Dersom man ikke får kontroll på de herjende ungdommene som står bak over 500 lovbrudd på kort tid, er det kun et tidsspørsmål før noe alvorlig skjer, mener politiet.
- Vi er svært bekymret. Vi tenker at det er et tidsspørsmål før det skjer en alvorlig ulykke, frykter Hans Martin Skovly, leder for forebyggende avdeling i Agder-politiet.
Rømte etter pågripelse
Tre av fire 14- og 15-åringer som etter en biljakt ble pågrepet i Vestfold natt til onsdag, klarte i løpet av gårsdagen å rømme på nytt, etter at de hadde blitt tilbakeført til sine institusjoner og fosterhjem i kristiansandsområdet.
Ved 18.30-tiden torsdag kveld opplyser politiet om at den ene av dem har kommet til rette i Moss, mens de to andre er fortsatt på rømmen.
Skovli mener hjelpeapparatet rundt guttene er satt "sjakk matt". Barnevernet har ikke ressurser til å holde på ungdommene, mens de er for unge til å kunne holdes i fengsel over lengre tid.
- LES OGSÅ: Barnevernet fortviler
Over 500 lovbrudd
Ungdommene som nå igjen er på rømmen er en del av et ungdomsmiljø på rundt ti personer som de siste månedene har begått over 500 lovbrudd.
Dette omfatter blant annet ran, legemsbeskadigelser, alvorlig narkotikakriminalitet, vinningskriminalitet, kjøring i påvirket tilstand og trusler.
- LES OGSÅ: Sliter med å stanse ungdomsranere
LES OGSÅ: Ruller opp ungt ransmiljø
- Maktesløs
- Hjelpeapparatet har en utfordring ved å finne de riktige grepene i forhold til disse ungdommene. I sommer utkrystalliserte dette seg ganske greit og tydelig, for å si det sånn, påpeker Skovly, med sommerens mange forbrytelser friskt i minne.
Han mener det med dagens system er svært vanskelig å kunne forhidre ungdomskriminaliteten.
- Jeg mener at barn i utgangspunktet ikke skal i fengsel, men når det går så langt som nå, at det offentlige ikke klarer å ivareta omsorgen og hindre at de begår nye lovbrudd, så har vi ikke så mange andre grep i verktøykassen, erkjenner Skovly.
- Mer tvang
I sommer satt fire av de rundt ti ungdommene fra det belastede miljøet i politiets varetekt. I denne perioden sank kriminaliteten merkbart.
- Vi ønsker at rettighetsforskriftene bør tilpasses dagens virkelighet, slik at institusjoner og statlige barnevern har mulighet til å bruke mer tvang overfor denne gruppa. At det er mulighet for å holde på de i større grad enn nå, mener Skovly.
- Mener du å låse de inne?
- En behøver ikke nødvendigvis tenke at de skal låses inne. En kan tenke i større grad på muligheten for å ta de med på noe. Ta de med på en tur, ta de med på en hytte, jobbe med de over tid for å hjelpe de, foreslår politioverbetjenten.
Ruser seg på institusjonen
Politiet sitter med informasjon om at ungdommene ruser seg på institusjonene. Skovly mener tiltakene som eventuelt gjøres, må være av en slik karakter at ungdommene ikke får muligheten til dette.
Ifølge Skovly er flere av disse intsitusjonene er ikke i posisjon til å gjøre noen ting, fordi det er så mye rus inne i bildet.
Han mener rusaktiviteten må bort for at det i det hele tatt skal kunne være mulig å kunne gjøre noe som helst med ungdommene.
- Når det, desverre, har vært snakk om varetekt, har de som har jobbet med dem i fengselet klart å komme i en litt bedre posisjon til å få i gang samtaler. En kunne ønske at barnevernstjenesten hadde den muligheten, sier Skovly.
