Baneheia-saken: – Nok er nok

Foreldrene til Lena og Stine Sofie ber om fred. Viggo Kristiansens tjue år lange kamp for frifinnelse gjør at de aldri får sørget i fred. For første gang snakker de ut samlet.

Foreldrene til de drepte jentene i Baneheia

Sammen til intervju for første gang. Fra venstre Klara Sløgedal, Arne Bernt Paulsen, Ada Sofie Austegard og Jostein Sørstrønen.

Foto: Mads Nielsen / NRK

For første gang stiller de opp sammen i media. Ikke fordi de har lyst, men fordi de etter år med frustrasjon har fått nok. De må si ifra.

De er lei og slitne av at Baneheia-saken ikke blir avsluttet. De blir kastet inn og ut av sorgen.

Siste forsøk på frifinnelse nærmer seg tre år lang saksbehandling.

Den 19. mai er det 20 år siden døtrene deres gikk til Baneheia i Kristiansand for å bade tidlig en fredag kveld.

De ble lokket opp i skogen for å se på kattunger. De kom aldri tilbake.

To dager senere ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) funnet voldtatt og drept.

De var godt gjemt i skogen mellom badeplassen og fedrenes hjem vest for turområdet.

Fire måneder senere ble Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen pågrepet av politiet og siktet for ugjerningen. Bestekameratene var lommekjent i Baneheia.

– Dere tar feil personer, sa Kristiansen da politiet pågrep ham på sykehuset i Kristiansand hvor han var på jobb som maler.

De fire foreldrene synes at en mulig uskyldig dømt skal ha rett til å få saken sin prøvet på nytt for domstolen.

Men ifølge foreldrene er problemet i denne saken at det ikke er noe nytt fra Kristiansen og hans advokat.

De mener det er en endeløs gjentakelse av kjente problemstillinger som ble godt behandlet i rettssakene.

Tok det mest dyrebare

Jan Helge Andersen ble dømt til fengsel i 19 år. Han har blitt 39 år gammel, og er i dag en fri mann. Hans forklaring om at de to gjorde dette sammen, er sakens viktigste bevis.

Viggo Kristiansen ble dømt som initiativtaker og hovedmann. Han fikk 21 år forvaring, sitter fremdeles inne og er 40 år gammel.

– For det første tok han bort det mest dyrebare for meg. Etterpå har han terrorisert hodet mitt i 20 år. Det er nesten ikke til å leve med, sier Arne Bernt Paulsen som mistet datteren Lena.

Det har vært svært vanskelig for moren, Klara Sløgedal, også. Hun forteller at hun gikk inn i en slags håpløshet. En følelse av å bli stengt inne, og at hun fikk en livslang straff.

– Jeg savner Stine Sofie hver forbaska dag. Det er bare vondt og trist. Det tar aldri slutt, sier Jostein Sørstrønen.

Foreldrene møtes hjemme hos Sløgedal. De har mye felles, selv om ingen sorg er lik. De synes det er godt å møtes.

De utveksler erfaringer og nikker gjenkjennende til hverandre. Den livlige praten blir innimellom avbrutt av tårer, men også latter og engasjement for felles sak.

De har valgt å treffes på denne måten etter forespørsel fra NRK.

De hadde ingen planer eller ønske om å stille opp i media, men nå har de funnet det tvingende nødvendig å si hva de mener. Fra venstre Ada Sofie Austegard, Klara Sløgedal, Arne Bernt Paulsen og Jostein Sørstrønen.

Av de fire foreldrene er Ada Sofie Austegard den mest profilerte gjennom arbeidet med Stine Sofies stiftelse, som ble opprettet i datterens navn. Stiftelsen jobber for at flere barn skal vokse opp uten vold og overgrep.

De andre foreldrene har vært lite i media, og aller minst Jostein Sørstrønen. Han sa tidlig ifra om at han ikke ønsket å bli tatt bilde av eller å bli spurt om intervjuer.

Han valgte bort media for å beskytte seg selv. Han ville ikke bli gjenkjent på gaten som den stakkars pappaen til Stine Sofie.

– I dag kan jeg tåle det, men jeg har gruet meg til denne dagen. Det er en belastning å sitte her.

– Hvordan oppleves kampen som pågår for frifinnelse?

– Det river i hjertet og det river opp arr som kanskje var litt helet fra før. Det er vondt. Det tar aldri slutt. Det setter meg veldig ut, forklarer Sørstrønen.

Tunge runder

I 12 år har Viggo Kristiansen kjempet for gjenopptakelse av saken. Han er avvist seks ganger. Den sjuende begjæringen gjennomgås nå av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

Det er ingen grense for hvor mange ganger man kan be om ny rettssak.

Gjennom flere år ble kampen for frifinnelse stort sett registrert med notiser hver gang Kristiansen fikk nei, eller hver gang han leverte ny begjæring. De siste årene har omtalen økt.

