Vil ha ukrainere raskere i jobb: - Jeg håper jeg kan være et eksempel for andre

– Det er så mange nye ord.

Kateryna Pushko (37) stanser opp.

Hvilket ord var det igjen?

Den tidligere lederen for miljøspørsmål på flyplassen i Mykolaiv har jo brukt det før.

Skrevet ordene hundrevis av ganger på ukrainsk.

Rapporter. Powerpointer. Fram til 24. februar 2022.

– Miljokonsens..., nei. Miljøkonsekvens... analyse. Jaaah.

Les også Kilder til NRK: Strammer inn for Ukraina-flyktninger

Ikke samme alfabet

NRK fortalte nylig at halvparten av nærmere 5000 ukrainere - som har avsluttet introduksjonsprogrammet - har gått ut i jobb.

Fra 2022 har Norge tatt imot over 67.000 ukrainske flyktninger.

Mange har høyere utdannelse.

Men de færreste er i arbeid.

Ifølge tall fra SSB var nærmere 5900 ukrainske krigsflyktninger registrert med et arbeidsforhold ved utgangen av november.

Det er én av fem i arbeidsfør alder.

– Språket er det største hinderet. Vi har jo ikke samme alfabet en gang, sier Pushko, som har mastergrader i økologi og miljøvern - og regnskap og revisjon.

37-åringen har til gode å få sin første jobb.

Men målet rykker nærmere, dag for dag.

– Jeg drømmer om en jobb med økologi. Jeg håper jeg kan være et eksempel for andre, sier hun.

– Språk krever tid

Etter introduksjonsprogram, språkkurs og studier i «Business Administration» ved NLA Høgskolen i Kristiansand fikk hun prøve seg i praksis ved Kjevik lufthavn.

Der fantes ikke ledig jobb.

Så dukket det opp en jobbannonse om klimaarbeid i Agder fylkeskommune.

– Jeg laget cv og var veldig spent. Jeg var veldig glad da jeg fikk tilbud om å være her i språkpraksis, sier Pushko.

I Klimapartnere Agder jobber hun med virksomheter på Sørlandet som trenger tips for kutt i klimagassutslipp.

– Katerynas kompetanse er nyttig når vi skal påvirke våre partnere og bedrifter til å jobbe med klima og miljøledelse, sier faglig leder Anette Stave Severinsen.

Språket er et hinder som må forseres.

– Det er noen utfordringer med språk. Det må man sette av tid til å komme seg gjennom, sier Stave Severinsen.

Skjerper kravene

Andelen ukrainere i jobb i Norge er lavere enn i våre naboland som Sverige og Danmark.

Norske myndigheter mener det går for sakte, og ønsker å se flere i praksis som Pushko, og raskere i jobb.

Regjeringen vil nå endre reglene for introduksjonsprogrammet, hvor 16.000 ukrainere for tiden deltar.

Programmet er et slags krasjkurs i å gjøre seg forstått på norsk, prinsippene for norsk samfunnsliv - og skal inneholde en introduksjon til norsk arbeidsliv.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til en Fafo-undersøkelse og mener det er grunn til å anta at «en stor gruppe deltakere stort sett kun har hatt norskopplæring i programmet».

Med andre ord lite jobbpraksis.

Derfor foreslås det sterkere krav til «arbeidsrettede elementer».

Det kan bety at kommuner blant annet pålegges å skaffe flere praksisplasser eller sørge for yrkes- eller bransjekurs.

Vil ikke detaljstyres

Kommunesektorens organisasjon (KS) er ikke fornøyd.

– Vi mener det er andre virkemidler som er bedre enn å styre kommunene enda strammere enn i dag, sier Mari Trommald, fungerende direktør for samfunn, velferd og demokrati.

Trommald påpeker at kommunene er presset etter store ankomster av ukrainere siden mars 2022.

– Det har satt kommunene på strekk over tid. Dette må kommunene få håndtere med mer fleksible rammer, i stedet får å bli styrt strammere, sier Trommald.

– Men er det ikke et poeng at ukrainerne raskere møter arbeidsmarkedet - gjennom introduksjonsprogrammet i kommunene?

– Jo, men her mener vi det er viktigere å se på NAVs funksjon og hvordan arbeidslivet tar dem imot, enn å detaljstyre kommunene.

Trommald mener det kan bli for mye fokus på å komme raskt i arbeid.

– Vi er bekymret for at det kan gjøre at ukrainere søker til en ustabil del av arbeidslivet, som ikke er egnet for å holde ut over tid, sier hun.