De ligger og dupper ved kaia hos Umoe Mandal alle seks, fiks ferdige og med påmonterte våpen.
Verftet og prosjektledelsen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) krysser fingre og tær og håper turbinproblemene under høy fart omsider vil være løst, slik at KNM Storm, det første fartøyet i den såkalte Skjold-klassen, kan bli formelt overlevert før sommeren.
Deretter skjer overtakelsene på rekke og rad fram til 2011, da alle de seks kystkorvettene, Forsvarets nye betegnelse på missiltorpedobåtene, vil være klare for oppdrag, innlands så vel som utenlands.
Men Forsvaret sliter med å finne kvalifiserte mannskaper til high tech-jobbene om bord. Hvert fartøy krever 20 mann, praktisk talt ingen vernepliktige. Og skyhøye driftskostnader kan gi mer landligge enn det Sjøforsvaret ønsker.
Omstridt
MTB-prosjektet har ikke like høy stjerne overalt i Forsvaret. De to foregående forsvarssjefene Sigurd Frisvold og Sverre Diesen, begge hærgeneraler, ville ikke ha denne fartøyklassen i det hele tatt, gitt de budsjettrammer Forsvaret måtte prioritere innenfor.
Det var Stortinget som i 2003 overprøvde de fagmilitæres anbefalinger og tvang prosjektet igjennom. Skjold-klassen er mer enn ren fart. Korvettene har ytterst avansert sambandsutstyr og kan operere i sann tid sammen med kampfly, fregatter og landsbaserte enheter. Det er en misforståelse å tro at Skjold-klassen bare kan operere innaskjærs, som brikker i et invasjonsforsvar.
Fartøyene kan inngå i en styrke utenlands og sendes for å vise norsk flagg rundt oljeplattformer i Nordsjøen og ved fiskerihendelser i Barentshavet. Seilingstid fra Bergen til Finnmark er bare 8-10 timer.
Teste våpen
Seks komplette fartøyer ligger ved verftet i dag, men det gjenstår en del testing, særlig av våpensystemene.
– Det har vi ikke kunnet gjøre før gassturbinmotorene er feilfrie. Og nå tror vi at vi har en løsning på de vibrasjonene som fintfølende sensorene har oppdaget i motorene ved særlig høy fart, sier FLOs prosjektansvarlige, kommandørkaptein Geir Håkon Mykleby, til NTB.
Han har fulgt prosjektet siden det første skroget begynte å ta form i 2003. Nå mener og tror han at forsinkelsene er ved veis ende og at de norskkonstruerte, høyteknologiske fartsfantomene skal begynne å gjøre nytte for seg.
Maksfart er rundt 60 knop, og hovedvåpenet er Kongsbergs sjømålsmissil (NSM). Gassturbinene produseres av kanadiske Pratt & Whitney og er noe forenklet sagt flymotorer som er omgjort til marinebruk. Skiftet av motorleverandør underveis oppgir Mykleby som en av hovedårsakene til de store forsinkelsene i prosjektet.
Stolthet
MTB-prosjektet har pågått i over 20 år. Umoe Mandal begynte med konseptet allerede på slutten av 1980-tallet og bygde prototypen på luftputekatamaranen i 1993. Den vakte oppsikt overalt hvor den ble vist fram, og var i en periode på utlån til det amerikanske forsvaret.
Det er i dag vanskelig å anslå hva slags eksportpotensial Skjold-klassen har. Alle våpensystemer i denne størrelsesorden må bevise sin kvalitet og pålitelighet ved å bli tatt i bruk av produsentlandet først. Denne fasen går nå Forsvaret inn i. Parallelt med Umoes utvikling av det futuristisk utseende skroget har Kongsberg Defence and Aerospace arbeidet med det nye missilet som kan brukes mot mål både på sjø og land (Naval Strike Missile). Missilprosjektet er kostnadsberegnet til rundt tre milliarder kroner, mens fartøyene vil koste 5-6 milliarder.
En variant av dette missilet er Joint Strike Missile som Kongsberg ser for seg som hovedvåpenet til kampflyet F-35 Lightning II som Norge vurderer å anskaffe. For Umoe Mandel er forsinkelsene med MTB-prosjektet blitt en økonomisk hodepine. Erstatningssøksmål i hundremillionersklassen vil trolig komme i kjølvannet av ferdigstillingen, men ansvarsforholdene er omstridte og uklare.