– Tror trøndere på tribunen fryktet juling

Seks gull på rad. Det var hva det norske herrestafettlaget kom til VM i Falun med. De kom også med et forsmedelig OL-nederlag fra Sotsji, der svenskene tok gullet, altfor friskt i minne.

Forsvarsposisjon og revansjens time i ett og samme skirenn, med andre ord.

Ankermann Petter Northug er så klar at det nesten renner over. Men før først skal tre debutanter ut og gjøre grovjobben.

Startmann Niklas Dyrhaug gjør jobben sin. Han veksler som nummer fire, tre sekunder bak Canada i tet. Svenskenes startmann Daniel Richardsson har mislyktes og er 17 sekunder bak Dyrhaug.

Det bør være rimelig greit for Didrik Tønseth å holde svenskenes formløper Johan Olsson bak seg på andre etappe. Men Olsson starter forrykende og tar seg etter hvert opp i rygg på Tønseth.

Så blir vondt verre. Tønseths ski begynner å glippe. I den siste bakken rykker Olsson – og får luke. Etter de to klassiske etappene, er Norge 14 sekunder bak Sverige.

– Jeg tror det var trøndere blant publikum som fryktet juling. At Trøndelag skulle skusle bort den muligheten der ...

• Les også: Northug spurtslo erkerivalen

– Ikke artig

Didrik Tønseth lar det henge i lufta. Drøyt sju måneder senere sitter han i kantina på Meråker videregående skole og snakker om nestenulykken.

For det gikk bra til slutt. Anders Gløersen hentet inn det tapte og sendte Petter Northug først ut på siste etappe. At Northug da kom først i mål, sier seg selv.

– Det er god læring når det går bra, sier Tønseth.

Men det føltes alt annet enn bra de minuttene uvissheten varte. 24-åringen fra Byåsen følte det var den trønderske stoltheten som sto på spill. Trønderske skiløpere skal vinne gullmedaljer for Norge, ikke rote dem bort. Det er tradisjon for slikt.

– Når Olsson får meter oppi bakken der … Det er ikke artig, nei. Jeg var glad det ikke var flere bakker og at det var nedover til mål. Det gikk noen tanker. «Nå må du minimere forspranget han får. Hvis du begynner å slurve nå, og gjør enkle feil, så ryker det sekunder,» mimrer Tønseth.

– Tenker du arbeidsoppgaver i en sånn situasjon, eller tenker du konsekvens – på gullet som kanskje ryker?

– Du tenker det siste. Jeg tror ikke det er noen som tenker på at hofta skal fram og at armene skal slenge. Kanskje man burde gjort det, men jeg tror jeg tenkte konsekvenser der. Det skal jeg ærlig innrømme.

Blindtarmlykke

Men enden var altså god, og Didrik Tønseth tok med seg to ting videre: VM-gull – og erfaring på flere områder.

For ikke bare lærte han litt om å håndtere press. Han fikk også en aha-opplevelse om formtopping, og det på en alt annet enn frivillig måte.

Før jul ble han nemlig innlagt på sykehus i Davos med blindtarmbetennelse. Den ufrivillige konkurransepausen kan ha vært et lykketreff.

• Les også: Tour-håp hasteoperert i Davos

– Jeg tror fjorårssuksessen ble reddet litt av den blindtarmbetennelsen som kom. Da måtte jeg droppe Tour de Ski, og fikk være hjemme en måned med kun trening. Jeg fikk gått mange skirenn fram til da, så fikk jeg trent en periode, så gått et par skirenn, og så dro jeg rett til Falun. Da er overskuddet på plass igjen. Jeg tipper jeg var i toppform i løpet av VM, sier Tønseth.

Kanskje var VM-tremila hans aller beste konkurranse. Der ble han nummer fire, som tregeste mann i tetgruppa.

• Les også: Tønseth varslet egen spurtfiasko

Bedre utholdenhet

Som en konsekvens av det, har han trent mer hurtighet. Tønseth føler det har vært framgang.

• Les også: Lærer hurtighet av Hetland

Men aller mest framgang har det likevel vært på det han var best på fra før – utholdenheten.

For to uker siden satte han personlig rekord på den berømte og beryktede Bråtesten i Trondheim. Det er et 4,7 kilometer langt løp med drøyt 400 høydemeter stigning, og som navnet antyder, var det nettopp denne løypa legenden Oddvar Brå brukte for å teste formen.

Den nye persen lyder på 18.07, en forbedring på 18 sekunder fra den forrige rekorden som ble satt i fjor. Fjorårets løp var for øvrig løyperekord, men den har ikke Tønseth lenger, til tross for forbedringen. Den nye rekorden lyder nemlig på 17.51 og tilhører årets europamester i bakkeløp, Johan Bugge.

– Jeg har jo trent mest kapasitetstrening, så det er naturlig med framgang, konstaterer Tønseth fornøyd.

• Les også: Tønseth om sesongen: – Den største prestasjonen er at jeg overlevde

– Blir press på Tønseth'n

Og framgang trenger han. For målet er å bli best i verden. Det skal etter planen sammenfalle med VM på hjemmebane i Trondheim.

Søknad er inne for 2021. Får ikke Trøndelag det mesterskapet, er det nye muligheter i 2023.

– Dæven, da blir det press på Tønseth'n, sier Tønseth'n.

– Der kommer det en 15-kilometer og ei femmil. Og en stafett. Og ei tremil.

– Fire gull, da?

– Det er fire sjanser, ja. Jeg har funnet ut at det ikke er vits i å være nervøs før noen renn før det. For hvis du skal være nervøs før rennene tidligere år, så er jeg spent på om du takler hjemmebane, sier Tønseth.

Med «du» mener han sannsynligvis «jeg».

Og lever han opp til sine egne forventninger på hjemmebane, får han også oppleve det beste med Falun-VM ytterligere forsterket.

• Les også: Skiløperen som ble født 30 år for sent

Russefest for 50-åringer

For Tønseth innrømmer at én ting var større enn å vinne gull.

– Egentlig var det mest artig å se hvor mye det gir folk. Det var som noen som kalte det en russefest for 50-åringer. Og fatter'n var sjuk i tre måneder etterpå. Så det var litt artig å se at du kunne være med og gi folket noe å feire. Jeg har ikke sett et sånt folkeliv før, erkjenner Tønseth.

– Ble det mye oppmerksomhet etterpå?

– Litt. Jeg fikk blomster av naboer og diverse. Det er stas.

– Var det første gang du har fått blomster av naboen?

– Ja, det har ikke vært noen grunn til å gi meg blomster før, ler Didrik Tønseth.