Skistad ble satt ut av Northug: – Jeg tenkte «bare unngå å si noe dumt»

«Litt nervøs», sier 20-åringen, idet hun setter seg ned i stolen.

Det er første gang Skistad gjør et lengre VM-intervju. Hun er vant til raske replikker i pressesonen eller på planlagte mediemøter om seg selv som langrennsløper. Men nå skal hun fortelle mer om seg selv.

Det går først litt tregt, men så forsvinner nervene og sprintkometen snakker seg etter hvert varm.

– Du er svært ung, debutant i et seniormesterskap – prøv å sett de som leser dette inn i den følelsen du kommer til å ha på start i prologen i VM?

– Det blir ubeskrivelig. Jeg har gått tre junior-VM. Jeg hvordan det er. Man føler seg liten når man kommer der. Samtidig skal jeg være klar. Jeg skal gå ut der som om jeg aldri har gjort noe annet, melder Skistad selvsikkert.

Akkurat selvsikkerheten skal vi komme tilbake til, men først skal vi spole tiden flere år tilbake i tid. Pappa Per-Erik Skistad forteller om en svært aktiv datter.

I sine barne- og ungdomsår drev det som i dag er et av Norges største VM-håp med ulike idretter, spesielt langrenn og håndball.

Slik videoen under viser, gikk Skistad såkalte «onsdagsrenn» hjemme på Konnerud da hun var åtte-ni år. Øverst og først i bakken med rød skidress og rosa lue tar hun sats ned bakken.

Det tok riktignok mye lengre tid å forsere noen hundre meter enn det gjør i dag.

– Hun var vel ikke så teknisk finslepen på den alderen. Hun var allsidig og vel så god i både håndball og fotball på den tiden. På ski var det nok litt å pynte på, sier pappa Per-Erik.

Saken fortsetter under videovinduet.

– Men jeg tenkte vel tidlig at hun hadde muligheten til å gjøre det bra i idrett. Men fra dét og til å bli en toppidrettsutøver... Det er mye som skal klaffe på veien. Men at hun hadde forutsetningen, det så vi i tidlig alder.

Først da hun var i 14-15-årsalderen tok hun et valg, forteller Skistad.

Skistad stilte da opp i Hovedlandsrennet. Hun hadde vunnet noen mindre skirenn, men disse dagene forteller hun selv at hun vant det aller meste. Hovedlandsrennet er, på den alderen, det største du kan være med på innen langrenn. Det var da hun bestemte seg for at det var langrennsløper hun skulle bli.

Orket ikke benken i håndballen

Det som måtte vike var håndballen.

Akkurat dét valget – mellom langrenn og håndball – snakket Skistad om da hun for alvor presenterte seg under den nasjonale langrennsåpningen på Beitostølen i november.

I et intervju med TV 2 gjorde hun det klart at hun likte å gjøre ting selv, ikke være avhengig av andre, og at det var en form for egoisme i det. Skistad var for eksempel «ikke glad», ifølge seg selv, da det ikke var hun som hadde scoret flest mål i kamper.

Saken fortsetter under bildet.

Hun både smiler og ler når NRK finner frem de sitatene. Gruer seg litt til å kommentere det igjen.

– Jeg skulle kanskje holdt meg for god til å si det...

– Da jeg valgte ski, så var det litt fordi man måtte sitte på benken (i håndballen), alle skulle ha like mye spilletid. Så sved det litt ekstra. Da var det ikke så morsomt. Man ville liksom spille hele tiden. Det var egentlig det jeg mente.

– Veldig dårlig taper

– Du fikk spørsmål om du var en egoist...

– Man må være litt egoistisk. Men jeg prøver å holde det (egoismen) på langrennssiden og så prøver jeg å være et bra menneske på den andre siden, sier hun, og smiler litt til.

– Hvordan var du da du var en ung idrettsjente?

– Jeg var en veldig dårlig taper, jeg tålte ikke tape så mye. Jeg har forbedret meg heldigvis litt. Men jeg har nok en vei å gå.

– Det har gått ganske bra, jevnt og trutt. Men noen nedturer har hun også hatt i treningshverdagen, hvor det kanskje har blitt litt for mye trening og med tunge perioder. Men det er noe alle må gjennom, supplerer pappa Skistad.

– Utrolig

Hun er oppvokst på Konnerud og Konnerud IL er klubben hennes. Det har det vært hele livet. Da hun skulle fortsette idrettskarrieren på videregående, gikk turen til Lillehammer og NTG (Norges Toppidrettsgymnas) som 16-åring.

Etter noen år der, og bare en drøy måned etter at hun var fylt 19, stod Skistad på startstreken under et verdenscuprenn.

Attpåtil på «hjemmebane».

Men by-sprinten i Drammen mars 2018 ble en nedtur. I hvert fall for henne selv. Det ble fall i prologen og aldri noen kvartfinale i det ypperste selskap. Likevel var hun freidig nok, kort tid etter nedturen, til å legge en plan om å komme seg til VM i Seefeld.

– Jeg hadde ikke hatt noen kjempesesong mot seniorer og ikke lyktes helt, men vi satte det målet fordi vi trodde det kunne passe meg. Men det er utrolig at man sitter her og det skjer, sier Skistad på spørsmål om hun noen gang tenkte at hun kom til å være det største, eller nest største, medaljehåpet på sprinten 21. februar.

Offensiv

Det ble altså et eventyr de neste 11 månedene.

