Stordalen vil ha dugnad

Hopp til innhold

Hun oppfordrer til samarbeid mellom industri og politikere for å hamle opp med utfordringene.

Stordalen leder organisasjonen EAT som fokuserer på sammenhengene mellom mat, folkehelse og bærekraft.

Onsdag inviterte hun og Arendalsuka til debatt om temaet.

– At tre statsråder velger å delta her sier noe om viktigheten av temaet, sa Stordalen i åpningen.

Stordalen ønsker at myndigheter og bransjen spiller på lag for å sørge for å fremme sunn og bærekraftig mat.

– Matindustrien må gå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen, sa Stordalen.

Har innledet samarbeid

Helseminister Bent Høie sa i sitt innlegg før debatten at han har hatt møte med matvareindustrien tidligere i år og ønsker et forpliktende samarbeid med bransjen.

– I Norge er det en ganske liten gruppe selskaper som produserer og selger maten vi spiser. Avgjørelser ledere for disse selskapene tar, kan ha mye å si for hva vi får i oss, sier Høie.

Han sier han har god tro på samarbeidet med bransjen.

– Det er en god forretningsidé å ikke ta livet av kundene. Folk er dessuten opptatt av å spise sunt, sa Høie.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet

– Samarbeid ikke nok

Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, mener samarbeid er vel og bra, men ikke nok.

– Vi skal ha samarbeid, men det fritar ikke fra å ta de upopulære avgjørelsene, sa Hansson under debatten.

Han fikk støtte av direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg:

– Samarbeid åpner feltet, men man må ha reguleringer. Vi hadde ikke fått med tobakksindustrien på reguleringer gjort på det området, sa hun.

Stoltenberg mente videre at Norge er i posisjon til å ta en lederrolle på området internasjonalt.

– Må ha felles vilkår

Administrerende direktør i Rema 1000, Ole Robert Reitan, er gjerne med på tiltak, så lenge det gir like vilkår for alle i bransjen.

– Jeg innrømmer jeg er mer glad i samarbeid enn reguleringer, men det viktigste er at det er like vilkår, sa Reitan.

Da Rasmus Hansson mente at den letteste måten å få folk til å spise sunnere på er å øke sukkeravgiften med femti prosent, fulgte Reitan opp:

– Greit for meg om den fortsatt et lik for alle. Vi ønsker kunder i butikken vår og kan ikke slutte å selge lørdagsgodt. Det ville vært likt for alle om det var politisk vilje til å nekte folk godteri, men det er det ikke, sa Reitan.

– Skillet mellom hverdag og fest visket ut

Nordmenns matvaner har endret seg med tiden.

– Før var det en mur som skilte hverdag og fest, som gikk ned hver lørdag ettermiddag klokken fem. Det skillet finnes ikke lenger. Folk har pizza og cola på ukedagene, og godteskapet er gjerne åpent hele uken, sa helseminister Bernt Høie.

Denne endringen skjer til tross for at kunnskapsnivået om mat er mye høyere enn for noen tiår siden.

– Vi vet at det vi spiser kan gjøre oss friske eller syke, sa Høie.

Forbrukerne har makt

Som forbruker har man makt til å påvirke. Det hevdet klima- og miljøvernminister, Tine Sundtoft, og viste til aksjonene mot palmeojle som har gitt konkrete resultater ved at produsenter dropper palmeolje.

Ifølge Reitan er ikke pris og effektivitet alene det som styrer deres strategi.

– Tidligere tenkte vi pris, pris, pris. Slik er det ikke lenger. Kundene er blitt mer bevisste og er til syvende å sist med å styre utviklinga i riktig retning, sa Reitan.

Hansson kom med følgende bemerkning.

– Så skjer det noe med forbrukere en gang annethvert år, da blir de velgere, sa han.

Kostholdsforvirring

Til stede var også kostholdseksperten Fedon Lindberg som holdt et innlegg før debatten. Der slo han blant annet fast at 70 prosent av landets befolkning er «kostholdsforvirret».

– Kunnskap er ikke verd noe før den er brukt, akkurat som sunn mat ikke er sunn før den er spist, sa Lindberg.