Naziflagg-dom blir ikke anket til Høyesterett

Hendelsen skjedde natt til 9. april 2018 i Kristiansand – 76 år etter den tyske invasjonen av Norge.

Flagg og bannere med hakekors og teksten «Vi er tilbake!» ble hengt opp ulike steder i byen.

Ett av stedene var Arkivet. Det var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet under andre verdenskrig.

Agder lagmannsrett mente dette ikke var hatefulle ytringer mot spesielle grupper.

Nå har Statsadvokatene i Agder besluttet at de ikke kommer til å anke saken til Høyesterett. De mener lagmannsrettens vurderinger er grundige.

– Statsadvokaten har etter en totalvurdering og under noe tvil kommet til at lagmannsrettens dom ikke skal ankes til Høyesterett. Det skriver førstestatsadvokat Erik Erland Holmen i en pressemelding.

Fikk først bot

De tre mennene har alle vært tilknyttet Den nordiske motstandsbevegelsen.

Etter å ha filmet opphengingen av naziflagg og bannere i april 2018, ble de først bøtelagt. To av dem fikk 12.000 kroner i bot, og den tredje 6000 kroner i bot.

Etter at de nektet å betale, kom saken opp i Kristiansand tingrett. Der ble mennene dømt for hatefulle ytringer.

Mennene ble så frifunnet i Agder lagmannsrett. Ifølge dommen var ytringene og symbolene ikke rettet direkte mot spesielle grupper. De fremstod som mer generelle, og var ikke straffbare.

Flere har reagert på dette. En av dem er tidligere statsadvokat og jusprofessor Morten Holmboe. Han mener det er en «logisk brist» i dommen.

– En tilslutning til nazistisk ideologi rammer både romfolk, jøder, homofile og funksjonshemmede.

– De ble alle rammet av overgrep fra nazistene. Alle disse gruppene er vernet av denne paragrafen, sier Holmboe.

Kritisk til dommen

Direktør ved Arkivet, Audun Myhre, er svært kritisk til at de tre ble frikjent.

Han har tatt til orde for at saken burde vært prøvd i Høyesterett.

Myhre mener heisingen av naziflagg ved Arkivet er en hatefull ytring. Han har også uttalt at jøder i Kristiansand har grunn til å føle seg truet.

– Det å henge opp et naziflagg på Gestapos hovedkvarter under andre verdenskrig er dypt krenkende overfor enkeltpersoner. Når man i tillegg vet hvilken rolle Arkivet spilte i jødeutryddelsen mener jeg det er en hatefull ytring som er krenkende overfor jøder i Norge.

Nå mener Myhre veien videre er å jobbes politisk med tanke på en endring av loven.

– Det er mange som opplever dette som en hatefull ytring som rammes spesifikke grupper i samfunnet. Derfor må man se på om lovverket må justeres slik at denne typen handlinger ikke lenger blir tillatt, sier Myhre.

– Vanskelig for å forstå at dette er lovlig

Ordføreren i Kristiansand er overrasket over dommen.

– Dette harmonerer ikke helt med min rettsfølelse. Men nå er jo dommen rettskraftig, og da må man forholde seg til det, sier Jan Oddvar Skisland (Ap).

Han trodde dommen ville bli anket til Høyesterett.

– Jeg har vanskelig for å forstå at dette er lovlig.

Nå skal han ta en vurdering på om dette er noe han vil ta opp mot Stortinget.

– Dette kommer vi til å se om vi skal forfølge.