– Nå står jeg fritt til å forske på det jeg egentlig brenner for

Annemor Sundbø fikk i går statsstipend, som den første strikkeeksperten i Norge. Nå vil hun forske videre på strikkingens kulturhistorie.

Video 3a534c45-4a11-4bc8-a894-77fc2337166e.jpg

SE VIDEO: Annemor Sundbø er den første strikker som tildeles statsstipend i Norge.

– Jeg ble veldig, veldig glad. Nå blir jeg ikke så bundet til å hele tida måtte produsere for å selge og få inn nok penger til å betale regninger, sier Annemor Sundbø.

62-åringen, som blant annet driver strikkeverkstedet Ose Ullvare i Bygland, kalles strikkingens mor. Hun er utdannet kunsthåndverker, tekstildesigner og faglærer i vev og tegning.

Sundbø kjenner norsk strikkehistorie bedre enn noen. I hele sitt voksne liv har hun samlet og forsket på strikking som kulturbærer. Et fagområde som ikke finnes på universiteter og høyskoler. Nå er hun er første person i Norge som får statsstipend for strikkedesign.

– Holdt på å gå i bakken

I går ble hun lokket inn til Oslo av kulturminister Anniken Huitfeldt, med en historie som viste seg å bare være tull.

– En utenrikskomité skulle bli brifet om mine arbeider for det skulle satses på flere kunstarter utenriks. En Anniken ble nevnt, og jeg trodde det var en tidligere student som hadde brukt mine arbeider, sier Sundbø.

Hun var syk da hun fikk telefonen, og fikk ikke med seg detaljene, men bestemte seg likevel for å dra til Oslo.

– Mens jeg sto med hodet i bagen min og slang opp den ene genseren etter den andre, sto plutselig kulturministeren der med en stor blomsterbukett og sa «du har fått statsstipend», og da holdt jeg på å gå i bakken. Overraskelsen var så stor at det tok lang tid før jeg fikk pusten tilbake, sier Sundbø.

– En anerkjennelse

Det årlige stipendet er på 391 000 kroner. Dermed er Sundbø sikret en årlig inntekt det går an å leve av.

– Det betyr at jeg står fritt til å forske på det jeg egentlig brenner for. Jeg brenner for formidling av det jeg finner i tekstilhistorien, altså den kulturelle delen av vår strikkehistorie.

Sundbø mener statsstipendet er en anerkjennesle av en del av kulturhistorien som til nå har vært oversett.

– Det største med hele stipendet er at jeg faktisk blir sett i en ganske stor søkerbunke med betydelige folk som fremmer kulturelle sider ved vårt samfunn. Nå har strikkinga fått meg som talsperson eller eksponent. Det er helt fantastisk.

Sundbø har så langt utgitt tolv bøker om strikking. Nå vil hun forske videre på strikkingen som kulturbærer.

– Tenk å kunne reise til Aserbajdsjan og Kaukasus og se hvor vi har vugga vår, om det for eksempel kunne være vugga til Setesdal. Det ligger litt fram i tid, men jeg har i alle fall muligheten til å gjøre det nå, sier Sundbø.