Havørnreir revet ned

Havørnen er tilbake i Aust-Agder etter 100 år. Det faller enkelte tungt for brystet. I fjor falt et reir i bakken, høyst sannsynlig med menneskelig hjelp. Dette skjedde rett etter at ungen hadde lært å fly. I vinter gikk enda ett rede.

For å beholde havørnen, satte entusiaster opp ni kunstige reir i området. Det siste reiret som gikk i bakken, vet man med sikkerhet er faunakriminalitet begått av mennesker.

– Det er straffbart å hindre ørnen og hekke. Vi er litt usikre på om det er lovstridig å rive et menneskebygget reir. Hvis havørna hadde etablert seg i reiret ville det vært straffbart. Havørna bygget heldigvis et annet reir, så det ble hekking i sommer også, sier hobbyornitologen Morten Erichsen.

Straffen for denne typen faunakriminalitet er en bot, selv om havørnen er totalfredet. Hvis man derimot dreper fuglen, kan straffen bli fengsel.

– Vi skjønner ikke hvorfor noen er imot havørnen, for den forsyner seg verken av lam eller vilt. Den lever av sjøfugl og fisk, og kadavre, om den finner det. Den rydder faktisk opp i naturen, forklarer Erichsen.

Havørnen er en stor fugl som bygger store reir

Det tar havørnen et år å bygge et reir som kan bli oppimot 2 meter i diameter, derfor setter den ikke i gang byggearbeidet helt uten videre. Fjorårets hekking foregikk i et reir havørna rappet fra en fiskeørn. Kunstige reir er ment som en inspirasjon for havørna, som noen ganger tar dem i bruk etter kosmetiske endringer.

– Det er som om de møblerer det vi har bygd. Havørnen var opptatt av dette reiret, før det ble revet ned. Den kretset mye rundt reiret med pinner i klørne, så den hadde nok tenkt å etablere seg her, sier Erichsen.

I dette området er det et yrende fugleliv. Både fiskeørn, hønsehauk og musevåk i tillegg til havørnen, hekker her. Det er nesten en trolsk stemning i skogen med kjempestore gran- og furutrær, og hvor skogbunnen er dekket av mose og bregner.

Klatrer som et ekorn og bygger som en ørn

Fredrik Gustavsen satte i gang reirprosjektet. Det er han som klatrer til topps i trærne og bygger. Bakkemannskapet samler kvist, som heises opp i tau.

Det siste reiret som ble revet, lå i en kjempegran 26 meter over bakken. Det er ingen enkel jobb verken å bygge eller rive det ned. Nå er bare fundamentet av stokker og hønsenetting igjen.

– Det er bare trist at noen har revet reiret ned, for det er ingen tvil om at det er gjort av mennesker. De har virkelig gått inn for å rive det, for det har tatt noen timer, sier reirbyggeren, 20 år gamle Fredrik Gustavsen.

Til vanlig er han student på Universitetet for miljø og biovitenskap, og planlegger å ta en mastergrad på havørnene i Aust-Agder. I den forbindelse kommer han til å sette opp kameraovervåkning av reirene.

– Det er meningsløst at noen skal ha noe imot den fuglen. Jeg fikk interessen for fugl da jeg var yngre, og var med pappa for å ringmerke kattugler, og så ballet det på seg. Det er kjempespennende, og spesielt med rovfugl, sier Fredrik Gustavsen.

Grunneier er positiv til prosjektet.

– Rimelig å hjelpe til med og bygge kunstige reir til en så sårbar art, hvis det er det som skal til. Hos meg kan de bare bygge reir, sier ordføreren i Risør, Per Kristian Lunden, som bare er positiv til at havørnfamilier etablerer seg der han er grunneier.