NRK Meny
Normal

Utøvere som fikk sitt gjennombrudd på 1980-tallet

Nå var det også noen utøvere som hadde bygget seg opp som musikere i 1960 og 1970-årene som skulle få sitt kommersielle gjennombrudd uten å ty til kommersialismen.

SPAIN-ENTERTAINMENT/

Pat Metheny

Foto: VINCENT WEST / Reuters

Marsalis-brødrene

Wynton Marsalis

Wynton Marsalis

Foto: Wikipedia

Brødreparet Branford Marsalis og Wynton Marsalis fra New Orleans og gjorde stor suksess i New York på 1970-tallet der de blant annet spilte med Art Blakey´s Jazz Messengers. De hadde en virtuos teknikk kombinert med en sjeldent god forståelse for improvisasjon. De kunne også spille like bra i de fleste sjangre på grunn av sin musikalske bakgrunn fra New Orleans. De spilte inn flere plater som fikk strålende mottakelser. Wynton Marsalis har også blitt kjent for sitt engasjement for å bevare den tidlige jazzen og har skapt debatt etter sine uttalelser om moderne jazz. Branford Marsalis har også hatt stor kommersiell suksess sammen med Miles Davis og den britiske popartisten Sting. Her er et spor fra en av de mest progressive platene til Wynton Marsalis i en periode jazzverdenen utpekte ham til å bli den neste Miles Davis.

Pat Metheny

Pat Metheny

Pat Metheny

Foto: M. L. Nappi / Wikipedia

Gitaristen Pat Metheny fikk stor kommersiell suksess i 1980-årene med sin musikk som blander jazz med amerikansk roots og folk-inspirert musikk. Han debuterte i 1976 med platen Bright Size Life der det kom tydelig frem at han var en eksepsjonelt begavet gitarist med en sjelden melodisk sans. Den kommersielle suksessen kom da han etablerte Pat Metheny Group med pianisten Lyle Mays.

Blant gitaristene var, foruten Metheny, Mike Stern, Bill Frisell og John Scofield som noen av de mest sentrale. Både Stern og Scofield samarbeidet med Miles Davis i 1980-årene og har hatt stor suksess som soloartister frem til i dag. Ellers kan vi nevne bluesgitaristen Scott Henderson som grunnla fusionbandet Tribal Tech sammen med bassist Gary Willis i 1984 og den franske virtuosen Bireli Lagrene, som er sterkt influert av Django Reinhardt.

Michael Brecker

Michael Brecker

Michael Brecker

Foto: Major Danby / Wikipedia

Saksofonisten Michael Brecker startet Brecker Brothers i 1975 sammen med sin bror, trompetisten Randy Brecker. Bandet spilte en fusion mellom jazz og rock, fikk stor suksess og etablerte brødrene som de fremste sessionmusikerne i New York. Deres mest kjente låt heter Skunk Funk:

Michael Brecker fikk også en suksessfull solokarriere med mange utgivelser som etablerte ham som den mest innflytelsesrike saksofonisten etter John Coltrane.

Blant de andre kjente saksofonistene dette tiåret finner vi Steve Grossmann, Dave Liebmann og Bob Berg, som alle spilte med Miles Davis.

Pianister

Chick Corea Elektric Band

Chick Corea Elektric Band

Foto: Jesse Merz / Wikipedia

Keith Jarrett, Chick Corea og Herbie Hancock var fortsatt toneangivende. Chick Corea grunnla sitt Chick Corea Elektric Band, der han spilte synthbasert fusion, mens Herbie Hancock fikk suksess med Future Shock, som senere influerte hiphopen. Keith Jarrett fokuserte på akustisk jazz og fikk stor suksess med sine trioinnspillinger og solokonserter på ECM, som førte ham inn i konsertsaler over hele verden. Den franske pianisten Michel Petrucciani skulle også få sitt gjennombrudd.

Trommeslagere

Steve Gadd

Steve Gadd

Foto: Steve Gadd / Wikipedia

Tre av de store trommeslagerne dette tiåret var blant annet Jack DeJohnette, Peter Erskine og Steve Gadd. Sistnevnte har vært en av de mest benyttede session – trommeslagerne i moderne tid og har spilt med alt fra Simon and Garfunkel og James Taylor til Chick Corea og Al DiMeola. Peter Erskine spilte med Stan Kenton og Joni Mitchell, men er mest kjent for sitt bidrag i Weather Report. Jack DeJohnette ble for alvor kjent gjennom sitt samarbeid med Miles Davis på 1970-tallet, mens han siden 1985 har vært medlem av den mest suksessfulle «Standards» trioen med Keith Jarrett og Gary Peacock. 1980-tallet var også tiåret for de store virtuosene og fremst i rekken var kanskje Dave Weckl, som for alvor ble kjent gjennom sitt samarbeid med Chick Corea i hans Elektric Band.

Bassister

Marcus Miller

Marcus Miller

Foto: Bengt Nyman / Wikipedia

Bassistene som hadde etablert seg i 1970-årene, blant annet britiske Dave Holland og tsjekkiske Miroslav Vitous, fortsatte å bygge karrierene sine inn i 1980-årene. Begge hadde vært med på utviklingen av den elektriske fusionmusikken i 1970-årene. Holland var med Miles Davis på Bitches Brew, mens Miroslav Vitous blant annet var med i første utgaven av Weather Report. Nå var scenen satt for to virtuoser på litt ulike felt, John Pattitucci og Marcus Miller. Pattitucci ble for alvor kjent gjennom Chick Coreas Elektric Band i tillegg til noen halsbrekkende soloutgivelser. Multi-instrumentalisten Marcus Miller var med Miles Davis mot slutten og er kanskje mest kjent for sin bruk av den såkalte «slap» teknikken på bass.

Latin Amerika

Chucho Valdez

Chucho Valdez

Foto: Bunks / Wikipedia

På 1970-tallet kom det også en bølge av musikere fra Latin Amerika og spesielt fra Cuba og Den dominikanske republikk. Bandet «Irakere» fra Cuba ble oppdaget av Dizzy Gillespie og tatt med til USA for å turnere. Bandet var viktig for musikerne, som så på det som en mulighet til å forlate landet, der de levde under Fidel Castros strenge kommunistiske regime. Trompetisten Arturo Sandoval, saksofonisten Paquito DeRiviera og pianisten Chucho Valdéz var alle eksepsjonelt begavet og representanter for den Afro-Cubanske Jazzen, en stilart som var nokså eksotisk for amerikanerne. Disse fikk alle en oppsving på karrierene sine i 1980-årene og reiste over hele verden. Pianisten Michel Camilo fra Den dominikanske republikk brøt også gjennom i dette tiåret med sin energiske, virtuose og humørfylte salsamusikk.

Her kan du løse noen oppgaver fra artikkelen du nettopp har lest.