NRK Meny
Normal

Nordmenn skal bli flinkere til å redde liv

Hvert år dør mellom 3000 og 4000 nordmenn av hjertestans. Nå pågår det en nasjonal dugnad, som har som mål at flere skal overleve.

HLR

Kvaliteten på hjerte- og lungeredning (HLR) blir best hvis den som utfører dette er trent i det.

Foto: ARNE KRISTIAN GANSMO / NRK

Den nasjonale dugnaden som ble sparket i gang av helseminister Bent Høie (H) i vår, går ut på å øke befolkningens kunnskap om livreddende førstehjelp.

– Vi tror økt kompetanse på dette området, vil gjøre at flere overlever, sier leder av medisinsk nødsentral på Sørlandet, Ole Kristian Skomedal.

Han er en av Helse Sør-Østs representanter i dugnaden som har fått navnet «Sammen redder vi liv». Tanken er at alle gode krefter skal jobbe sammen for at folk i Norge skal bli bedre på hjerte- og lungeredning.

Dugnaden er godt i gang over hele landet. Det gjelder også på Sørlandet, hvor arbeidet til nå hovedsakelig har vært rettet mot nødmeldingstjenestene. Man vil finne ut hvor flinke de er til å identifisere hjertestans. Resultatet vil gi grunnlag for å finne ut hvilke andre tiltak som skal settes i gang.

Ole Kristian Skomedal

Leder for medisinsk nødsentral på Sørlandet, Ole Kristian Skomedal, sier at det jobbes med å finne ut hvor flinke nødmeldingstjenestene er til å identifisere hjertestans. Det er viktig å finne ut, for når det dreier seg om hjertestans, er det nødvendig å handle raskt. Går det noe særlig over seks minutter, er prognosene for å overleve svært dårlig.

Foto: Kari Løberg Skår / NRK

HLR i skolen

Skomedal ønsker at opplæring i hjerte- og lungeredning skal bli satt i system. Derfor vil han ha det inn allerede i barneskolen.

Veronica Urdal som selv har hatt flere hjertestans, tror det er riktig vei å gå.

– Lærer man hjerte- og lungeredning i 1. klasse, og får frisket opp dette årlig, vil man står bedre rustet til å takle en akutt situasjon senere i livet. Det vil også senke terskelen for å hjelpe, om det blir nødvendig.

Selv var hun prisgitt andres hjelp. Foruten snarrådige familiemedlemmer og dyktig helsepersonell, hadde hun ikke vært i live i dag.

Veronica Urdal

Veronica Urdal (39) har hatt tre hjertestans, to av dem mens hun var hjemme. Begge disse gangene har hun blitt reddet av familiemedlemmer som har utført hjerte- og lungeredning på henne, inntil en hjertestarter fikk pulsen i gang igjen.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Livsviktig samarbeid

AMK-sentralene, ambulansetjenesten og akuttmottakene tilbyr akuttmedisin i verdensklasse. Det hjelper lite om førstemann på stedet ikke tar affære. Er det snakk om hjertestans, må man ringe 113 og starte hjerte- og lungeredning umiddelbart.

– Hjertekompresjoner og innblåsinger er helt nødvendig for å holde sirkulasjonen i gang til en hjertestarter er på plass, sier Skomedal.

Han sier at det er mange som har en oppfatning om at en person med hjertestans, kan vekkes til live med hjertekompresjoner og innblåsinger alene. Det er ikke sånn det fungerer. Det må en hjertestarter til.

Derfor kreves det godt samarbeid mellom den som er på stedet, nødsentralen som kan veilede og ambulansepersonell som har hjertestarter.

I den samme dugnaden oppfordres eiere av hjertestartere til å melde den inn i Hjertestarterregisteret, som er en oversikt over hvor det finnes hjertestartere i Norge.

Skomedal sier at folk ikke må være redde for å benytte en hjertestarter. Ifølge ham er umulig å gjøre noe feil. Dagens hjertestartere veileder brukeren med stemmeinstruksjoner, og det er hjertestarteren som bestemmer om det kan gis støt eller ikke.

Hjertestarter

En hjertestarter er et apparat som hjelper å sette i gang hjertet igjen gjennom elektriske støt. De aller fleste moderne hjertestartere gir tydelige stemmeinstruksjoner om hva som skal gjøres. Det er meningen at hvem som helst skal kunne redde livet på noen som er rammet av hjertestans med hjelp av en hjertestarter og hjerte- og lungeredning.

Foto: Øyvind Johan Heggstad / NRK

Skal bli like gode som danskene

Bakgrunnen for dugnaden er erfaringer fra blant annet Danmark, som har jobbet systematisk for å bedre kunnskapen om livreddende førstehjelp. Det har gitt resultater.

I 2014 ble det reddet rundt 200 flere liv i Danmark enn i Norge, et tall som er justert etter størrelsen på befolkningen.

Nå skal nordmenn bli like flinke.