– Solbakken ringte meg og sa: «Hvis Danmark hadde Haaland, ville dere vunnet VM»

Danmark spiller sin første VM-kamp i Qatar mot Tunisia 22. november.

Før mesterskapet satte Hjulmand av en halvtime til å prate fotball med NRK-ekspert Åge Hareide, som selv var dansk landslagssjef fra 2016 til 2020.

Åge Hareide: – Vi kan begynne, Kasper. For det første var det fint å se dere under EM. En utrolig fin prestasjon av deg og laget. Dere fremsto med en positiv fotball i alle spillets faser. Forsvarte dere klokt og angrep riktig da dere fikk sjansen til det. Hva synes du selv?

Kasper Hjulmand: – Vi har forsøkt å bygge videre på det fremragende arbeidet du gjorde, og laget hadde en fin plattform som utgangspunkt. Uavhengig av om det hadde vært meg eller om deg som hadde vært trener, hadde vi vært interessert i å bygge videre med de spillerne.

Hareide: – Vi så alle det som skjedde i Parken (da Christian Eriksen falt om med hjertestans), og det var en forferdelig opplevelse for oss som satt foran fjernsynet. For dere som sto midt oppe i det må det ha vært surrealistisk. En ting er at det gikk godt med gutten etterpå, men hva med den tomheten dere måtte føle i ettertid da alle tanker var på Christian og hans familie, så skal dere fokusere inn mot neste kamp, og i tillegg fikk dere et dårlig resultat også oppe i alt. Hvordan var det å håndtere den situasjonen?

Hjulmand: – Det var mye å håndtere. For det første at Christian var borte. Han var død i noen minutter. Andre historier og opplevelser dukket opp. Jeg har selv mistet onkelen min på en fotballbane, han var målvakt og døde på en fotballbane med hjertestans. Jeg var i Nordsjælland der en spiller ble truffet av lynet og svevde mellom liv og død i en måned. Slike ting dukket opp.

– Vi hadde selvfølgelig krisepsykologer til å hjelpe oss, men før kampen mot Belgia tre dager senere ante vi ikke om vi klarte å spille fotball. Simon (Kjær) sa til meg at han skulle prøve. Da han satt seg i bussen visste han ikke om han kunne spille. Vi hadde fire spillere som kastet opp i garderoben etter oppvarmingen. De ante ikke hvordan de skulle komme seg gjennom kampen. Men det vi opplevde da vi kom ut fra spillerhotellet i Helsingør og kjørte til motorveien, som er en åtte kilometer lang strekning, var at det sto tusenvis av mennesker langs veien. Da vi kom inn til København, inn til Parken, for å spille mot Belgia ... Det er det mest spesielle jeg har opplevd i hele mitt liv. Vi kunne tapt 0-10 og fortsatt fått kjærlighet. Den støtten tror jeg hjalp oss. Det er en lærdom for livet at hvis man tror man kan presse folk til å spille sitt beste og slå dem i hodet for å spille sitt beste ... Nei! Jeg tror på ubetinget kjærlighet. Da kan man presse folk. Og det fikk vi av befolkningen. Vi spilte fantastisk mot Belgia og jeg aner ikke hvordan vi kunne spille sånn.

Hareide: – Dere har hatt en følelsesmessig karusell med landslaget. Vi vet begge at det er folk som har dødd underveis. Alle spillerne kjente Lars Høgh (tidligere keepertrener for Danmark) som døde av kreft i 2021), du kjente han veldig godt og det samme gjorde jeg. Det setter følelser i sving i en tropp, men kan også være samlende.

Hjulmand: – Presis. I en familie opplever man mange ting sammen og denne gruppen har opplevd mange ting sammen. Vi kan håndtere alle type følelser. Selv når det handler om liv eller død. Lars Høgh var gjennom mange, mange år en fantastisk person, menneske og målvaktstrener, mye mer enn en målvaktstrener. Han sto og fortalte spillergruppa at han var dødssyk, men at selv dét kan håndteres. Vi kunne dra ut og spille og trene. Så vi er gode på å håndtere følelser og at alle følelser er OK. Det betyr mye i et lag å vite at alle følelser kan være i spill. Der har vi vært fantastisk gode. Vi har vært oppe og nede sammen. Lars Høgh har vært en fantastisk del av det. Og den ånden Lars sto for er fortsatt i laget og vil alltid være det.