Pappaen til Lena, Arnt Bernt Paulsen, forteller om sår som ikke gror, fordi de stadig revner igjen. Minner som kommer tilbake. Sterke følelser.

– Jo mer kjør det er i media, jo sterkere er det. Det er tidvis et liv som ikke er så mye å skryte av., sier Paulsen.

De tre andre nikker gjenkjennende. Det gode hadde vært å få bearbeide sorgen stille, gradvis og i fred.

– Det har ikke vi fått lov til. Det er det som er veldig, veldig vondt, forklarer pappaen til Stine Sofie.

Baneheia fedre

To fedre: Pappaen til Lena Sløgedal Paulsen, Arne Bernt Paulsen og pappaen til Stine Sofie Sørstrønen, Jostein Sørstrønen.

Foto: Mads Nielsen / NRK

Refser media

Foreldrene håper at de ved å snakke om dette kan oppnå en mer balansert fremstilling i media. De mener det er for mange teorier rundt Kristiansen og uskyld.

– Vi kjenner saken. Vi kjenner dokumentene. Jeg synes det er mye spekulasjoner. Vi vet hva som er ubalansert, hva som er utelatt og hva som er sant.

– Det er skremmende at så mange mener å vite helt sikkert at Kristiansen er uskyldig, sier Ada Sofie Austegard.

Siden 2003 er det publisert over 2500 artikler om at Viggo Kristiansen prøver å bli frikjent. Det viser arkivsøk NRK har hentet fra analysebyrået Retriever.

Foreldrene mener at dekningen har endret seg voldsomt gjennom de 20 årene.

De mener mediene tidligere hadde informasjon fra begge sider.

De føler at sakene som er presentert de siste par årene ikke har vært balansert. Opplysningene har vært i favør Kristiansen, mener foreldrene.

De merker en større usikkerhet hos folk om dommen faktisk er rett, mot at det tidligere var større enighet om at rettssakens utfall var korrekt.

Foreldrene velger uansett å stole på rettsvesenet.

– Det er retten som dømmer, ikke media, sier Jostein Sørstrønen.

– Det skaper en usikkerhet hos folk om hva som er rett og galt. Flere og flere er påvirket og stiller seg nå tvilende til dommen, sier Paulsen.

Leder av Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, forstår at foreldrene opplever mediedekningen både ubehagelig og ubalansert.

Han mener at advokatene til Viggo Kristiansen naturlig nok har vært ivrige. De har lyktes med å få oppmerksomhet, fordi den andre siden ikke har hatt det behovet.

– Hvilken fare er det for at mediene forenkler, at saken vannes ut og at fakta blir borte gjennom 20 år?

– Ja, det er selvfølgelig alltid en fare for det. Bildet inni hodene våre av hva som skjedde kan endres og påvirkes. Da er det vi som journalister og redaktører som må holde hodet kaldt og sørge for å holde orden i faktagrunnlaget, sier Jensen.

De fire foreldrene mener det også er en svakhet at politiet og påtalemyndighet ikke kommenterer saken i media for å justere bildet.

Det er Agder statsadvokatembeter som håndterer saken.

Påtalemyndigheten bør ikke forhåndsprosedere en sak i media. Taushetsplikt og personvernhensyn taler i samme retning. Dette som en forklaring på det som kan oppfattes som en tilbakeholdenhet med å kommentere påstander og opplysninger om bevis omtalt i pressen, sier førstestatsadvokat Erik Erland Holmen.

Han har stor forståelse for de etterlattes frustrasjon over for at saken ikke blir avsluttet, men at påtalemyndigheten i henhold til loven må gi sine uttalelser til kommisjonen.

Statsadvokatene i Agder har ved samtlige begjæringer fremholdt, og gitt begrunnelser for at det ikke er grunnlag for gjenåpning.

Ada Austegard og Klara Sløgedal

To mødre: Mammaen til Stine Sofie Sørstrønen, Ada Sofie Austegard og mammaen til Lena Sløgedal Paulsen, Klara Sløgedal.

Foto: Mads Nielsen / NRK

Grusom underholdning

Foreldrene knytter økt medietrykk til at det er skrevet bok om Kristiansens uskyld, at det er laget podkast med drøfting av skyld og at Discovery nå er i gang med TV-dokumentar.

– Dommen mot Viggo Kristiansen er kraftig kritisert fra flere hold, og det er sådd betydelig tvil, mens påtalemyndigheten fremstår sikker i sin sak. Vi vil forstå hvorfor, sier kommunikasjonsdirektør Espen Skoland i Discovery.

Pappaen til Stine Sofie har ingen forståelse for at det lages hverken podkast, bok eller TV-dokumentar.

– Det er bare vondt og trist. Det tar aldri slutt. Jeg prøver å lese minst mulig. Hadde jeg lest alt om saken, hadde jeg aldri klart å gå på jobb. Jeg blir syk av det, sier Sørstrønen.

Klara Sløgedal kjenner seg godt igjen i det, og forteller om nedsatt arbeidsevne og konsentrasjonsproblemer som blir verre hver gang saken kommer opp igjen.

