– Vi så at det kan være klokt å bli bedre kjent med nye innsatte i varetekt, særlig i alvorlige saker, sier fengselsleder Frank M.T. Johansen ved Kristiansand fengsel.
Ansatte ved fengselet opplevde for ett år siden å finne en drapssiktet 30-åring liggende i sitt eget blod i cella da de var på sin runde rundt med frokost til de innsatte. Mannen hadde kuttet seg med en barberhøvel og forsøkte trolig å ta sitt liv. Mannen var bevisstløs da han ble funnet og ble fraktet til sykehus der han ble reddet.
Trodde ikke han var til fare for seg selv
30-åringen satt i full isolasjon i varetekt og var siktet for drap på en 38 år gammel kvinne i Kristiansand. Til tross for at han nettopp hadde begått et drap fikk han utdelt en barberhøvel. Denne brukte han til å kutte seg opp med.
Den drapssiktede fikk utdelt barberhøvel som han kuttet seg opp med og ble funnet bevisstløs i sitt eget blod på cella.
Foto: Nyhetsspiller– Selvmordsforsøket kom som lyn fra klar himmel. Vi fulgte våre rutiner til punkt og prikke, og hverken helsetjenesten eller politiet så noen indikasjoner på at denne personen var til fare for sitt eget liv, sier fengselslederen.
Johansen forklarer at det er helt normalt å dele ut barberhøvler til folk som settes inn. Men etter selvmordsforsøket har fengselet forsøkt å bedre rutinene sine for å unngå lignende hendelser. De leverer for eksempel ikke lenger ut barberhøvel ved ankomst før grundigere risikovurderinger er gjort.
– Etter hendelsen i fjor sjekker vi nå grundigere før denne deles ut. Samtidig vet vi jo at en person som er fast bestemt på å ta sitt eget liv klarer det i mange tilfeller, også uten barberblad, sier Johansen.
– Det viser seg at mennesket er mer uforutsigbart enn vi antok, og da må vi bedre rutinene våre, legger Johansen til.
Bruke mer tid på den nyinnsatte
I dag foretar fengselet raskere en grundig risikovurdering av alle som settes i varetekt enn de gjorde før selvmordsforsøket.
– Selv om vi ikke ser noen indikasjoner på selvmordstanker gjør vi grundige vurderinger. Vi bruker også lengre tid enn før på vurderingen av hver person, sier Johansen.
Fengselet vil bruke mer tid på selv å bli kjent med den innsatte.
– Etter hendelsen i fjor tar vi oss nå bedre tid til hver enkelt. Vi må selvsagt vurdere nøye hvem vi skal bruke mest tid på. Men det er de fengselsansatte særdeles gode på. Vi ser at må bruke bedre tid på det å bli kjent med den innsatte selv og ikke basere så mye på det vi får vite av andre, sier fengselssjefen.
Vurderingen gjøres umiddelbart etter ankomst til fengselet. Da blir vedkommendes psykiske helsetilstand vurdert, selv om det virker som om personen ikke er ustabil.
– Den innsatte skal innom fengselshelsetjenesten og de fengselstilsatte har samtaler med den vedkommende. Og vi snakker selvsagt med politiet som har hatt kontakt med den innsatte før han eller hun kommet til oss, sier han.
Sikkerhetsceller
Johansen forklarer at den umiddelbare risikovurderingen avgjør vi hva slags oppfølging den innsatte skal få videre og hvilke gjenstander som kan tas med på cella.
I de mest alvorlige tilfellene brukes det sikkerhetsceller med ekstra overvåking, som minner om politiets glattceller. Det finnes også en sikkerhetsseng med remmer som holder personen fast.
– Denne er svært sjelden i bruk og krever konstant overvåking. En person som ligger her blir gjerne overført til psykiatrisk behandling etter kort tid, sier Johansen.
Ingen selvmordsforsøk siden januar
Minst 14 innsatte i Norge tok sitt eget liv i norske fengsler fra 2008 til 2011, ifølge tall fra Kriminalomsorgen. Det registreres vanligvis rundt hundre selvmordsforsøk og selvskader i norske fengsler i løpet av et år.
En studie av forskeren Yngve Hammerlin, som er tilknyttet Kriminalomsorgens utdanningssenter, tar for seg selvmord i norske fengsler frem til 2007 og viser at de aller fleste selvmord skjer under varetektsfengsling og i lukket soning.
Det har ikke vært noen selvmord eller alvorlige selvmordsforsøk i Kristiansand fengsel det siste året. Det har kun vært noen tilfeller av selvskading.
– Men i Kriminalomsorgen vil vi aldri kunne gi noen garanti for at uventede hendelser kan skje. Særlig for personer i varetektsfengsel, sier Frank M.T. Johansen.
