Mener advokaten til Viggo Kristiansen utnytter systemet – vil sette en grense

Det bør settes en grense for hvor mange ganger en advokat kan melde inn samme sak til Gjenopptakelseskommisjonen. Det mener Ada Sofie Austegard. Viggo Kristiansen prøver for syvende gang å bli frikjent for drapet på datteren hennes i Baneheia.

Ada Sofie Austegard 3

Ada Sofie Austegard håper dette er siste gang Baneheia-saken blir vurdert av Gjenopptakelseskommisjonen.

Foto: Christina Cantero / NRK

Advokater bør ikke ha mer enn to forsøk på å få en straffesak gjenopptatt. To nei, over og ut.

Hvis saken skal føres videre må det være av en annen advokat ved et annet advokatkontor.

Det foreslår Ada Sofie Austegard, som vil ta forslaget videre gjennom Stine Sofies stiftelse, som hun opprettet i sin drepte datters navn.

Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen

Stine Sofie Sørstrønen (8) ble voldtatt og drept i Baneheia sammen med venninnen Lena Sløgedal Paulsen (10).

Foto: Privat / NTB scanpix

Den 19. mai er det 20 år siden tragedien i friluftsområdet i Kristiansand.

Kameratene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt for drapene.

Kristiansen har hele tiden hevdet sin uskyld. Det er ingen tekniske bevis som knytter ham til saken. Han ble dømt på grunn av kameratens tilståelse om at de to var sammen om voldtekter og drap.

Andersen har sonet ferdig og bor på hemmelig adresse. Kristiansen ble dømt som hovedmann og initiativtaker og soner fortsatt på Ila.

– Utnytter systemet

Austegard håper det nå er siste gang Gjenopptakelseskommisjonen vurderer Baneheia-saken. Det er syvende gang kommisjonen har saken på sitt bord.

Hun støtter tanken om at straffedømte skal ha rett til å få prøvd saken sin på nytt, men at det må komme noe nytt når en sak meldes inn.

– Hvis noen er uskyldig dømt, skal de for Guds skyld frifinnes. Det jeg ønsker, er å stoppe «prosessløvene», sier Austegard.

– Hvis en advokat gang på gang fører en sak som ikke fører fram, viser vel det at advokaten ikke evner å se om det er nye bevis eller momenter av vekt der.

– Da burde det vurderes en mulighet for at de ikke får føre saker for kommisjonen.

Hun sikter aller mest til Kristiansens advokat, Arvid Sjødin.

Austegard hevder han misbruker en viktig rettssikkerhetsventil for domfelte ved å be om gjenopptakelse gang på gang.

De tre andre foreldrene til de drepte jentene, reagerer også på at saken får rulle og gå.

– Det gjør inderlig vondt å tenke på at selv om det skulle bli nei til gjenopptagelse også denne gangen, vil Kristiansen og hans medhjelpere fortsette kampen med uforminsket styrke, sier Arne Bernt Paulsen. Han mistet datteren Lena i Baneheia.

– Mye hadde vært annerledes med seriøse advokater, og ikke prosessløver som markedsfører seg selv, sier han.

Advokat Sjødin sier at foreldrene får stå ved det og ta det opp akkurat som de vil.

– Utnytter du systemet ved å be om gjenopptakelse gang på gang?

– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg prøver å redde en person som har sittet inne i 20 år. Hvis man ikke forstår det, bør man holde seg vekke fra å vurdere den typen saker, sier Sjødin.

Advokat Arvid Sjødin

Advokat Arvid Sjødin avviser forslaget om å sette begrensninger for arbeidet inn til Gjenopptakelseskommisjonen. Han varsler videre kamp for å få Viggo Kristiansen frifunnet, dersom det nok en gang blir avslag.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

Kristiansen har fått avslag fra kommisjonen seks ganger. Om det heller ikke denne gangen fører frem, tar Austegard det som et tydelig bevis på at advokaten kun baserer saken på spekulasjoner og ikke nye momenter og bevis.

– Jeg oppfordrer myndigheten til å se på dette. Det må være grenser. Den domfelte må ha muligheten, men de må ha seriøse advokater.

Det er i dag ingen grense for hvor mange ganger en person som hevder å være uskyldig dømt, kan prøve å få saken sin gjenopptatt.

Det har Austegard fått kjenne på kroppen.

– For første gang har jeg holdt på å gå i kjelleren. Høsten har vært forferdelig tøff. Nå har jeg klart å reise meg igjen.

