– I møtet med dere føler jeg respekt og ydmykhet, sa forsvarsminister Strøm-Erichsen til de fremmøtte, og henvendte seg med det til både krigsseilerne og deres ektefeller og familie.
Krigsseilerne og deres innsats for Norge under andre verdenskrig har fått mye oppmerksomhet etter Jon Michelets første bind Skogsmatrosen (2012) i bokserien En sjøens helt som tar for seg dagboknotater og brev fra norske krigsseilere. Flere har henvend seg til Michelet og fortalt deres historie fra disse glemte krigsheltene.
Minnesmerke
Slik ser minnesmerket til ære for krigsseilerne ut, som ble avdekket i Risør i dag.
Foto: Liv Eva Welhaven Løchen / NRKLørdag fikk endelig heltene det minnesmerket som mange har etterlyst. Forsvarsminister Strøm-Erichsen fikk det ærefulle oppdraget i å avduke kunstverket, som ser ut som en bølge.
I talen var den historiske rammen satt.
Ved krigens utbrudd hadde Norge en av verdens største og mest moderne handelsflåter. Det sier seg selv at det ble en kamp om å få denne flåten på sin side. Heldigvis lyktes den norske regjeringen å få kontroll på de aller fleste.
Også takket være norske kapteiner som sa nei til nazistene og nektet å seile hjem til et okkupert Norge. Det skulle vise seg avgjørende.
Det handlet om tilgangen til olje og drivstoff. Om leveranser av våpen og ammunisjon. I Middelhavet og Atlanterhavet. I Det indiske hav og i Stillehavet. Norske krigsseilere var i mange verdenshjørner for å sikre leveranser. Vår nære allierte, Storbritannia, fikk tidlig erfare hva denne innsatsen betød. Uten våre krigsseilere – uten deres mot og offervilje – ville neppe landet ha klart å stå imot de tyske offensivene.
Beklaget uverdig hjemkomst
Strøm-Erichsen påpekte også det unektelige: at disse heltene, og ikke minst deres familie, aldri ble nevnt etter at krigen var over. De har rett og slett vært glemt, og deres traumer med dem.
– Ingen heder, ingen oppfølging og ingen forståelse for søvnløse netter og psykiske senskader. I dag vet vi at hjemkomsten er avgjørende for om senskader utvikles eller ikke. Den kunnskapen manglet simpelthen den gangen og det gjør vondt å tenke på, sa hun.
Hun synliggjorde også den administrative kampen mange har ført i ettertid.
– Det forlenget krigen for mange av dere.
Med det beklaget Strøm-Erichsen på vegne av staten den manglende offentlige støtten i etterkant og krigsseilernes lange og nedverdigende kamp for å få hevet krigsskadepensjon. Her trakk hun også inn deres pårørendes stille kamp.
Avgjørende for krigens varighet
– Det er vanskelig å si hvor vi hadde vært i dag uten de alliertes seiere til sjøs. Hitler-Tyskland ville mest sannsynlig ha stått fritt til å hevde sine interesser verden over, sa Strøm-Erichsen til de fremmøtte og refererte også til Gunnar Sønsteby som har uttalt: «Det som hadde innvirkning på den andre verdenskrigens varighet, det var kort og godt den norske handelsflåten».
– Vi og kommende generasjoner vil minnes alt dere ga for vårt land. Vi må aldri tillate oss å glemme. Derfor trenger vi minnesmerker, poengterte Strøm-Erichsen.