Skistad sier at hun liker å sette seg store mål, at det ikke holder å bare reise til junior-VM, der hun for øvrig konkurrerte i januar.

– Man må tenke stort, sier hun – og smiler bredt.

Derfra og ut virker det aller meste å ha gått etter planen. Hun gikk inn til andreplass på sprinten under langrennsåpningen på Beitostølen i november, kun slått av Maiken Caspersen Falla.

Northug-møtet

Deretter ble det seier i Norgescupen på Gålå i slutten av november. Skistad lekte seg gjennom dagen og vant rennet, blant annet foran landslagsløper Kathrine Harsem.

Mellom prolog og kvartfinale ble NRK vitne til et møte mellom Petter Northug og Skistad. Northug var på plass for å bygge form. I pressesenteret gikk skistjernen bort til den 13 år yngre kometen, tok henne på skulderen og kom med noen rosende ord.

– Han sa bare «gratulerer». Det var rart.

– Hva tenkte du da?

– Jeg tenkte «bare unngå å si noe dumt», sier hun, og innrømmer at hun ble satt ut av Northugs visitt.

Hun erkjenner litt senere at Northug er hennes aller største forbilde. Hun mener det handler om helheten som Northug bringer til idretten. «Den går det ikke an å toppe for noen», sier hun og smiler.

Saken fortsetter under bildet.

Men kanskje har hun hentet inspirasjon fra Northug i både sporet og hvordan han var utenfor.

Svenske-stikkene

For etter suksessen på Gålå var Skistad inne i en verdenscuptropp igjen. Denne gangen på Lillehammer den 30. november. Hun tok kommandoen, styrte felt, helt frem til finalen. Hun var for øvrig den eneste norske av de seks i det finaleheatet.

Skistad gikk stiv etter hvert da Stina Nilsson rykket fra alt og alle. Men femteplassen forbløffet de fleste. Skistad var på sin side like mye opptatt å advare svenskene om det som ventet i årene som kommer.

Saken fortsetter under bildet.

Deretter reiste hun til junior-VM i Lahti. 20. januar vant hun gull på sprinten.

Heller ikke da lot hun sjansen gå fra seg til å sende et stikk til sine svenske rivaler – blant dem Frida Karlsson, også kalt «den nye Johaug».

«Nei, huff», innleder Skistad når NRK spør hvorfor hun er snar med å melde på svenskene. Hun skjønner likevel at hun må svare på det.

– Man har jo sett Northug herje med det der. Man blir litt påvirket. Jeg tror at fra da jeg var yngre at jeg ikke likte å bli slått av dem. Sånn er det, sier hun – og fortsetter.

– Man vil jo helst slå dem... Og man unner andre land litt mer... sier hun. Nå smiler Skistad fra øre til øre. Hun skjønner at hun kanskje gikk litt langt. Men hun angrer ikke.

– Har du mye respekt for noen når du kommer på startstrek?

– Man kan ikke gå og ha respekt for noen, da kommer man ikke så langt, sier hun kontant – og presiserer at dette handler om respekt i konkurranse og ikke utenfor sporet.

Imponert far

Respekt hadde hun ikke da hun gikk sitt siste renn før VM under NM i Meråker. Skistad tok igjen kommandoen i feltet og tok sølv bak gullvinner Lotta Udnes Weng og foran Maiken Caspersen Falla.

Etter rennet var hun blant navnene på listen til Norges Skiforbunds VM-uttatte utøvere. Men hun innrømmer at hun så den beskjeden komme. Og så gliser hun litt igjen.

– Du er en som opp gjennom det siste halvåret har vist at du har god selvtillit, hvorfor er du skrudd sammen sånn tror du?

– Nei, si det. Jeg har alltid fikset idrett veldig godt og har alltid hatt trua på meg selv der. Det kommer litt med at man gjør det bra også. Man må ha den selvtilliten for å nå opp.

– Hva har imponert deg mest med Kristine så langt i år?

– Det er nok det at hun har beholdt roen etter at det har blitt mye mediestyr og oppmerksomhet. Roen og det at hun har levert stabilt bra, det er det som har imponert mest, sier Per-Erik Skistad.

– Bruke mine styrker

Skistad ønsker til slutt å trekke frem to trenere hun har et nært forhold til. 20-åringen avslører at Per Ola Gasmann og Lage Sofienlund på SMS sender motiverende ord før rennstart.

Ifølge Skistad gjør det at hun får «skikkelig trua på seg selv». Hun legger til at hun bruker det som står i tekstmeldingene, har bare fokus på seg selv og går ut med selvtillit. Det deler av nøkkelen til suksess for henne.

– Avslutningsvis, hva mener du selv at du er god nok for i Seefeld?

– Jeg mener jeg er god nok til å ta starten og holde et bra trykk der. Jeg tror også jeg er bra nok til å henge med inn på oppløpet. Jeg må bruke mine styrker og gjøre de rette taktiske valgene. Så krysser vi fingrene for det, sier Skistad.

For pappa Skistad, som ennå ikke har bestemt seg for om han reiser til Seefeld, blir det naturlig nok spesielt å se datteren på startstreken i det ypperste selskap i et mesterskap.

– Det blir spennende. Jeg tar dette som en stor bonus, men øyner muligheten for at det kan gå bra, sier han.

PS: Allerede klokken 12.00 på torsdag er sprintkonkurransen i Seefeld i gang. Da starter Skistad og resten av damefeltet prologen. Klokken 14:30 er det duket for finaler.