To orgelkjennere, den nåværende og den tidligere domorganisten i Kristiansand domkirke tok på seg oppdraget.
Dette var et mysterium de ønsket å komme til bunns i.
Etter en omfattende inspeksjon i kirka, kom de på sporet av noe. De fant noe hvitt på toppen av orgelet, der noteboka pleier å stå.
– Der lå det en klatt med fuglebæsj, sier tidligere domorganist i Kristiansand domkirke, Andrew Gilbert Wilder.
Kunne synderen være av det flyvende slaget?
Mistanken styrket
Mistanken ble styrket da nåværende domorganist Elsbeth Lûtcherat husket at hun én dag hadde sett to gråspurver i kirka. Enda sikrere ble de i sin sak da kirketjeneren kunne fortelle at han dagen i forveien også hadde sett spurver, men at det da var det flere av dem.
Organistene bestemte seg for å undersøke orgelpipa nærmere. Problemet var bare at pipa er lang og trang, og slett ikke egnet for innvendige undersøkelser.
Det måtte tenkes nytt.
Etter å ha tenkt litt, dro Wilder hjem og hentet det han trodde kunne hjelpe – en støvsugerslange på ni meter.
Så var det bare å ta seg opp de mange trappetrinnene til toppen av orgelpipa, før støvsugerslangen, som nå var koblet til en støvsuger, kunne fires ned i pipa.
Pipa blir smalere dess lenger ned man kommer, og da støvsugerslangen var seks meter ned, sa det stopp – uten at noe som helst hadde skjedd.
– Litt for feit og lodden
Men da Lûtcherat satte seg på orgelkrakken og trykket inn pedalen til den stumme tonen, skjedde det noe.
– Plutselig sa det plopp og så begynte hele slangen å vibrere, sier Wilder.
Det var tydelig at noe hadde funnet veien inn i støvsugeren. Nå gjensto det bare å sjekke om de hadde hatt rett i sine mistanker.
De fant et fuglekadaver som stinket.
– Fuglen hadde heller ikke kommet lenger ned i pipa. Den var nok litt for feit og lodden, sier Wilder.
Orgelpipa fikk en annen lyd uten «pip-pipen». Nå virker tonen som den skal og er med i orgelbruset i kirka.
At Vårherre selv har fått med seg dramaet i kirken, kan tenkes, i hvert fall om man skal tro det som står i skriften: Ikke én spurv faller til jorden uten at Gud vet det (Matteus 10.29).