Det har gått tre månader sidan den storstila redningsaksjonen på Eimind.
Hjorten, ein 14-taggar, vikla seg inn i gjerdet då han skulle forsyne seg frå dei inngjerda rundballane på garden.
- LES OGSÅ: Her kunne hjorten endt sine dagar
– Frå eit håplaust utgangspunkt, så vart dette ein topp dag, sa Arne Kjetil Steinsland etter bergingsaksjonen i mars.
– Frykta det verste
Lite visste dei at det skulle gå månader før dei fekk svar på om bergingsaksjonen vart så vellukka som dei hadde håpa på.
For etter at hjorten var merkt og fekk springe til skogs, gjekk det så lang tid til dei såg den att, at dei frykta det verste.
(Artikkelen held fram under videoen)
– Eg såg jo etter den heile tida, og alle dei andre hjortane som var her på same tid kom tilbake. Men ikkje denne. Veldig mange lurte på korleis det gjekk med dyret, men eg måtte berre skuffe dei, fortel Steinsland.
– Kom stor i augo
– Til og med dei som veit mykje om hjort var byrja å bli uroa, held han fram og vedgår at også han sjølv var byrja å frykte at hjorten ikkje takla påkjenninga.
Etter to månader kom ein av naboane springande.
– Han var stor i augo. Då hadde han sett hjorten. Det var betryggande å få stadfesta at innsatsen ikkje var bortkasta, seier Steinsland.
Kjem stadig vekk
– Du er sikker på at det er den?
– Jada. Det går ikkje an å ta feil. Det kvite merke vi festa på viser på lang avstand. Vi har berre merka eit par hodyr med gule merke her ute, så det er ikkje tvil.
Då hjorten omsider dukka opp att i byrjinga av mai, hadde den felt horna. No er desse byrja å vekse ut att. Sidan hjorten dukka opp att første gong, har den halde fram med å vitje bonden på Eimind.
(Artikkelen held fram under biletet)
«Brent hjort skyr ilden»?
– Trur du det er med hjorten som i ordtaket «brent barn skyr ilden»?
– Det er mest så eg trur at det er opplevinga som gjorde at han trekte seg vekk. No er eg berre spent på om han slår seg til ro igjen. Men no nyt han i alle fall livet og legg på seg.
Men om det er rundballar hjorten er på jakt etter, så er dei brukt opp for lenge sidan. Dessutan, i motsetnad til i vinter er det mykje godt gras både på innmark og utmark.
– Det kan jo vere at han spankulerer rundt her og lurer på når vi skal lage nye, avsluttar Steinsland.