Ser til Høyesterett

For å unngå det hun mener er utnytting av systemet, foreslår Austegard at en ser mot Høyesterett.

Der må advokater gjennom to prøvesaker for å få møterett. Om de ikke består, får de heller ikke føre saker for Høyesterett. De er ikke gode nok.

– Kanskje man kan se på et lignende system i kommisjonen. Da vil man fjerne advokatene som kjører saker gjentatte ganger uten at det fører frem.

Det vil ikke frata domfelte fremtidige muligheter til å få en ny advokat som kan føre saken for kommisjonen, mener hun.

I tillegg peker hun på at dette belaster systemet, samt at det er inngripende for dem som kan være uskyldig dømt.

– Saken tar plass og det brukes for mye tid på det. Da er det viktig å få vekk de prosessløvene som ikke har noe å komme med.

Hun mener det bør nedsettes et utvalg for å se på forslaget og hvordan kommisjonen fungerer.

Ada Sofie Austegard 4

Ada Sofie Austegard vil ha strengere krav til advokatene som begjærer gjenåpning. – Jeg ønsker ikke å hindre den domfelte, men fjerne de useriøse advokatene, sier Austegard. Her fra kontoret hennes på Stine Sofie-senteret i Grimstad.

Foto: Christina Cantero / NRK

Jeg vil ikke at Viggo Kristiansen skal miste muligheten til å føre saken sin, men saken bør ikke kunne gå til kommisjonen hvis ikke det foreligger noe nytt

Ada Sofie Austegard

– Blir vanskelig

Jussprofessor Ulf Stridbeck ved Universitetet i Oslo var i 2012 med på å evaluere kommisjonen. Han ser utfordringer med forslaget fra Austegard.

– Det kan bli vanskelig å få det til. Forslaget trenger en god begrunnelse.

– Jeg forstår at det kan være en belastning for de pårørende med gjentagende begjæringer, men det er viktig å rydde opp dersom noen er uriktig dømt, sier Stridbeck.

Professoren mener det vil være mer aktuelt at kommisjonen innfører en foreldelsesfrist.

I forslaget til ny straffeprosesslov foreslås det å høyne terskelen for gjenopptakelse av saker som er mer enn 25 år gamle.

Forslaget fra Austegard om å stille strengere krav til advokatene, og parallellen til Høyesterett, er utfordrende, ifølge Stridbeck.

– I Høyesterett er det komplisert juss. De har en godkjennelsesordning av hensyn til retten. I Gjenopptakelseskommisjonen handler det ikke om «finjuss», men nye bevis, avslutter han.

Siv Hallgren, leder av Gjenopptakelseskommisjonen

Siv Hallgren i Gjenopptakelseskommisjonen er skeptisk til forslaget om å sette en grense for hvor mange forsøk en advokat skal få.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

Trenger å jobbe raskere

Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Siv Hallgren har liten tro på forslaget fra Austegard om at en straffedømt må bytte advokat etter to avslag.

– Vi er opptatt av domfeltes sak, ikke hvilken advokat som fører saken. Det har ikke så stor betydning for oss, sier Hallgren.

Hun forklarer at alle saker blir vurdert uavhengig av hvor mange ganger de har vært inne før. Sakene kan forkastes på en enklere måte enn full gjennomgang, hvis det ikke er noe nytt.

Dersom det skulle settes en grense for antall begjæringer, vil det være et politisk spørsmål for rammene til kommisjonen.

– Foreløpig er det ingen grense. Jeg ser mange fordeler ved at det ikke er en grense, sier Hallgren.

– Så lenge man mener det er noe nytt, så ser vi på det. Det må være noe nytt som kunne ha endret saken i sin tid. Det må kunne hatt betydning dersom retten hadde vært klar over det.

Når det gjelder Baneheia-saken og begjæring nummer syv, håper hun at den blir ferdig behandlet før sommeren.

Hun benytter anledningen til å etterlyse mer ressurser for å få en kortere saksbehandlingstid.

– Det er det viktigste for meg. Vi har mange saker og prosjekter som går parallelt som ikke gjør det mulig akkurat nå, men jeg håper en effektivisering og digitalisering vil føre til at vi kan arbeide raskere.

– Er det et problem at det tar så lang tid?

– Ja det er åpenbart et problem. Ikke minst for domfelte, men også for andre parter som blir involvert i våre saker, så er det et problem.

Til sommeren er det tre år siden begjæring nummer syv fra Viggo Kristiansen ble levert inn.

Dette er Baneheia-saken.