Morten Holmboe er jurist med doktorgrad i strafferett, tidligere statsadvokat og professor ved politihøgskolen.
Han mener at det er mange spørsmål som ikke er forklart tydelig i dommen.
I forrige uke ble tre menn frikjent etter å ha hengt opp nazisymboler i Kristiansand. Alle tre har tilknytning til det norske nazimiljøet.
Dette skjedde natt til 9. april 2018.
Det var nøyaktig 78 år etter den tyske invasjonen av Norge.
Ett av stedene var Arkivet i Kristiansand. Her holdt Gestapo til.
Les også: – Fritt frem for nazister i Norge
– Logisk brist
Mennene ble først bøtelagt. De nektet å betale fordi de mente at de ikke hadde gjort noe galt.
Senere ble de dømt i Kristiansand tingrett. Dommen ble anket, og mennene ble frikjent i Agder lagmannsrett.
Det ble slått fast at handlingene ikke var tydelig nok rettet mot én spesiell gruppe som er omfattet av denne loven, til at mennene kunne dømmes for det.
Holmboe mener det er en «logisk brist» her.
– En tilslutning til nazistisk ideologi rammer både romfolk, jøder, homofile og funksjonshemmede.
– De ble alle rammet av overgrep fra nazistene. Alle disse gruppene er vernet av denne paragrafen, sier Holmboe.
Påtalemyndigheten har ikke bestemt om de vil anke saken. Fristen går ut 13. juli.
– Hvis de anker tror jeg det vil være gode muligheter til å få Høyesterett til å være enige i at den er prinsipiell, og at den derfor bør prøves der, mener Holmboe.
Han reagerer også på at lagmannsretten viser til en dom fra 2002 når de argumenterer for hvorfor mennene skal frifinnes.
– Vi må gå bort fra å lene oss til denne nesten 20 år gamle dommen i slike saker.
– Denne dommen er også blitt kritisert av FNs rasediskrimineringskomité, og straffeloven er senere endret. Det gir i seg selv grunn til at denne nye saken bør bli behandlet av vår øverste domstol. Men også lagmannsrettens drøftelse taler for at saken ikke bør stoppe der.
– Politisk spørsmål
Advokat Nils Christian Nordhus er forsvarer i saken mot de tre mennene. Han er uenig i Holmboes utspill.
– Høyesterett er ankeorgan for parter som er uenig i et domsresultat. Det er ikke en instans som skal belastes med spørsmål som enkeltpersoner måtte mene at reiser prinsipielle spørsmål.
Nordhus påpeker at dommen fra forrige uke er enstemmig.
Han mener den er grundig, og at den ikke uttrykker noen tvil.
Han mener også det er opp til Stortinget å endre hva som faller innenfor hatefulle ytringer.
– Det er ikke domstolens, men våre folkevalgtes ansvar å vedta hvilke type ytringer som skal være straffbare.