Hopp til innhold

Ukrainske Galyna (42) var lege i hjemlandet – får ikke norsk godkjenning

Galyna Grygoruk har flere år bak seg som familielege og erfaring fra sykehus i Ukraina. Det holder ikke til å bli godkjent i det norske helsevesenet, tross bemanningskrise.

Kongsgård skolesenter, Kristiansand

Krigsflyktningen Galyna Grygoruk har lang erfaring som lege i Ukraina. Men det norske helsevesenet vil trolig ikke kunne bruke henne på flere år.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

– Det er frustrerende. Jeg vil egentlig bare fortsette å gjøre jobben min med å hjelpe folk. Og jeg ser at mange sliter med å få legehjelp her i landet.

NRK møter Galyna Grygoruk (42) på Kongsgård skolesenter i Kristiansand. Her er krigsflyktningen fra øst-Ukraina i full gang med lære seg norsk. I hjemlandet arbeidet hun som lege, samtidig som hun underviste legestudenter på et universitetssykehus.

Men målet om å kunne fortsette jobben som lege her i Norge ble langt tøffere enn hun hadde sett for seg.

Jeg må selvsagt lære meg godt norsk, og det kan ta et par år. Men i tillegg må jeg regne med å ta to - tre år av legestudiet opp igjen, sier Grygoruk.

Denne dagen er det norske flagg og festpynta elever fra hele verden på skolen. Galyna er takknemlig for måten Norge har tatt imot henne og andre ukrainere på. Men hun stusser over reglene som gjelder for autorisasjon.

– Det kreves veldig mye kostbar oversettelse og dokumentasjon av utdannelsen og praksisen min. Jeg skulle ønsket det var enklere, sier 42-åringen.

Galyna Grygoruk, lege og språkelev ved Kongsgård skolesenter, Kristiansand

Galyna Grygoruk var med på nasjonaldagsmarkeringa på voksenopplæringa. Hun er takknemlig for måten hun er tatt imot på, men forstår ikke at det skal ta flere år med mer utdanning før hun kan arbeide som lege igjen.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

Mange får tommelen ned

Galyna er bare én av flere tusen ferdig utdanna helsearbeidere fra utlandet som norske helsemyndigheter ikke vil slippe til.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at Norge i 2035 vil mangle 28.000 sykepleiere og 18.000 helsefagarbeidere.

Det vil også bli behov for mange flere leger. Beregninger fra Legeforeningen at det er behov for om lag 3 600 nye fastleger fram mot 2035. Det tilsvarer om lag 260 nye hvert år.

Beregninger NRK har gjort viser at bare rundt halvparten av de 1874 utenlandske helsefagarbeidere som søkte om autorisasjon fra 2020 til 2023, fikk dette innvilget.

Tall fra fra Helsetilsynet viser at nesten en fjerdedel av de utenlandske sykepleierne i samme situasjon, fikk avslag.

Men en pågående bemanningskrise i helsevesenet endrer ikke på de strenge vurderingene.

– Mangel på helsepersonell påvirker ikke faglige vurderinger og prosesser, bekrefter avdelingsdirektør, Anne Farseth i Helsedirektoratet til NRK.

– Lovverket skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det skal også gi tillit til helsepersonell, sier Farseth.

Anne Farseth i Helsedirektoratet.

Mangel på helsearbeidere påvirker ikke godkjenningen av utdanning gjort i utlandet, sier avdelingsdirektør, Anne Farseth i Helsedirektoratet.

Foto: Rebecca Ravneberg

– Virker deprimerende

Magnar Selstø ved Voksenopplæringen i Arendal driver norskopplæring for mange høyt utdanna folk fra Ukraina, Brasil, Japan, Thailand, Eritrea, Kina, Tyrkia og Syria. Han sier det er svært tøft for de som opplever å få utdannelsen sin underkjent.

– Den medbrakte kompetansen voksne tar med seg til et nytt land, er mer enn et papir som sier hva de kan. Utdanning og yrke er faktisk en del av identiteten. Tanken på å begynne på nytt kan ofte virke deprimerende, sier Selstø.

Han er tilhenger at strenge språkkrav, men mener kravene må være mer relevante.

– Før man stiller språkkrav, må man utføre en jobbanalyse der man går gjennom hvilke språkhandlinger man trenger i jobben.

Magnar Selstø, lærer voksenopplæringa, Arendal

Magnar Selstø lærer mange utdanna helsearbeidere norsk. Han sier mange opplever det deprimerende å måtte ta deler eller hele utdannelsen på ny når de kommer til Norge.

Foto: Privat

– For firkanta system

– Man skyter integreringen i foten ved å ha et for firkanta regelverk. Vi er for selvgode hvis ikke ser at vi sårt trenger disse folka, sier generalsekretær Pål Nesse i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (Noas).

Han mener det er svært frustrerende for flyktninger og andre med høy utdannelse å møte et strengt regelverk når man viser frem utdanningspapirene.

– Det er et stort paradoks at vi trenger så mange helsearbeidere og samtidig avviser folk med relevant utdanning.

Nesse mener politikere, utdanningsstedene og byråkratiet må sette seg sammen og lage et nytt og mer fleksibelt system.

– Det er ikke alt som norske sykepleiere gjør som krever full norsk utdanning. En må se på om deler av dette kan gjøres med litt annen type utdanning også.

De siste 20 årene har det blitt 40.000 flere over 80 år i Norge. Fra 2020 til 2040 øker antallet med 250.000.

Pål Nesse

Pål Nesse i NOAS mener det er stort paradoks at vi trenger så mange helsearbeidere og samtidig avviser folk med relevant utdanning. Han vil ha et mer fleksibelt system for godkjenning.

Foto: NOAS?

Vil bli lege for ukrainere

Galyna Grygoruk har merket seg legemangelen i Norge, og at mange flyktninger sliter med å få seg fastlege.

– Det var svært overraskende. I Ukraina fikk jeg stort sett legetime på dagen.

Men hun har en idé om hvordan hun selv kan bidra på området.

– Jeg kunne tenke meg å starte legepraksis for ukrainske flyktninger her i Kristiansand. Jeg snakker språket og kjenner jo folket mitt. Det ville vært en fordel for alle.

Kongsgård skolesenter, Kristiansand

Galyna Grygoruk med en medstudent og en leder ved voksenopplæringa i Kristiansand.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

Skal skape tillitt

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet mener reglene er gode. Men han forstår at det oppleves frustrerende å måtte ta hele eller deler av utdanningen på nytt.

Han påpeker samtidig at regjeringen nå har bedt Helsetilsynet om å gjennomgå autorisasjonsreglene på nytt.

– Reglene er til for pasientsikkerheten og for å skape tillit til helsevesenet.

Les også Aldersgrense hindrar eldre flyktningar som vil ut i jobb

Den ukrainske svømmelæreren og flyktningen Galyna Globa i svømmebassenget Gamlingen i Stavanger.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

Nicolai Østeby

Ungdomspolitikere om PST-advarsel: – Har fått flere mistenkelige meldinger

Postgirobygget, Emma Steinbakken, Fay Wildhagen og Victoria Nadine.

Festivalene booker de samme artistene: – Uheldig for nye band og artister

sjimpanseungen sammen med mamma. Julius er far til ungen.

Julius (44) er blitt pappa igjen

null
Spiller nå
Mistenkt for tyveri 01:28
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 05 1 kr
Dyrest kl. 14 1,1 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,4 kr 25 min.
  • Dusje 4,4 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,5 kr En vask
  • Varmeovn 1,1 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Jun 2023 – jun 2024
    + 4,9 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,2 %