Mener barn blir stor-gamblere i dataspill

– Noen ganger kjøper jeg noen pakker i spillene, men ikke for store summer. Det kan for eksempel være en belønning der jeg får masse kort jeg kan bruke.

11 år gamle Marley Barisnikovs fra Arendal bruker mye av fritiden sin på dataspill.

Marley kjenner godt til lotteri-bitene i spillene han bruker.

Fenomenet kalles ofte loot-bokser og er små belønninger som man ikke vet hva er før man har betalt.

– Det kan bli mye penger av det hvis en bruker det ofte. Jeg vet om noen som gjør det, forteller han.

Kompisen Svein Hammerø (12) spiller også mye. Han tror jevnaldrende lett kan havne i kjøpsfella.

– En gang da jeg var mindre gjorde jeg et kjøp i et spill uten å vite at det kostet noe.

Det er jo sånn at du får lyst på en ting i spillet fordi du har sett andre har den.

– Spekulativt

Inger Lise Hansen er generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan. Hun sammenligner barns jakt på loot-bokser med gambling.

– Vi hører historier fra foreldre som forteller at barna har brukt 12.000 kroner på spill, og så var det plutselig blitt til 30.000, forteller hun.

Hansen sier barn ofte jakter på noe spesielt i spillene gjennom loot-boksene.

For å oppnå godene betaler de små summer som etter hvert kan bli store beløp.

– Det er alvorlig og spekulativt av industrien å lure barn i deres hverdagsunderholdning, sier Hansen.

– Barn blir storgamblere

Mathias Jørgensen er styreleder i Hyperion, Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser.

Han representerer dermed tusenvis av barn og unge som har spill som hobby.

– Det er ikke noe galt i at det brukes penger på å kjøpe dataspill. Men her er det snakk om kynisk utnyttelse av barn, og det brukes lotterimetoder inne i spillene.

Han mener spillselskapene vet hva de gjør og at de tjener enorme summer på dette.

Ifølge Actis er det anslått at spillindustrien tjener 200 milliarder kroner på slike mikrotransaksjoner bare i 2025.

– Vi risikerer at barn blir trente storgamblere fordi de har fått opplæring gjennom dataspill gjennom oppveksten, sier Inger Lise Hansen.

Oppfordringen til foreldre fra både Jørgensen og Hansen er enkel:

– Fjern kredittkoret ditt fra disse spillene.

– Presser ikke folk

EA Electronic Arts, som blant annet utviklet fotballspillet FIFA har opprettet en egen faktaside der de tilbakeviser kritikk som gjengis i pressen på dette området.

– Vi «presser» ikke folk til å bruke penger i spillene våre. Vi oppfordrer brukerne til å ikke bruke mer enn man tjener i spillet. De fleste FIFA-spillere bruker aldri penger på gjenstander i spillet, står det.

Selskapet understreker også at det er valgfritt om spilleren vil bruke penger. Og de avviser at loot-bokser er det samme som gambling.

11-åringen Marley Barisnikovs mener metodene i en del spill nærmer seg lureri.

– Jeg føler det, og jeg syns det burde vært gratis eller billigere inni spillet, sier han.

Usikkerhet om forbud

Før sommeren vedtok Stortinget å innføre et regelverk på området. Man vurderer blant annet et forbud mot loot-bokser.

Men foreløpig er det vanskelig å nå frem hvis barn og unge har brukt penger på dette, mener ekspertene.

– Det er en viss hjemmel i lovverket. Men det er ekstremt vanskelig å håndheve dette, sier Mathias Jørgensen.

Inger Lise Hansen i Actis håper likevel at regjeringen innfører et forbud mot slike metoder.

– For dette må vi skjerme oss for. Vi trenger ikke mer spilleavhengighet i Norge.

Statssekretær Erlend Hanstveit i Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), opplyser at regjeringen arbeider med saken.

Men han understreker at et forbud mot lootbokser er komplisert.

– En eventuell regulering må være kunnskapsbasert og samordna, fordi et nasjonalt forbud mot lootbokser vil være vanskelig å håndheve uten felles europeiske rammer.

Han sier han derfor er glad for at Lotteritilsynet, Medietilsynet og Forbrukertilsynet nylig har inngått et samarbeid.

Der skal de se på hvordan de kan beskytte særlig barn og unge bedre gjennom regelverket som allerede finnes.