Hopp til innhold

– Politikere må tåle mer

Hovedlærer i presseetikk ved Norges Kreative Fagskole, Carl-Erik Grimstad, mener politikere må tåle å bli identifisert i langt større grad enn andre i kriminalsaker.

Carl-Erik Grimstad

Carl-Erik Grimstad har full sympati med Henning Skumsvoll, men mener det ikke er til å unngå at folkevalgte av og til kan bli krenket på tynt eller feil grunnlag. (Arkivfoto)

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Det sier han i kjølvannet av saken der stortingspolitiker Henning Skumsvoll (Frp) ble anklaget og anmeldt for overgrep av Frps bystyrerepresentant Beate Helland i Kristiansand.

– Folk må få vite hvem de har stemt på

Beate Helland

ANMELDER: Beate Helland anmeldte Henning Skumsvoll for et overgrep og to tilfeller av sextrakassering.

Foto: Håkon Eliassen / NRK
Henning Skumsvoll

ANMELDT: Politiet mener Henning Skumsvoll ikke forgrep seg på Beate Helland, mens sextrakasserings-sakene var foreldet.

Fædrelandsvennen var de første som omtalte saken, både med bilde og navn av anmeldte Skumsvoll, før store deler av media hengte seg på og det ble mediestorm mot stortingspolitikeren.

Grimstad mener det var riktig av media å identifisere Skumsvoll, til tross for at han aldri var tiltalt i saken, som politiet henla bare dager etter anmeldelsen.

– De (politikerne) må selvfølgelig tåle mer, fordi de ber om tillit av folk flest. Folk som ikke har offentlige verv ber ikke om denne tilliten. De har et krav på å vite hva slags folk de velger. Derfor må de regne med en tøffere behandling, mener etikk-læreren.

– Styrken i den offentlige interessen, senker terskelen for når vi går inn og identifiserer personer, sier Grimstad til NRK.

Unntak fra regelen

Han mener det skal være en rettesnor for media å ikke identifisere folk før det foreligger en tiltale. Men det finnes unntak.

– Jeg vil ikke leve i et samfunn hvor det ikke er mulig å omtale en sextrakasserings-sak mellom to såpass fremtredende offentlige personer, når det attpåtil er snakk om utpressing. Det er en sak av stor offentlig interesse, sier Grimstad.

– Vi har i pressen en regel om at vi vanligvis ikke av-anonymiserer før man har kommet til tiltalepunktet. For eksempel i lommemannen-saken så omtalte ikke VG lommemannen med navn før den dagen tiltalen var tatt ut. Men i en sak som denne, hvor det ser ut som Fædrelandsvennen har gode kilder som går langt tilbake i tid, og vi har en utpressing i tillegg til sextrakassering, da er saken noe annerledes, sier Grimstad.

Han argumenterer også med at han tror folk med letthet ville funnet ut hvem det gjaldt om media skulle bruke begreper som "en stortingspolitiker" og "en bystyrerepresentant".

– Krenkelser vil oppstå av og til

Grimstad presiserer at han har full sympati med den overgreps-anklagede stortingspolitikeren, som ble identifisert med navn og bilde i flere sentrale medier.

– I ettertid er det helt klart at Skumsvoll har all grunn til å føle seg krenket, og det er kanskje noen som vil gå en runde med seg selv i dag rundt om det var riktig, når saken endte på den måten den gjorde.

– Jeg har som sagt ingen vanskeligheter med å se at Skumsvoll må ha det veldig tøft akkurat nå. Men dette er blant de krenkelsene som av og til oppstår, sier Grimstad.

Håper på PFU-klage

Noe av problematikken med identifisering i dag er internett. Sakene forsvinner ikke når avisa går i søpla, men blir liggende tilgjengelig for alle på weben.

Skumsvolls advokat har vært meget amper på media, da spesielt Fædrelandsvennen, og truet med PFU.

Grimstad håper saken blir en PFU-sak, fordi den kan bidra til å øke kunnskapen rundt hvordan man bør vurdere identifisering i lys av internetts inntog.

– Jeg håper inderlig at Skumsvoll tar denne saken til Pressens Faglige Utvalg, for vi er i en situasjon hvor vi hele tiden må forholde oss til en ny mediesituasjon. PFU trenger sånne saker som dette, sier Grimstad, men sier han ikke mener Skumsvoll har gode muligheter for å få gjennomslag ved en eventuell klage til PFU.

– Jeg tror ikke Fædrelandsvennen hadde noe annet valg her, enn å gå ut med navn på dem, mener han.

null
Spiller nå
Åpnet verdens største bikube 00:36
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 07 0,63 kr
Dyrest kl. 22 1,5 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,5 kr 25 min.
  • Dusje 4,7 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,6 kr En vask
  • Varmeovn 1,2 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %