Her møter Britt (64) sin søster for første gang

– Jeg sov nesten ikke natten før, men det var stor stas, sier Britt Harsvik til NRK.

I lang tid har 64-åringen, sammen med ektemannen Oddmund Harsvik, prøvd å spore opp farens familie. Det har vist seg å være vanskelig å komme i kontakt med både søsken og andre nære slektninger.

For om lag én måned siden møtte hun sin lillebror, og en kveld i november møtte hun lillesøsteren sin Randi for aller første gang.

– Jeg gråt, og mannen til Randi gråt. Vi var ikke så veldig mandige noen av oss, smiler Britts ektemann Oddmund rørt.

En barndom uten søsken

Britt ble født utenfor ekteskap og vokste opp på Sandefjord barnehjem. Hennes far var gift med en annen kvinne, og hennes unge mor fikk beskjed fra barnevernet om at hun kunne bo på barnehjemmet, mot at hun jobbet der.

Det gjorde hun i et snaut halvår, men ble kastet ut fra hjemmet da Britt bare var fem måneder gammel.

Barnehjemmets bestyrerinne mente moren ikke passet til å ha barn, og tok derfor Britt i sin omsorg, mot morens vilje.

I 1967 ble Britt sendt til Toten Pikeskole, og bodde der frem til hun ble 17 år.

Skrev leserinnlegg

Den rotløse oppveksten skapte mange løse tråder, da Britt senere tok grep for spore opp eventuelle søsken.

Som 12-åring fant hun ut at hun har tre småsøsken på morssiden. For 15 år siden begynte ekteparet også å nøste i familiehistorikken på farssiden.

I et leserinnlegg i avisen etterlyste de folk som kunne ha kjennskap til Britts far, og kom etter hvert i kontakt med kvinnen som var gift med faren, frem til han døde i 1964.

Men paret ble avvist.

Farens kone ønsket ikke kontakt, og unnlot å fortelle om Britt til sine egne barn, hennes fem biologiske halvsøsken.

– Da vi ikke hørte noe, følte Britt seg på en måte avvist, forklarer Oddmund.

Ekteparet visste nå at hun hadde flere søsken, men trodde ikke de var interessert i å bli kjent med dem. Gjenforeningsprosjektet ble lagt på is.

Et brev i posten

Det skal siden gå 15 år før Britts datter en ettermiddag i 2018 tar opp tråden. Hun begynner å søke, og kommer i kontakt med sønnen til en eldre bror til Britt.

– I september kom broren min med et brev vi hadde fått, hvor det stod at vi har en søster, sier Randi Fjellanger, som har bodd hele livet sitt i Halden.

Ved brevet lå også et bilde av Britt ved graven til søsknenes felles far. Randi bestemte seg for å reise og besøke sin nyoppdagede søster så fort som mulig.

– Jeg fikk nesten ikke sove om natten. Jeg hadde sommerfugler i magen fordi jeg gledet meg sånn til å møte henne, sier hun til NRK.

– En sorg for mange mennesker

Tingrettsdommer Anita Jarvoll Hekneby ledet granskingsutvalget av barnehjemmene i Kristiansand, som i 2007 gransket forholdene på barnehjemmene fra 1954 til 1979. Ifølge Hekneby var ikke Britt alene om å miste kontakt med familien.

– De aller fleste av de tidligere barnevernsbarna vi intervjuet, fremhevet savnet etter biologiske foreldre og biologisk familie.

Ifølge Hekneby ble mange barn som vokste opp på barnehjem den gangen straffet dersom de snakket om sin biologiske familie. Flere av barnehjemmene hadde en oppfatning om at det viktigste for barna var å glemme familien sin, for å minske savnet.

– Selv om det var gjort i god mening, forsvant en del kunnskap og knagger underveis, ettersom man ikke fikk lov til å prate om det.

Et av ankepunktene granskingsutvalget hadde mot det offentlige, var nettopp at mange tidligere barnehjemsbarn var blitt frarøvet kontakten med sin biologiske familie.

– Mange var innforstått med at foreldrene ikke ville være i stand til å ha omsorgen for dem. Men at de ikke fikk lov til å ha kjennskap til familie som kunne bidratt til noe positivt inn i livene deres, det har vært en sorg for veldig mange av disse menneskene, sier Hekneby.

Endring i lovverket

Det fantes ingen bestemmelser i barnevernloven fra 1953 om at barn hadde rett til samvær med foreldrene sine. Dette kom først inn i loven i 1992.

En plikt til å legge til rette for søskenkontakt etter omsorgsovertakelse har det derimot vært lite fokus på. Først i juli 2018 fikk Norge en endring i barnevernloven som sier at barnevernstjenesten nå plikter å legge til rette for dette, såfremt det ikke er forhold som taler imot det.

– Det betyr at man nå har lagt et større press på barnevernstjenesten for å sørge for at dette faktisk skjer, sier Hekneby.

En del av familien

Selv om det skulle ta mange år, er Randi Fjellanger takknemlig for at søsteren endelig har blitt en del av familien.

– Jeg har vært den eneste jenta i søskenflokken, så det å få en storesøster er kjempestas. Det er ordentlig rørende, sier hun.

Det er ingen tvil om at det blir mange møter mellom søsknene i fremtiden.

– Hun har blitt tatt godt imot av så mange fine folk. Det er bare litt bittert å tenke på tiden de har gått glipp av sammen, sier Oddmund.

– Jeg skulle ha fortsatt å ringe og mase den gangen for 15 år siden, men dessverre gikk vi inn i den tro at de ikke ville.

– Vi får bare starte herfra, smiler Britt, som snart skal møte flere av sine nyvunne halvsøsken.

Allerede denne uka reiser hun til Halden for å treffe flere av brødrene som hun ennå ikke har møtt.

Oddmund skrev boken «Tapt barndom i barnevernets klør» i 2003, en bok om Britt Synnøve Bunæs Harsvik og hennes oppvekst på barnehjem. Til neste år skal boken revideres, for nå har Britt nok en historie å fortelle.