Russeren, som har bodd i Norge de siste 20 årene, sier det har vært veldig tøft å følge med på den russiske invasjonen i Ukraina.
– Det er en skam, rett og slett. Jeg tenker at det er mange generasjoner framover som skal bære på skam over det som har skjedd nå i 2022, sier Natalia Hanson.
Hun hadde aldri trodd at hun skulle våkne til nyheten om at Kyiv ble bombet.
– Det er noe jeg forbinder med andre verdenskrig, og ikke noe jeg tenkte kunne skje i 2022.
Russerne gikk til ytterligere angrep på Ukraina natt til torsdag. Her en eksplosjon i hovedstaden Kyiv.
Hanson forteller at hun de siste dagene har vært flau over å være russisk, men takker arbeidskollegaene for at de har gjort det litt lettere.
– De har sagt at dette ikke har noe med meg å gjøre. Det er jeg veldig takknemlig for.
Mener folket har forskjellig syn
Hanson jobbet som journalist i Russland før hun flyttet til Norge.
Hun tror folket i hjemlandet har veldig forskjellige syn på det som skjer nå, og mener det har sammenheng med hva de får servert gjennom media.
– Dekningen i statlig media er nokså ensidig og det er veldig lite kritikk, sier hun.
– Er det propaganda?
– Selvfølgelig, men det er ikke russerne selv nødvendigvis klar over, svarer hun.
Mens hun sitter og ser på nyhetene fra statlige medier i hjemlandet, bryter hun ut:
– Du kan forestille deg det du ser på norsk TV, og bytte om hva som blir sagt om Russland med Ukraina. Da blir det Ukraina som står bak bombingen.
Hun sier det finnes alternative nyhetskilder som er til å stole på, men at de kan være krevende å finne.
– Det er mye lettere for dem som kan engelsk, men det er det bare generasjonen etter Sovjetunionens fall som har lært. Det gjorde ikke mine foreldre og generasjonene før dem. Da blir tilgangen til informasjon mye mer begrenset, sier hun.
– Krigens første offer
Hanson får støtte fra Morten Jeppesen, som er universitetslektor i statsvitenskap ved Universitetet i Agder. Hans ekspertise er knyttet til russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
– Det sies at sannheten er krigens første offer, og det er ingen grunn til å tro at ikke det gjelder i denne krigen. I Russland er mange av de store avisene og TV-kanalene styrt av det offentlige, og det redaksjonelle blir sterkt preget av offentlig standpunkt, forteller Jeppesen.
Dette kartet viser atomkraftverk i Ukraina med trefninger per torsdag 25. februar. Kartet viser også øvrig militær aktivitet i landet.
Han sier at det var mer forståelse blant russere generelt da de tok Krim i 2014, men at invasjonen i Ukraina har mindre aksept blant det russiske folk.
– Vi ser at det har vært protester i store byer i Russland. Og det er slik at en del russere, særlig de yngre, bruker andre medier. De baserer sin lesning og tilegnelse av nyheter på andre plattformer, som er vanskeligere for russiske myndigheter å styre redaksjonelt.
Det er ikke usannsynlig at vi kan se splittelse blant vanlige russeres oppfatning av det som nå skjer i Ukraina, sier han.
Det var torsdag formiddag kaos på flere av hovedveiene ut av Ukrainas hovedstad Kyiv.
Ønsker å våkne fra marerittet
Russiske Hanson kaller det hele er en absurd situasjon, og sier hun er sterkt preget.
– Jeg ønsker å våkne fra marerittet som pågår nå. Jeg håper det igjen kommer en dag der russere og ukrainere kan si at vi er brødre og søstre, som vi alltid har vært, sier hun.