– Det er ingen av oss som ønsker at vår livstragedie skal bli underholdning. Det har blitt en nisje å lage underholdning av drapssaker. Såkalt «true crime». Det virker som om folk lytter til det og leser det som om det var en roman eller film. Det er sårende og vondt, sier Sløgedal.

– Jeg håper folk forstår at dette var en forferdelig skjebne for to små jenter. Det glemmes, sier Ada Sofie Austegard, som mener det trekker mer mot underholdning enn nyhetsarbeid.

Discovery, som lager dokumentaren for TV Norge, understreker at de vil behandle saken så grundig som mulig.

– Dersom opplevelsen blir at vi lager underholdning av en av de største nasjonale traumene i nyere tid, feiler vi. Vi jobber ut fra journalistiske prinsipper. Vi ønsker å belyse saken fra alle sider, sier kommunikasjonsdirektør Skoland.

Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen

Venninnene Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen. Nå skal det lages TV-dokumentar om saken, til store protester fra jentenes foreldre.

Foto: Privat / NTB scanpix

Frykter ny sak

Foreldrenes største frykt er at saken en gang blir gjenopptatt med nye, belastende rettssaker.

Og ikke minst hvordan det vil bli å holde en rettssak med tanke på alt vitner har glemt gjennom 20 år.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker håper å bli ferdig med saken før sommeren, men leder Siv Hallgren sier det tar tid å jobbe seg gjennom hele saken.

– Den er krevende i den forstand at den er svært omfattende. Mange detaljer. Vi ser på den helt på nytt. Det er ingen som er i kommisjonen i dag som har vurdert denne saken tidligere, sier Hallgren.

En av grunnene er at det ble satt i gang en ny undersøkelse av DNA-bevis. En dansk rettsmedisiner skal gjennomgå tidligere analyser og konklusjoner.

Avgjørelsen i denne sjuende runden er utsatt flere ganger. Dersom målet om å bli ferdig til sommeren holder, vil det ha gått tre år siden begjæringen ble levert inn.

Hallgren har stor forståelse for at tiden dette tar er belastende og smertefullt for de involverte. Det er ikke helt uvanlig med så lang saksbehandlingstid.

– Nok må være nok. Jeg håper inderlig at det nå blir satt sluttstrek, sier Jostein Sørstrønen.

Siv Hallgren, leder av Gjenopptakelseskommisjonen

Siv Hallgren, leder av Gjenopptakelseskommisjonen håper å bli ferdig til sommeren. Kommisjonen har til behandling den sjuende begjæringen om gjenopptakelse fra Viggo Kristiansen.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

Viggo Kristiansens advokat, Arvid Sjødin, mener dette tar lang tid fordi kommisjonen ikke forstår den jobben de skal gjøre, og heller ikke klarer å sette seg inn i bevisene.

– Foreldrene til de drepte jentene opplever det svært belastende at saken ikke blir avsluttet. Hva har du å si til det?

– Og foreldrene til Viggo Kristiansen synes det er forferdelig belastende at denne saken aldri blir avsluttet. De har en sønn som har sittet inne i 20 år nå. Da bør konsentrasjonen gå på han som sitter inne uriktig og ikke på andre følelser, sier Sjødin.

I 20 år har de hørt og lest hva andre mener om dommen i saken. Nå ønsker foreldrene til de drepte jentene å si hva de mener om skyldspørsmålet.

Mamma til Lena, Klara Sløgedal:

– Jeg mener helt klart at det er rett person som er dømt. Det mener jeg ut fra et samlet bevisbilde. Jeg fulgte både byretten og lagmannsretten, og jeg har fulgt med i ettertid. Så jeg tenker at det ikke er noen momenter som skulle tilsi at det ikke var rette personer som ble dømt.

Pappa til Lena, Arne Bernt Paulsen:

– Dypt inni meg, er jeg overbevist om at rettssystemet har dømt riktige personer i den forferdelige udåden.

Mamma til Stine Sofie, Ada Sofie Austegard:

– Egentlig er det helt irrelevant hva jeg mener, men domstolen har sagt at det er riktig person. Seks ganger har den vært prøvd for Gjenopptakelseskommisjonen, og de har sagt at det ikke foreligger nye bevis av vekt for å gjenåpne saken.

Pappa til Stine Sofie, Jostein Sørstrønen:

– Jeg er helt sikker på at rett person er dømt. Langt inne i sjelen min, kjenner jeg at det er det riktige.

Og enn så lenge lever de i uvisshet om utfallet, som de gruer seg til og er spente på.

Foreldre Baneheia spisestuebord

Nok er nok. Frustrasjon, sinne og fortvilelse har toppet seg for foreldrene. De hadde ingen planer eller ønske om å stille opp i media. Nå gjør de det samlet. Fra venstre Ada Sofie Austegard, Klara Sløgedal, Arne Bernt Paulsen og Jostein Sørstrønen.

Foto: Mads Nielsen / NRK