Hareide: – Man kan si at dere har skaffet dere en bredde når det gjelder kunnskap, erfaring og bruk av spillere. Når en motstander analyserer dere så vet de hvordan dere kommer, men samtidig vet de ikke hvordan dere kommer likevel. For dere kan spille på flere ulike måter.

Hjulmand: – I landslagsfotball ser jeg faktisk ikke mange taktiske grep. Jeg synes ikke jeg ser mye av det når jeg ser landslagsfotball. Jeg ser mye av det i klubbfotball. Jeg har derfor vært nysgjerrig på hva man egentlig kan gjøre som landslagstrener. Hvor mye kan spillerne være med på? Jeg har prøvd å presse dem litt, og de har vært dyktige. De er taktisk dyktige og omstiller seg til mine ideer. Hvis jeg har en idé, er de med. Ellers hadde det ikke latt seg gjøre. Vi har prøvd å se om vi kan gjøre taktiske grep til en konkurransefordel for oss.

Hareide: – Det er veldig interessant. Det er som du sier: du har dyktige spillere, det oppdaget jeg også da jeg var Danmark-trener. Dette er kloke fotballspillere, og denne troppen har masse internasjonal erfaring: Christian Eriksen, Simon Kjær, Kasper Schmeichel og mange andre også, men det at de er i stand til å skape dette samholdet og denne enigheten om at «nå gjør vi det». Det var spesielt noe jeg merket da jeg gjorde Simon Kjær til kaptein. Han var en samlende person og en du kunne prate og diskutere med. Det som er interessant nå er at dere har fått en bredde blant spillerne og mange å velge mellom. Har det med hele opplæringen av danske fotballspillere å gjøre?

Hjulmand: – Ja, det tror jeg i stor grad. Pierre-Emile Højbjerg, Yussuf Poulsen, hele den stammen: hva har de vært gjennom siden de var små? Vi har et fantastisk godt U17-landslag hvor Thomas Frank (nå Brentford-manager) var U17-trener. Vi har et godt landslag. Vi har en Morten Olsen som har preget en måte å spille fotball på, på det tidspunktet hvor disse spillerne, disse barna satt seg ned for å se på. Denne årgangen og mange andre også kom seg ut tidlig til store klubber og har fått en god og variert utdannelse på store steder i Europa. Jeg tror det ligger noe i landet vårt som passer godt til fotball. Vi forstår lag. Vi forstår at vi henger sammen. Vi forstår at vi skal ofre oss for hverandre og at det er noe som er større enn oss selv. Det er ikke noe du, jeg eller andre lærer dem. Det er noe som ligger i vår samfunnsmodell. Og du har helt rett. Vi har kjempestort lederskap i hele gruppen. Det er så mye kraft og «power» i disse spillerne. Min oppgave har vært å ramme det inn i identiteten vår og gjøre det mulig for hver enkelt spiller å være seg selv på og utenfor banen og frigjøre dem innenfor noen rammer på den måten vi spiller på.

Hareide: – Hvordan føler du at dere står nå før VM? Det jeg kan huske selv er at jeg var redd for én eneste ting: skader. Jeg leste i avisen at du hadde assistenten og fysisk trener på rundtur for å besøke spillerne. Hvordan følger du opp hvert enkelt individ? Jon Dahl Tomasson sa til meg at vi ikke kan reise med spillere som ikke er 100 prosent. Han hadde opplevd det i et sluttspill og det var helt katastrofe for dem.

Hjulmand: – I år er det helt annerledes enn noen gang før. Jeg vet ikke hvor lang tid dere hadde før Russland, i hvert fall tre uker?

Hareide: – Vi hadde lengre tid. Vi spilte treningskamper også, det var noe helt annet.

Hjulmand: – Presis. Bruttotropp, spille treningskamper, skjære ned.

Hareide: – Stemmer.

Hjulmand: – Denne gangen møtes vi på en mandag og spiller VM-kamp en uke senere. Da er det enda viktigere at spillerne er friske og skadefrie. Vi hadde også historisk få dager før EM i fjor. Mikkel Damsgaard og Kasper Dolberg kom for eksempel til Østerrike hvor vi kjørte «pre-camp» i ikke så god forfatning. Vi kjørte dem hardt i tre uker, det kan vi ikke denne gangen. De skal stå der fra start. Derfor mener vi at det viktigste for oss nå er at spillerne forstår at det er deres ansvar at de står så godt som mulig til november. Vi kan ikke redde dem. Når vi møtes i Qatar, spiller vi. Da er det taktisk, teknisk. Vi drar rundt til spillerne og kikker dem i øynene og sier «husk at hver dag du våkner skal du tenke på at vi skal gjøre det godt i november. Gjør det lille ekstra. Hvis du ikke får spilletid må du trene godt og ha kontakt med vår fysiske trener. Forberedelsene til VM er i gang for deg». Vi kan ikke gjøre noe når vi reiser. Det er helt utrolig viktig at vi er tett på dem hver eneste dag.

Hareide: – Hva med VM-gruppa der dere møter Tunisia, Australia og Frankrike? Hva synes du selv om styrkeforhold og muligheter?

Hjulmand: – Det er klart at Frankrike er blant de beste i verden, og der ligger vi litt etter. Men de to andre lagene, objektiv sett, skal vi slå og være bedre enn. Når det er sagt, så vet vi utmerket godt hvordan VM ser ut og hvordan enkelte kamper ikke alltid samsvarer med FIFA-rankingen. Jeg synes Tunisia ser gode ut, og de møter vi klokka to om ettermiddagen i varmen i den første kampen. Det kommer til å være helt fullt av tunisiske tilskuere på den stadion. De setter fyr på det, og kampen blir spilt på det som blir en hjemmebane for dem. Australia, som du møtte i VM sist, er et stolt fotballand som kommer med alt de har. Det var en tett kamp for fire år siden. De er stolte og har fysikk og «power» som skal nedbrytes. Men det er klart at det er en kamp vi må vinne hvis vi skal videre. Og så har vi en kamp mot Frankrike, som vi spilte en riktig god kamp mot på Stade de France. Vi har noen ting i vårt spill som kan true dem, men jeg snakket med kollega Roberto Martínez, som spilte med Belgia mot dem i Nasjonsligaen. Belgia var klart best, men Mbappé scoret to og Benzema scoret to. Ut av ingenting. De er så gode. Når de rammer deg så kan du ha så mange ideer og strukturer du vil. Men når de får det til er de blant favorittene.

Hareide: – Når jeg kikker på veien videre, i den andre gruppen med lag dere kan møte, tror jeg sannsynligheten er størst for at det blir Argentina eller Mexico om dere går videre. Hva tenker du om det?

Hjulmand: – Hvis man skal nå langt, skal man slå noen av de beste. Som Argentina er i min verden. Mexico er et fantastisk spillende lag, som også gjør det godt. Uansett hvis vi går videre så venter det hard motstand i neste kamp. Men det er bare fantastisk. Vi har slått England på Wembley. Vi har slått Frankrike på Stade de France. Vi har en tro på at vi kan gjøre det.

Fifa fikk mystisk brev i posten – avsenderen kan ha avslørt seg selv

Hareide: – Du nevnte varmen i Doha klokka to. Personlig håper jeg det er siste gang FIFA legger et verdensmesterskap på dette tidspunktet og kanskje siste gang de legger det i et land som Qatar, slik at vi fullt og helt kan fokusere på fotballen. Men det vil være støy utenfor hele veien. Jeg husker da vi skulle til Russland ville folk at vi skulle boikotte Russland også. I dag hadde vi ikke reist til Russland, det er helt sikkert. Hvordan har dere tenkt gjennom hvordan dere skal håndtere det?

Hjulmand: – Det har vi brukt mye tid på. Jeg gir deg rett, problemet er ikke at det finnes et land som Qatar. Problemet er at FIFA har valgt Qatar som vertskap gjennom det vi nå vet har vært en uryddig prosess. Hvis du tar IOC også, og kikker på vertskapene med Beijing og Sotsji, så er det noe som tyder på at vi skal legge press på de som tar beslutninger om vertskap. Det skal ikke være mulig å arrangere uten at det er filtrert gjennom menneskerettigheter og FNs verdensmål, som er mål for hele verden hvordan vi kan gjøre dette til et bedre sted. Det må være et press mot de som sitter på toppen sånn at politikerne tenker over hvor de legger disse mesterskapene, sier Hjulmand.

Han legger til at han selv har vært i Qatar, møtt fagforeninger der nede og forsøkt å sette seg godt inn i situasjonen og tematikken rundt det utenomsportslige i VM-landet.

