Bjørndalens «umulige» gull: – Var overbevist om at noen skulle slå meg

I februar 2014 var Ole Einar Bjørndalen 40 år. Konkurrentene stort sett i 20-årene.

Likevel var det han som tok OL-gull på sprinten i Sotsji. Med bare 1,3 sekunder. Hvor hentet han dem?

– Det var summen av 20 års galskap, sier NRKs skiskytterekspert og Bjørndalen-kjenner Ole Kristian Stoltenberg.

Dette er historien om hvordan Bjørndalen gjorde det umulige mulig.

«Du er 40 år, du vinner ikke mer»

Siden det ikke er noe aktiv sport på grunn av koronaviruset, har NRK de siste ukene sett tilbake på noen av de største, norske sportsprestasjonene gjennom tidene.

• Fra 12.00: Se «Gull fra sportsarkivet»

Det er i den anledningen Bjørndalen nå forteller enda mer i detalj hvordan han egentlig greide bragden i 2014.

– Det var en del som ga meg opp. Det er ingen som sa det, men man merker det på folk. Det er litt sånn «Du er 40 år, du vinner ikke mer. Du har vunnet alt fra før, hvorfor gir du deg ikke?».

På telefon fra det som nå er hans hjemby, Minsk i Hviterussland, mimrer Bjørndalen tilbake. Ikke bare til 8. februar 2014 da han tok det gullet de færreste trodde på. Men også til månedene før. For det er det som skjedde der som ble avgjørende.

– Den høsten trente jeg noe helt hinsides. Da OL kom var jeg nesten like godt forberedet som før OL i Salt Lake City i 2002. Jeg kopierte mange av treningsøktene fra den gangen. Jeg tålte det fortsatt.

– Det var ikke mange som hadde flere hardøkter enn meg på den høyden OL-konkurransene i Sotsji gikk på.

Og det er her nøkkelen ligger: Høydetreningen.

Ole Einar Bjørndalen går for å være en av de, hvis ikke den, råeste - og mest kunnskapsrike i hele idrettsverden på akkurat dét. Og før OL i Sotsji kjørte han altså et like hardt treningsprogram i høyden som da han var 27 år gammel.

– Han var egentlig ikke god nok til å vinne, men vant fordi han var bedre forberedt enn noen andre, sier NRK-ekspert Torgeir Bjørn.

40-åringen var rett og slett råere enn noen når det kom til høydetrening før OL i 2014.

Han hentet frem igjen gamle gulloppskrifter. Treningsøkter som tidligere hadde gitt ham gull i bøtter og spann. Og han kjørte sitt helt eget opplegg mesteparten av sesongen. Han droppet landslagssamling på høsten og dro på sin egen pre camp før OL.

Emil Hegle Svendsen, Martin Fourcade, Anton Sjipulin, Simon Schempp var, på papiret, alle sterkere kort enn Bjørndalen før OL-sprinten, men ingen av dem fikk ut det de var gode for den dagen da det gjaldt som mest.

1500 meter

OL-løypa lå nemlig på 1500 meter og der er det andre spilleregler enn i Ruhpolding, Østersund og Holmenkollen. Det er tynnere luft og da går du deg, enkelt sagt, fortere stiv.

– Hvis du blir litt for ivrig og bikker over, går det fort både tre, fire, fem og sju sekunder, sier Bjørndalens mangeårige trener Roger Grubben.

En av svært få som faktisk trodde at Bjørndalen var god nok til gull.

Kanskje ikke så rart. Han var den eneste som fulgte treningene til 40-åringen gjennom sommeren og høsten. I detalj.

Lå bak fra start

Så hva skjedde da klokka tikket mot kvart på sju og Bjørndalen la ut på OL-sprinten for seks år siden? Jo, han holdt litt igjen.

På første passering, etter en drøy kilometer, var han nesten ti sekunder bak bestemann. Etter løpet skulle det vise seg at han bare hadde den ellevte raskeste tiden på førsterunden.

– Jeg vet nøyaktig hvilken fart jeg kan ha på åpningsrunden for å gå en av de raskeste sisterundene. I høyden er det helt avgjørende å ha stor fart på de to siste rundene, forklarer han.

