– Jeg har lent meg over senga og tenkt: «Hvordan skal dette gå? »

Da hekkeløper Isabelle Pedersen røk ut i forsøksheatet i friidretts-VM i Moskva i 2013, var det en følelsesladd 21-åring som på mange måter brøt tabuet om menstruasjon i norsk toppidrett.

Det var uvanlig og skapte overskrifter.

For selv om hormonforandringer og menssmerter kan skape trøbbel og svekke prestasjonsevnen til mange kvinnelige idrettsutøver, snakkes det sjeldent om på lik måte som andre skader og plager.

Etterlyser flere toaletter i alpinanlegget

Faktisk har det vært så lite bevissthet rundt kvinnefysiologi i idretten at Olympiatoppen og flere universitet setter i gang et omfattende forskningsprosjekt.

Allerede er det kartlagt klare forskjeller på hvordan mensen blant annet kan påvirke treningskvalitet og prestasjon.

Alpinisten Thea Louise Stjernesund er en av dem som forteller at mensen har gått utover hverdagen som idrettsutøver.

23-åringen har brukt smertestillende som har føltes døyvende, vært slapp og hatt så sterke smerter at hun har slitt under flere konkurranser.

– Jeg har hatt konkurranser der jeg har lent meg over senga, hatt feber og tenkt: «Hvordan skal dette gå»? sier hun til NRK.

Stjernesund etterlyser flere toaletter på arenaer og i alpinanleggene for å legge til rette for kvinnene som trener og konkurrerer.

– Det tar energi å «deale» med det. Man kan ikke gå så mange timer før man må skifte, og det er irriterende. Mange alpinanlegg må ha toalett tilgjengelig – få anlegg har det, sier Stjernesund.

Skulle helst vært foruten

Selv om lagvenninne Nina Haver-Løseth ikke har slitt like mye som Stjernesund, innrømmer også hun at mensen helst er noe man skulle vært foruten på konkurransedag.

Haver-Løseth tror ikke det er bare-bare å være mannlig trener for et damelag.

– Vi har en åpen dialog og sier ifra at i dag har jeg en dag, så bare gi meg litt rom. Det er verre for trenerne våre som må stå i det når vi er humørsyke og all dritten som følger med, sier Haver-Løseth.

Lå i fosterstilling

Denne uken skrev NRK om skitalentet Kjersti Nordberg som fikk karrieren ødelagt, fordi ingen hadde tilstrekkelig kunnskap om hvordan menstruasjon og prevensjonsmidler påvirker prestasjonen.

Det er forsket lite på kvinnefysiologi i toppidrettssammenheng, og det aller meste av treningslæren er bygget på menn.

Nå skal dette altså tas tak i.

Det tror langrennsløper Heidi Weng vil være nyttig.

Langrennsløperen vet hvor ille menssmerter kan være, og forteller at hun slet mye da hun var yngre.

Enkelte ganger kunne smertene være så ille at hun ble liggende i fosterstilling.

– Det er jo kjempevondt å ha hvis man skal gjøre noe viktig, og hvis man skal gå et mesterskap eller en stor konkurranse er det jo kjipt. Så jeg prøvde å unngå det i mesterskap, sier hun.

Weng har imidlertid aldri hatt problemer med å komme seg ut på trening selv om hun har slitt mye med smerter som følge av menstruasjon.

Hun forteller at de verste smertene heldigvis har gått seg til med årene.

Åpen for å følge USAs gulloppskrift

I jakten på å finne marginale fordeler i idretten, kartla det amerikanske fotballandslaget spillernes menstruasjon før verdensmesterskapet i sommer.

Det ble en suksessoppskrift, som det norske fotballandslaget åpner for å prøve.

Håndballspiller Silje Waade, som nå er i VM i Japan, mener det kunne vært fint å få et system på spillernes menstruasjonssyklus, så lenge det registreres på en god måte.

– Det er nok utrolig mange sykluser og symptomer å ta hensyn til, så det gjelder å finne en god måte å registrere det på. Hva man kan gjøre med det, må vel diskuteres litt, for jeg vil tro at syklusene til alle oss 16 er ganske ulike. Men selvfølgelig, mer oppmerksomhet rundt dette er nok ikke dumt, sier hun.

Landslagslege for de norske håndballjentene, Anne Froholt, mener det er på høy tid at det forskes mer på kvinnefysiologi i idretten.

– Jeg ser med glede på det fokuset som nå etter hvert stilles mot kvinnehelse. Det har vært for lite forskning. Vi vet jo at det har vært en del på triaden med spiseproblematikk, fravær av menstruasjon og risiko for uhelse, men utover det har det vært lite fokus, sier Froholt til NRK.