– Vi synes ikke Qatar er en god idé, men det vi kommer til å gjøre, kommer vi til å gjøre før VM. Men når vi er i Qatar så må vi som spillere og trenere ... du vet hvor fokusert man er. Hele livet ditt er i det øyeblikket. Det er ikke noe annet i verden enn å spille en fotballkamp. Man føler det er liv eller død når man er trener eller spiller i en slik kamp. Det er ikke muligheter for distraksjoner hvis man skal prestere godt og det forholder vi oss til når vi er der. Man kan ikke forvente at vi står på en ølkasse og holder taler når om menneskerettigheter når vi er der. Det mener jeg ikke er riktig. Men vi har klare holdninger og vi vil fortelle hva vi mener før vi drar, men når vi er der skal vi prestere.

Hareide: – Det er jobben til deg og spillerne, og omgivelsene må forstå at jobben deres er å vinne fotballkamper og gjøre det så godt som mulig. Så får vi håpe at ting ikke eskalerer når det avvikles der nede. Men hva med Norge, Kasper? Følger du Norges landslag?

Hjulmand: – Ja, det gjør jeg. Jeg har selvfølgelig fulgt norsk fotball. Og jeg har også hatt samtaler med norske klubber i min tid. Jeg er i jevnlig kontakt med Ståle (Solbakken) også. Han ringer ofte, og i juni ringte han meg og sa: «Hvis Danmark hadde Haaland, hadde dere vunnet VM». Jeg synes det er mye positivt med norsk fotball om dagen. For mange år siden så jeg en U-17 landskamp mellom Danmark og Norge. Det jeg så var et norsk ungdomslag som spilte fantastisk fotball og var bedre enn vårt. Fleksible, spilte med ballen, angrepsvillige. Det norske landslaget nå har virkelig stor kvalitet. Offensive spillere i verdensklasse i Haaland og Ødegaard, som har tatt noen virkelig fine skritt. Man har internasjonalt gode spillere, men så har dere det siste med verdensklasse som kan være helt avgjørende. Det laget som kommer nå frem mot EM i Tyskland det tror jeg blir veldig bra. Det er lag jeg kan like, et lag jeg kan like å se og jeg har mye positivt å si om norsk fotball.

– Det jeg har sett av Bodø/Glimt har også vært fantastisk. Det er virkelig blitt lagt ned et sterkt arbeid i klubben og trenerarbeidet. Det er mye positivt å si om norsk fotball. Men jeg tror kanskje både Norge og Danmark mangler noe på landslagsorganisasjonen. Hva vi kan gjøre på infrastruktur og hvor mye vi legger i det. På baner. Vi ser naboer i Europa oppgradere nasjonale fotballsentre. Der har vi noe å gjøre i Danmark også. Men Norge har et spennende lag, en god trener og en virkelig god fremtid.

Hareide: – Vi var inne på Erling Braut Haaland. Hva tenker du om at han er norsk, Kasper?

Hjulmand: – Jeg synes Haaland på mange måter er et utrolig spennende «case». Han er blitt et fenomen, han er så god. Vi snakker om en av de beste i verden, det er fantastisk for norsk fotball. Jeg synes det er sinnssykt spennende å gå tilbake og se Bryne, Molde ... hvor tidlig kunne vi se det? Hvem kunne se det? Hvem kunne se verdensklassen? Jeg synes det sier mye om måten vi driver talentutvikling på. Hvem sier det og når er vi sikre på det … Jeg tror ikke det er mange som tenkte at Haaland var en verdensklassespiller da han var i den alderen. Han er sulten, han vil mer, han er hele tiden i utvikling når det gjelder måten han beveger seg i boksen. Han kan gå tidlig, han kan gå dypt, han beveger seg fint i boksen. Han er en verdensklasse-angriper og norsk fotball har en angriper der i mange, mange år. Som trengs hvis landslaget skal opp på det høyeste nivået. Det jeg kan si om Danmark er at vi har mange gode spillere, men på de offensive plassene blir det avgjørende for våre fremskritt at noen av de offensive spillerne tar et skritt inn i Mesterligaen og spiller fast i Mesterligaen hver eneste dag. At Kasper Dolberg kommer i gang der, kanskje Andreas Skov Olsen, Mikkel Damsgaard og så videre. De spiller fine steder, men de må inn og spille Mesterligaen. Der har norsk fotball Haaland og Ødegaard som er helt der oppe. Men altså, han er et fenomen. Hver gang han spiller fotball så nyter jeg å se ham. Det er fantastisk for norsk fotball å ha en sånn spiller.