– Skal ikke gå an å vinne med bom når du er 40 år

Bjørndalen hadde kontroll inn til første skyting. Og traff. På andrerunden gikk det også markant raskere i løypa. Faktisk så mye som 15,4 sekunder sammenlignet med førsterunden. Ingen var raskere enn 40-åringen på den midterste av de tre rundene denne OL-kvelden.

Men på siste skyting kom bommen han ikke kunne ha. Trodde han.

– Du skal ikke kunne vinne OL-sprinten med én bom når du er 40 år. Du kan gjøre det når du er 22, liksom, men ikke 40, sier han.

– Jeg var overbevist om at noen skulle slå meg. At jeg skulle vinne det løpet med én bom, hadde jeg aldri trodd.

Treneren så gull-løpet på TV

Men 40-åringen holdt hodet kaldt, og selv om han ut på den siste runden trodde han i beste fall kjempet om en OL-bronse, fulgte han gullplanen.

Han disponerte kreftene forbilledlig i høyden. Også denne runden gikk fort. Bare noen tideler forskjell fra runde to, og nest raskest av samtlige.

Meter for meter malte han på. Helt inn til han kastet frem foten slik at skotuppen krysset mållinja først. Vel vitende om at hvert tidel kom til å telle.

Bakfra kom den ene utfordreren etter den andre. Til slutt skilte det bare 15 sekunder mellom de åtte beste. Men best av dem alle var 40-åringen. For 20-åringene feilet. En etter en.

Det store russiske hjemmehåpet Anton Sjipulin åpnet for eksempel raskest av alle og lå over 13 sekunder foran Bjørndalen inn til første skyting, men til slutt var han over seks sekunder bak i mål, med like mange treff som Bjørndalen. Ni av ti.

Da gullet var sikret, det som da var hans sjuende i OL-rekken, ringte Bjørndalen til Grubben. Treneren som har fulgt ham siden 2002.

– Det var sterkt, sier treneren om samtalen.

– For vi hadde jobbet ganske mye mot dette begge to gjennom mange år.

På grunn av mye reising dro han til OL først etter åpningshelgen og så dermed Bjørndalens gulløp på TV hjemme i Sirdal.

Men det er likevel dét Bjørndalen-gullet som har rørt suksesstreneren mest.

– I den tidlige fasen av karrieren vant han jo på bestilling. Da var det ikke så lett å sette pris på det underveis, det var jo stort, men det kom på løpende bånd.

– Det som var spesielt i Sotsji var at det hadde gått så lang tid fra forrige seier og som trener ser du da hvor mye det betyr å vinne. Han hadde jo hatt motgang.

– Jeg ga aldri opp

Da Bjørndalen lukket øynene og strakk armene i været på toppen av seierspallen i 2014 var det fem år siden forrige individuelle mesterskapsgull. I mellomtiden hadde han blant annet ødelagt ryggen, mistet faren og vært gjennom en skilsmisse. Ting «murret» som han sier. Det var ikke optimalt.

– Jeg slet mye med private ting i den perioden der. Totalbelastningen ble for stor. Og det går ikke an å kompromisse i toppidretten. I de årene ble det kanskje det nest beste og det funker ikke, sier han.

Når alderen også jobbet mot ham, forsvant også forventningene fra omgivelsene. Nye utøvere kom og tok over tronen.

Men så slo han tilbake.

På den største arenaen av dem alle. Og selv om 1,3 sekunder ikke er mye, var prestasjonen enorm for en 40-åring som ikke hadde vunnet et mesterskapsrenn på fem år.

Og det er det denne historien om Bjørndalens aller siste individuelle OL-gull handler om:

– Om at jeg aldri ga opp. Om at jeg hadde trua, selv om ingen andre hadde det, sier han.

I dag er Ole Einar Bjørndalen landslagstrener for de kinesiske skiskytterne. Målet er å bli best mulig til OL på hjemmebane i Beijing i 2022. Her er noen av bildene Bjørndalen la ut på Instgram denne sesongen: