentet til Rangers, uten å gå gjennom medisinsk sjekk.

Det burde de ha gjort.

For fire av spillerne gikk skadet gjennom stort sett hele sesongen, mens den økonomisk skakkjørte klubben måtte ut med millioner for kvintetten.

– Ashley er én av de aller verste. Han har lave eller ingen ambisjoner for klubbene sine, og er så kynisk at han gir blaffen i å vinne trofeer, sukker Thore Haugstad oppgitt.

Da hjelper det lite at Ashley sniker seg inn på tribunen på det som i en periode het Sports Direct Arena for å drikke øl med supporterne.

– Eiere bør ikke blande seg

Så hva er egentlig en god klubbeier?

– Det er en som vil investere penger i det sportslige og i den infrastrukturelle delen av klubben. Samtidig legger han seg ikke opp i tingene han ikke har kompetanse på, forklarer Kasper Wikestad.

Her er det tydeligvis mange som har noe å lære.