90 prosent færre dopingtester i skiidretter: – Vi må bare krysse fingrene

Tall NRK har fått tilsendt, viser at det internasjonale antidopingarbeidet har bremset kraftig opp under koronapandemien.

NRK ba om antall dopingtester som er gjennomført utenfor konkurranse i perioden mars-mai 2019 mot samme periode i 2020. Vi ba om internasjonale tall fra ski, skiskyting, friidrett, sykkel og håndball. De to sistnevnte har ikke gitt oss sine tall.

– Det er en utfordring og et problem for troverdigheten til internasjonal idrett at vi nå har gått mange uker med svært lite testing i internasjonal idrett. Jeg er bekymret for det, sier daglig leder i Antidoping Norge (ADNO), Anders Solheim.

Hverken Johaug eller Iversen er testet

Det internasjonale Skiforbundet (FIS) har redusert antall dopingtester med nesten 90 prosent i perioden mars-mai i år, sammenlignet med fjoråret.

En oversikt fra FIS viser at de i løpet av sesongen 2019/2020 gjennomførte totalt 2220 dopingtester utenfor konkurranse. Av disse testene var 58 prosent (1278 tester) gjennomført på langrennsløpere.

I mars-mai i fjor ble det utført 299 tester utenfor konkurranse, fordelt på forbundets ni idretter. I samme periode i år ble det gjennomført 38. Det er en nedgang på nesten 90 prosent.

– Jeg tenker vi bare er nødt til å håpe og krysse fingrene for at folk klarer å gjøre ting riktig, sier Johannes Høsflot Klæbo.

Klæbo har selv blitt testet i perioden. Det hadde derimot ikke Therese Johaug da NRK intervjuet henne i forbindelse med «Impossible Games» på Bislett for en uke siden. Verken av FIS eller Antidoping Norge hadde banket på døra.

– Det er en veldig spesiell tid vi er inne i. Da må man ha forståelse for at ting er som det er. Men det er klart at det ikke er bra at det tallet er så lavt. Vi får bare håpe at de kan komme tilbake og få systemet sitt opp igjen, sier Therese Johaug til NRK.

Heller ikke Emil Iversen er blitt testet siden koronaen stoppet sesongen. Han peker på at det i mange land har vært umulig å gjennomføre tester.

– Da må man støtte det mer på det nasjonale antidopingbyrået. Jeg vet ikke om alle er like gode som i Norge. Det vet jeg ikke, men jeg håper jo, sier Iversen.

Må teste utenfor konkurranse

Da koronapandemien inntraff, ble det tidlig varslet at man fortsatt skulle gjennomføre dopingtester, men i langt mindre grad enn det som er normalt. I noen land har folk hatt portforbud, mens det er mindre restriktivt andre steder.

For utøvere på toppnivå er det i realiteten to forskjellige institusjoner som gjennomfører dopingtester utenfor konkurranse. Den ene er det nasjonale antidopingbyrået, som Antidoping Norge, mens den andre er hver enkelt utøvers internasjonale særforbund. Det betyr for eksempel at de beste langrennsløperne i Norge kan testes av både ADNO og FIS.

I Norge kjører ADNO rundt i en spesialtilpasset bobil for å teste utøvere, mens de i USA har innført en løsning hvor utøvere tester seg selv.

Nettopp det å teste utenfor konkurranse, og også utenfor sesong, er viktig av flere grunner:

– Det er en del dopingmidler som har kort sporbarhet, men lang virkningstid. Utfordringen da er at man kan bruke det måneder i forveien av en konkurranse, så er det sporbart kanskje bare noen dager, mens det vil ha effekt kanskje opptil et halvt år etter at stoffene er inntatt. Derfor er det viktig at man har et godt testprogram i god tid før de store konkurransene, sier Solheim i Antidoping Norge.

Antidoping Norge har gjennomført 347 tester utenfor konkurranse av norske utøvere i mars-mai i år, mot 438 tester i fjor. De fleste av disse testene er gjennomført på eget initiativ, ikke på bestilling fra for eksempel FIS.

– Vi har fått noen få forespørsler fra internasjonale organisasjoner om å ta prøver på deres vegne i Norge. Men i all hovedsak har vi tatt prøver på egne vegne. Vi har tatt rundt 80 prosent av et normalår, som 2019 var, så vi mener at vi har klart å opprettholde et bra testprogram også disse månedene, sier Solheim i ADNO.

Han tror at det finnes utøvere som utnytter seg av situasjonen.

– Vi ser at det er utøvere som tas i normale tider, så det er absolutt grunn til å tro at det er noen som har benyttet seg av den muligheten nå, sier Solheim.

– Skremmende lite

I skiskyting har man i år tatt snaut 30 prosent av testene som ble gjennomført i fjor.

– Jeg syns det er lavt nok, ja. Jeg syns ikke man skal gi utøvere muligheten til å se at man kan komme unna med litt juks. Man skal kunne testes hver dag uansett om det er korona eller ikke, sier Vetle Sjåstad Christiansen.

Han er overrasket over det lave antall tester, særlig i Skiforbundet.

– Det hørtes skremmende lite ut. Det har sikkert litt å gjøre med at de avsluttet sesongen tidligere, men likevel. Knappe 40 tester på tre måneder, det blir ikke mange tester per dag per utøver.

Men også i skiskyting skulle han helst ha sett at det ble testet mer. Han frykter konkurrenter kan utnytte seg av situasjonen.

– I alle sammenhenger i samfunnet finnes det folk som har lyst til å utnytte seg av et svakere regelverk. Så det er nok noen som ser sitt snitt til å jukse litt. Vi skal ikke være så naive å tro at det ikke finnes kjeltringer i skiskyting heller.

Også i friidrettsverden er det blitt slått alarm. Warholm-rival Rai Benjamin gikk forrige uke ut og sa han fryktet at utøvere doper seg for tiden.

Stavhopper Armand Duplantis er verdensrekordholder i stavsprang. Han er ikke testet siden koronapandemien inntraff.

– Jeg tenker at situasjonen rettferdiggjør at det er litt færre tester, det skal jo ikke være OL i år, det ville ikke vært rettferdig om det var sånn et vanlig år. Jeg prøver å håpe at konkurrentene mine gjør de riktige tingene utenfor banen. At de også følger reglene og ikke jukser. Jeg røver å tenke at det er bra folk, men det skal bli godt å få tilbake testingen også, sier «Mondo».